Er ikke organdonasjon ok?

[Gjest]

Jeg har inntrykk av at veldig mange mener det. Hvorfor er det da slik at det ikke eksisterer noen database over hvem som har gitt sitt samtykke til organdonasjon?

 

Selv synes jeg det er dumt at de etterlatte skal måtte ta stilling til et slikt spørsmål midt oppi sorgen, særlig hvis den avdøde allerede har tatt stilling til spørsmålet selv synes jeg.

 

(og ja, jeg burde finne meg noe bedre å bruke fredagskveldene på enn å gruble over ting)

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Helt enig med deg, og da er det jo så lett å registrere seg som organdonor og

[Gjest Detverkeribakhodet]

skjønner hva du mener, men hvis den avdøde har gitt beskjed til sine nærmeste trenger jo ikke de pårørende å ta stilling til spørsmålet, men bare bekrefte eller avkrefte...

 

[Blind Gudinne]

Du får tak i sånne organsdonasjons-kort på apoteket bla. Der fyller du bare ut navnet ditt, og navn og tlfnr på nærmeste pårørende. Dette er ett kort du har i lommeboka. De pårørende slipper dermed å måtte ta ett synspunkt.

Ellers må man bare ta opp samtalen med familie og venner at SÅNN er det bare!

 

Har ett selv- her er det bare å forsyne seg av det de måtte trenge "hvisomattedersomatte"..... Jeg har ikke bruk for det når jeg har lukket øynene for godt ihvertfall!

 

Men jeg er enig. Det skulle vært en database over dette.... om det feks sto på førerkortet om man var donor eller ikke.

[fjollefrua]

dillemmaet kommer når den avdøde har sagt ok for donasjon, men når den personen da går bort og pårørende sitter der så er ofte tanken på donasjon grusomt og de sier derfor nei, på tross av avdødes ønske.

Det skulle vært registrert i førerkort databasen om avdøde er donor eller ikke. Enkelt og greit å sjekke opp. (bortsett fra de som ikke har lappen da seff)

 

Noe som er et enda større spørsmål, er hvorfor ingen ønsker å donere legemet til forskning.

Vi donerte pappa når han døde, og alle rundt oss fikk haka ned på knærne. Det varjo helt grusom at han skulle "parteres" opp og forskes på.

Hvorfor det? Hvis det kan komme noen andre til nytte så ser jeg ingen grunn til at han ikke kunne gjøre nytte for seg også etter at han var død.

Hjertet hans stoppet bare, og han hadde KOLS, røyket i 50 år, hadde engelske syken når han var ung gutt, brukket ryggen på tre steder.

Selvfølgelig er det lærerikt å undersøke et slikt lik for de som utdanner seg.

Hvordan kan legestudenter lære seg hvordan ting fungerer hvis folk ikke donerer?

 

[Gjest]

Ikke sant? Jeg er irritert over at jeg ikke kan bestemme selv hva som skal skje med min kropp den dagen jeg dør. Donorkortet man har i dag er ikke juridisk bindende. Slik jeg kjenner min mann vet jeg at han ikke vil være i stand til å reflektere over spørsmål vedrørende donasjon for eksempel hvis jeg dør uventet i en ulykke - selv om jeg har sagt at jeg synes det er ok! Og sånn tror jeg det er for mange. Dessuten må det være forferdelig å "plage" de etterlatte med spørsmålet når de helst vil sørge i fred.

[PAVEEL]

ENIG!

 

jeg har også donasjonskort i lommeboka

[Gjest]

Det burde egentlig vært som med reklame - det kommer så lenge du IKKE reserverer deg. Organene skulle blitt tatt dersom du IKKE har meldt fra at de ikke får lov.

 

Organdonasjon er noe jeg brenner for! Det er så utrolig viktig!

Tenk på så mange liv som kan reddes.

[Ranveig R]

Einig med deg at det BURDE jo vere ein sjølv som avgjorde dette med organdonasjon. Kvifor skal dei etterlatte måtte gruble på dette når ein sjølv har bestemt seg?

 

Og tenk kor mange menneske kunne ha vore redda om ikkje pårørande "ombestemte den avdøde".

 

Eg er heilt klart for å donere vekk mine eigne organ. Eg håpar inderleg og over alt i verda at eg aldri treng å ta stilling til om mine barn sine organ skal donerast bort om noko skulle skje, det hadde blitt veldig vanskeleg.

[Brillefint - Jadda!]

Jeg har snakket med foreldrene mine om organdonasjon og de ble veldig opprørte. Tror tanken på at jeg kan dø fra dem ble for tung, og de mente at påkjenningen med organdonasjon ble for stor for dem. Deres meninger betyr mye for meg, så jeg vet sannelig ikke jeg...

 

Livssyn spiller mye inn.

 

Jeg tror jo at når man er kommet i torva, så er thats it. Vi har ikke bruk for organene våre etter døden, dermed skulle gjerne hele familien vært på organdonasjonlista. Tenk om vi kunne reddet liv!

[Gjest Sekretøsa]

I USA har de vel dette på førerkortet? Kan de ikke har det her i landet også da?

[Gjest]

Jo, jeg mener jo ikke at alle må være donorer, men jeg tenker på at det burde være en avgjørelse man tar når man er frisk og rask og ferdig med det. Ikke noe sørgende mennesker skal måtte ta stilling til.