Hei

[Anonym bruker]

Er over ett år siden jeg var her sist. Jeg har hatt ett tungt år og jeg må få ut litt følelser:) For litt over ett år siden var jeg her hver dag. Fant plutselig ut at jeg var gravid og det var langt i fra planlagt. Av alle ting hadde spiralen detti ut og jeg var gravid.Dette kom uventet og u-planlagt. Etter litt tilvenning begynnte jeg å glede meg veldig:) Hadde egentlig ikke ønske om noen flere barn da jeg har to fra før og min samboer oxo har det. Men selv om omstendigehetene var som de var så ønsket jeg meg veldig dette barnet. Jeg fikk en spontanabort i uke 11,5. Det var veldig tungt for meg siden jeg hadde begynt å glede meg slik. Jeg visste fra før jeg ble gravid at min samboer ikke ønsket flere barn. Men det ble alikevel ett sjokk for meg at han ville steriliseres par uker etter spontanaborten min. Plutselig ønsket jeg meg fler barn. Prøvde på veldig mange måter å få han til å endre på tanken uten å lyktes. Nå er det snart ett år siden han steriliserte seg og jeg sliter fortsatt. Jeg tenker ofte på hvordan det kunne vært. Vi kunne hatt et barn på ett halvt år. Det stikker i hele meg når jeg tenker på det.Hver gang jeg er alene tenker jeg på det. Føler selv jeg har skikkelig vondt. Jeg er lei av å ha det slik å¨håper at jeg snart kan tenke i andre bane. Jeg skal kose meg masse med de fire jeg/ vi har tilsammen å håpe at det en dag ordner seg ))

[Anonym bruker]

Så synd at du mistet, og så synd at han ikke vil ha flere...fokuser på det fine dere har med de barna som er der, og legg håpet bak deg. han er faktisk sterilisert...det er vel definitivt! Ønsker deg et godt liv - husk du HAR barn!