Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #1 Skrevet 25. september 2009 Kjenner det freser i toppen! Her er jeg i mammaperm, og har størstedelen av ansvaret på barnet vårt. Han gjør akkurat som han vil. Om han vil reise til Oslo, så reiser han til Oslo. Han spør ikke meg om det er greit at han reiser en gang! Om jeg skal ut en tur med noen venninner så må jeg si ifra i gooood tid, og har han glemt det, ja da kan jeg bare droppe å gå ut, for planene hans kommer laaaaangt foran mine! JEEEES, tror jeg klikker i vinkel snart! Nytter ikke å si noe heller, for han har alltid et svar på det jeg sier, enten det, eller så kommer han med et: "om" eller "men"... Han er jo svært så oppegående til vanlig, men tydeligvis ikke som pappa! Og han har ikke gutten vår, neida, for han sitter barnevakt! Nemlig! Det var dråpen før jeg spurde han om hvor mye han tok for å sitte noen timer...
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #2 Skrevet 25. september 2009 Anbefaler at dere begynner i terapi før dette utvikler seg videre og det blir brudd. Har selv opplevd at en ellers fornuftig mann ikke egna seg i det hele tatt som pappa. Bare ta kontakt med familievernkontoret, de har gratis rådgivning.
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #3 Skrevet 25. september 2009 Pump opp et lager med morsmelk, pakk bagen, stå klar når han kommer hjem og si søtt: Hei elskling! Drar til Oslo en tur, jeg. Kos dere!
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #4 Skrevet 25. september 2009 Det kunne ikke falt meg inn å være sammen med en slik ubrukelig mann! Skjønner ikke at folk får barn med slike.... Hadde pakket tingene og flyttet!
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #5 Skrevet 25. september 2009 Hehe, ja, det frister veldig å bare gå og etterlate han med mini noen ganger. Men så tenker jeg; "Hmmmm, hvordan skal det gå med lille gutten min da?" Tviler litt på hans egenskaper når han ikke tilbringer så mye tid med minsten. Så jeg får vel prøve å sette meg ned enda en gang, og forklare han atter igjen hva jeg syns og mener. Vet hva han syns om meg i alle fall, nemlig at jeg er hormonell! Jeg er veldig heldig og har en snill mamma som hjelper meg en del da. Hun sier at hun kan ha mini, det hun ikke forstår er at jeg vil at HAN skal ha han litt òg. De få gangene jeg har spurd han om ikke han kan ha gutten vår har han som regel spurd meg om ikke jeg heller kan kjøre han ned til mormoren sin (!). Om ikke det synker inn hos han snart så pakker jeg sekken og flytter hjem til mamma en stund. Så kan han bare sitte her å tenke å "tenke seg litt om"! Kanskje han da skjønner alvoret i det.
Gutta er ute og puppene henger Skrevet 25. september 2009 #6 Skrevet 25. september 2009 Hvordan er han med sønnen sin når han er hjeme da? Tar han ikke ansvar i det hele tatt som feks og mate han, skifte bleier, bade ol?? Visst ikke er det jammen meg på tide at han lærer seg det. Vi er i slutten av 2009 og det gjør meg forbanna at voksne mannfolk ikke "takler" og skifte bleier eller i det hele tatt ta ansvar for sine egne barn utover det økonomiske. Hva skjer når du skal ut i jobb igjen da??? På tide at denne "guttungen" du bor med tar seg kraftig i sammen og oppfører seg som en voksen mann. Så neste gang han tar turen til oslo så si at greit det, men neste helg så skal jeg til oslo eller en eller anne plass..Og hvis han nekter så bare be han sette bagen sin ned og bli hjemme!!!!
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #7 Skrevet 25. september 2009 Han kommer hjem fra jobb i fire tiden, da hilser han på sønnen sin også bærer det rett bort til pc'en, og der blir han sittende. Jeg må spør han om ikke han kan leke litt med sønnen sin. Jeg har jo respekt for at han er sliten etter jobb, men jeg er jaggu sliten jeg og etter en dag hjemme med mini! Men det forstår han så absolutt ikke, han tror at det er avslappende å være hjemme. Han skulle nå bare prøvd seg en uke så hadde vi nok sett det! Joda, han bytter bleier, men det er alt. Jeg bader og vasker, mater, vasker flasker o.l. Ikke tar han ansvar for han økonomisk heller. Vi har en "avtale". Om jeg står for alt økonomisk til barnet så skal jeg slippe å betale husleige. Vet det høres dumt ut, men da slipper jeg å føle noe skyld til han, for jeg er slik en "independent woman". Problemet mitt er vel at jeg lar det gå litt for langt, og når jeg skal si det så begynner jeg som regel å felle noen tårer av ren frustrasjon. Også er han så flink til å vri og vende på det jeg sier at jeg ofte glemmer ut poenget og meningen med det jeg har sagt. Vil jo at dette skal fungere, både for meg selv og sønnen min sin del. Han tok faktisk med seg gutten til foreldra sine i dag, etter litt tvang. Og leggetid var klokka syv. Nårtid var han hjemme med han? nesten ÅTTE! Og da var gutten MIN skam trøtt, for han er veldig rutinert. Han sutret og var helt rød på øynene. Og da hadde jeg ringt han litt over syv og spurd nårtid han kom hjem, og han sa "snart". Jada, merket jo det! -Respekt for leggetid? NEI! For han hadde nemlig lest en plass at det var ikke viktig nårtid barnet la seg, det som gjaldt var stå-opp-rutinene. Tulling! Kan noen komme her å riste litt i han, eller i meg? UFF! Ble veeeldig mye klaging! Takk for sympati jenter... Selv om det eeeegentlig ikke er så veldig synd i meg!
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #8 Skrevet 25. september 2009 Det er bare å innse det: En mann kan aldri bli en kvinne. En far kan aldri bli en mor. Fedre blir aldri som oss mødre for barna våre. Aldri!
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #9 Skrevet 25. september 2009 Skal ikke din mann ha sine fem/ti uker med pappapermisjon? Eller tok han ut den mens du hadde "ferie" kanskje?
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #10 Skrevet 25. september 2009 Jo, da skal vi på ferie til utlandet. Det dekker 4 av de 6 ukene. Blir ikke mer ansvarsfordelig av det, det blir mer ansvar på meg det...
AndreVonDrei Skrevet 25. september 2009 #11 Skrevet 25. september 2009 http://www.bufetat.no Familievernkontoret er gratis og tilbyr veiledning og samtaler i alle varianter. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #12 Skrevet 25. september 2009 Sitter han virkelig barnevakt på gutten deres? Da hadde jeg kjøpt meg ny, større sofa. Eller bedt han sitte på gulvet...
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #13 Skrevet 25. september 2009 Feiler det deg da? Mislykket forsøk på å være morsom...
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #14 Skrevet 26. september 2009 det jeg tenkte: du er faktisk alenemor i et forhold. be han i det minste betale barnebidrag! og husleie mens dere er sammen? for en dust..han der er ikke riktig rett. når var det du egentlig var heldig? mannen min er så snill og leker med barna, mater, koker flasker, bytter bleie, dusjer, steller.. har jeg hatt våkenatt tar han barna når han kommer hjem fra jobb, så sover jeg til han skal legge seg. er jeg trøtt så kan jeg legge meg noen timer på ettermiddagen. eneste jeg har å klage på, er at han ikke er noe særlig med å gå ut en tur med barna, men der drar vi sammen eller jeg alene med eldstemann. detter var ikke for å få deg til å føle deg dårlig HI, men detter er et eksempel på en far som tar ansvar for barna. klart, han er ikke supermann - men han prøver i det minste og er oppriktig interessert i barna våre. du må nesten ta et oppgjør. det er jo ditt liv, og det er mye hygge og energi som går tapt når man er i et forhold som har tatt litt av :/ høres ut som om mannen din har "nok med seg selv".
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #15 Skrevet 26. september 2009 Syntes det var morsomt jeg, hele tråden er en vits. HI, Kjøp deg en ryggrad. Forklaring,ikke unskylding; Veldig mange menn ser babyen som en forlenget del av kvinnen og ser derfor ingen grunn til hverken å avlaste kvinnen eller ta seg av babyen. Det retter seg ofte når barnet er rundt et par år.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #16 Skrevet 26. september 2009 Hei! Mannen min var også sånn. Trodde han skulle bli en fantastisk pappa, hadde vært sammen leeeenge før vi fikk barn, og jeg var skikkelig lei meg når jeg så at det ikke fungerte. De første 6 mnd gjorde han ting med babyen av plikt, nesten alltid på oppfordring fra meg. Jeg grein, og han dro på jobb. Helt til vi pratet sammen. Han følte at alt han gjorde kunne jeg gjøre bedre. Han var redd for å gjøre noe feil, for at babyen ikke skulle ha det så bra som mulig. Han var usikker og redd rett og slett. Jeg kunne flyttet fra denne "sveklingen" av en mann. Istedet ble jeg, og jobbet med problemene. Ga han skryt og oppmuntring når han gjorde noe, og pushet ikke. Menn kan også få fødselsdeppresjon. I dag, fire år senere, er han verdens beste pappa. Han prioriterer sønnen sin (og meg) foran alt annet, han leser, leker, går tur, står opp (hver eneste!) morgen, han bader, synger lager middag og alt. Han er faktisk flinkere en meg, 110% dedikert. Det er håp!
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #17 Skrevet 26. september 2009 Er det ikke sånn vi damer svarer når noen spør hvor mannen er? Han er hjemme, han er barnevakt i dag!
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #18 Skrevet 26. september 2009 jeg bruker ikke å si at mannen sitter barnevakt - men at han er hjemme med barna.
Gutta er ute og puppene henger Skrevet 26. september 2009 #19 Skrevet 26. september 2009 Hi du er den eneste som kan forandre hverdagene deres... samboeren din kommer nok ikke til og gjøre en dritt med mindre han får seg en skikkelig oppvekker. Så lenge du finner deg i og ha all ansvar for ungen ink det økonomiske så har samboeren din det helt perfekte liv: en familie han ikke trenger og ta noe anvar for i det hele tatt, for han vet jo at DU ordner opp... Nei, gi denne mannen en kraftig tankevekker. Enten du reiser bort en tid med eller uten ungen. Og gi han beskjed i klartekst at dette finner du deg ikke i lenger. Enten så stiller han opp for deg og barnet eller så er det slutt!!!
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #20 Skrevet 26. september 2009 Du slipper å betale husleie? Her går alarmen hos meg!!! Det betyr at han eier huset/leiligheten og du ingenting. Våkn opp jenta! Ikke vær så dum og går i samme fella som så mange før deg. Han opparbeider formue i form av eiendom og du tar de daglige utgiftene som ikke er verdt noenting. Spist er spist. Kom deg ut av dette!
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #21 Skrevet 26. september 2009 Jeg forstår ikke valget med å ta felles ferie under pappapermisjonen; Pappapermisjonen er et utmerket tidspunkt for en far å (videre) utvikle et selvstending tilknytningsforhold til sitt barn- og ikke minst en god anledning for far å komme mellom symbiosen mor/ barn. En ikke- likestilt far og manne-mann vil aldri ta det ansvaret du forventer av han uten at han får plassen- og anlendingene til det. idiotisk prioritering høres det ut som Pass deg så du ikke blir både småbitter og havner i offerrollen/ martyrrollen.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #22 Skrevet 26. september 2009 Som noen over sier, dette må dere snakke (gjerne med hjelp), for slik går det ikke ann å leve når man tross alt er i et parforhold. Ordlegginga med å si at man er barnevakt er sikkert sleivete, men sikkert bare en måte å uttrykke seg.
Anonym bruker Skrevet 27. september 2009 #23 Skrevet 27. september 2009 ... stakkar deg.... litt ris til egen bak eller?
Anonym bruker Skrevet 27. september 2009 #24 Skrevet 27. september 2009 Dere burde søke hjelp nå med en gang!! dersom dette ikke fungerer, tror jeg du får det bedre uten ham!! Dere er to om å være foreldre, så da får han søren meg ta det ansvaret det fører med seg også!! han høres ikke voksen nok ut til dette ansvaret.. Minner meg mest om en tenåring som gjør hva han vil og reiser dit han vil når som helst!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå