Hva syntes dere om dette?

[maizi]

Det begnner å nærme seg termindato for meg, bare noen uker igjen. Mannen min ønsker å reise vekk når jeg er 37+6 og være borte to dager. Jeg skjønner jo at denne turen er viktg for han, men er litt usikker på om jeg skal la han dra. Har en to åring hjemme som jeg da må ha alene hele helgen. Er i forløpig fin form, men mye trøtt da jeg sover dårlig.....

Han vil være 4 timer unna med bil, men sannsynligvis ikke i kjørbar tilstand da...

 

Hva vill dere ha gjort?

[Kongeørna]

Hmm, tror ikke jeg ville sagt noe på det. Mannen min reiser en uke utenlands om noen dager, men som han sier, han er egentlig bare to timer unna - med fly.

Uansett har vi store unger fra før som ikke er slitsomme for en gravid mor, heller til god hjelp. De er 13 og 15.

 

Kan du ikke alliere deg med noen andre om du skulle trenge hjelp? Eller om han kanskje kunne ordnet barnevakt for toåringen hele helgen, en bestemor eller en tante? Det hadde kanskje vært det lureste, sånn sett.

 

Jaja, det var da noen tanker herfra

[BarnNr.4 :)]

Hei:) Jeg tror jeg bare hadde sendt han avgårde jeg:)

Om han ikke kan kjøre selv så er det alltids mulig å komme seg hjem på en annen måte. Jeg er selv hjemme med en 2 åring, og jeg er plaget med både kvalme og bekkensmerter, men vi greier oss veldig fint vi asså Når kvelden er kommer så har jeg all tid for meg selv og kan gjøre det jeg vil, så jeg synest ikke synd på meg selv Jeg har 2 uke igjen til termin. Dette her greier du

[tiddeldiii]

Jeg synes det er svært lite hensynsfult og omtenksomt av mannen din å reise bort da.. jeg hadde blitt skikkelig sur hvis samboeren min hadde villet gjort det.

[Jahoo]

Jeg har sagt at de to siste ukene før termin er det stopp med drikking. Det er helt ok for hans del. Tror ikke jeg ville han skulle reiset bort, men nå er jeg første gangsfødende da.. Det kan faktisk skje når som helst fremover!

[lykkemagen- endelig mamma!]

Det skulle ha vært en ekstremt viktig tur for at jeg skulle ha gått med på det der. 37 + 6- da er det jo helt normalt om fødselen starter. 4 timer unna, ok- men jeg har ikke tenkt å komme meg på sykehuset og gå hjemme med rier aleine. Og ikke kjørbar? Nei, nei. Mannen min er helt enig i at han ikke skal drikke etter uke 36 er begynt. Både for å kunne være der for meg om noe skulle skje, men også for hans egen del. Tror ikke det er noe særlig å være full/brisen/bakfull/lukte alkohol under fødselen. Ja, det er lite sannsynlig at det skjer i uke 36- men det skjer jo for noen.

 

Du har bært hans barn i 37 uker og 6 dager. Du har nok måtte gi avkall på både helgeturer og privilegiet å ikke være kjørbar mer enn en gang. Det er ikke mye forlangt at han gjør det samme- ikke for at du skal være slem, eller ta igjen eller fordi "nå er det hans tur", men fordi du trenger ham, ikke er komfortabel med at han reiser fra deg så nærme fødselen og fordi det tross alt- sammenlignet med hva du har vært gjennom (og skal gjennom)- ikke er så mye å be om. Helt greit der den gravide syns det er greit (slik flere gir uttrykk for), men så lenge du ikke syns det er helt greit at han drar, så burde han bli hjemme.

 

Sikkert mange som er uenige, men jeg mener at høygravide kvinner kan forvente såpass av sine menn (at de er der når vi føler vi trenger dem, og at de er edru).

[Mikkemafian]

Jeg hadde bedt ham pent om å være hjemme. Har selv en toåring, og det er veldig tungt å ha ansvaret for henne en hel dag nå. Og drikke når det er to uker til termin er ikke spesielt lurt...

Min mann jakter, og jakten starter til helgen.Jeg gruer meg til å være hjemme alene med lilltrilletralle hele dagen. Men han er tilgjengelig på telefon og er ikke så veldig langt unna.

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Jeg hadde latt mannen min dra jeg.. Hvorfor ikke unne han denne turen? Greit vi har gitt avkall på masse mens vi har gått gravid, men dette visste vi jo at vi måtte da vi ble det. Så blir litt feil å si det på den måten også. Det er bare snakk om 2 dager.

 

Da hadde jeg heller funnet en barnevakt til 2 åringen, så hadde jeg hatt hele helgen alene til å slappe av på og gjøre ting jeg ville ha gjort. Tror det er viktig å få muligheten til å få gjort sånne ting før babyen kommer, da det ikke er rom for så mye fritid når babyen er nyfødt.

[Expat]

Min egen har reist bort - for jobb. For morro hadde ikke kommet på TALE!

[3 blå]

Jeg hadde ikke vært veldig glad for det hvis min mann hadde reist bort så tett oppi termin. Han hadde nok aldri reist heller, hvis det ikke var helt spesielt og nødvendig.

 

[lykkemagen- endelig mamma!]

Mannen visste vel også strengt tatt at før eller siden blir du høygravid, og at før eller siden må han prioritere sin gravide partner fremfor egne behov... Jeg mener ikke at "nå er det hans tur å gi avkall på ting", jeg mener at det nå er kommet dit hen i svangerskapet at han bør prioritere deg fremfor seg selv. Og sammenlignet med hva en gravid har vært gjennom, syns jeg det er så lite å be om...

 

Hvis den høygravide syns det er helt topp/helt greit med en aleinehelg, så er det jo ingen grunn til å nekte ham det. Som sagt- det er jo ikke for å være slem/ta igjen for alt det svangerskapet har påført oss. Men poenget mitt er at hvis du egentlig ikke syns det er greit, hvis du egentlig vil ha ham hjemme, så har du i mine øyne lov til å be ham om å bli hjemme.

 

Klart det er viktig å gjøre ting nå som blir vanskelig med en liten baby, men det er ikke sikkert 2 dager aleine er riktig for deg nå, og da syns jeg det veier tyngst.

[zoia/Adam/Theodor/Frida <3]

Hadde ikke latt min dra..

Men så har ikke mannen min tatt seg en fest engang under graviditeten...Å det har han valgt selv

[gutt06&09]

Hva med et herlig kompromiss! Han reiser, men holder seg kjørbar?

[Tigerpote]

Nix! Aldri i livet. Ikke fordi jeg ikke klarer meg selv et par dager, men fordi jeg da ville vært redd for at fødselen skulle starte uten ham her, og i verste fall at jeg skulle rekke å føde før han kom *grøsse*.

 

Mannen min reiste fra seg i sommer/på sensommeren, men vi er og var heldigvis enige om det:)

[Anne-mor har nå 2 søte jenter]

Min mann kunne ha reist på firmatur(2 dagers sos.arr. utenlands) samme dagen/helgen som da jeg gikk ut i svangerskapspermisjon. Han var selv inneforstått med at det ikke var aktuelt å reiseutenlands da. Han tryglet ikke om å få lov til å reise. Han har også stoppet å drikke alkohol, fødselen kan jo skje når som helst.

Vi har også et barn fra før, hun blir 2 år snart. Hun er snill og jeg har ingen svangerskapsplager, så om turen hadde vært på et annet tidspunkt kunne jeg fint hatt henne for meg selv.

Man vet aldri om når fødselen setter igang. Et par vi kjenner hadde termin likt med oss, og hun har født for lengst.

 

Som dere skjønner har jeg fremdeles ikke født. Men det er ingen fasit for når fødselen starter.

Jeg synes din mann bør holde seg hjemme, hvor han har ei høygravid kone og et barn fra før.

 

[hodeskulderkne]

Det er litt vittig, for det har vært SÅ tema blant så mange i min omgangskrets nå i det siste. Vi er mange som går og skal ha nå de nærmeste ukene og selv er jeg 37 + 4 i dag. Det er jo alltids noe som man vil ha med seg, både for en selv og for barnefar, både av jobb og moro. Selv har jeg hele tiden sagt at selv må bestemme hvordan han vil prioritere. Det har fungert veldig fint for oss, han har prioritert bort flere happenings av sosial karakter som typisk hvert år legges til vår "terminmåned". Det hadde sikkert vært annerledes om jeg følte meg veldig nedprioritert, men det har jeg altså til gode å føle.

De fleste som vi går sammen med sier bare "åh, såppass ja" når jeg sier at han må bestemme selv, så ser de på han og sier "du er jammen heldig". Så jeg skjønner at det nok at det kanskje heller er meg som er heldig da.

 

[Magisk babygull født 051009 <3]

Det som forundrer meg er at han faktisk vil reise bort... Han kan jo risikere å gå glipp av fødselen og første møtet med sitt andre barn.I tillegg setter han deg i en kinkig og vanskelig situasjon. Har dere snakket skikkelig gjennom dette? Er jo lite sannsynlig at det skal sette i gang akkurat mens han er bort, men muligheten for at detkan gjøre det, burde vel vekke ham?

Kan hende jeg er bortskjemt med en veldig ansvarsbevisst mann, men om han så måtte være borte en helg, så hadde han ihvertfall holdt seg edru. Da kan han jo faktisk rekke hjem hvis fødselen starter. Dere er jo to om dette her...

Håper at dere ordner opp. Lykke til!

[Lacey*har fått erta]

Noen over nevner at :"jaja, dere visste hva dere gikk til da dere ble gravide. La mannen reise!"

Men jeg tenker at mannen er da vel ikke så dum at han ikke visste at en graviditet fører til fødsel på slutten etter et visst antall uker?

Mannen kunne reist på utallige mange turer før i graviditeten og ikke plutselig nå, når du står på terskelen til å føde.

Jeg hadde nok klart å uttrykke min misnøye om min halvdel plutselig fant det for godt å reise på tur 4 timer unna når jeg var 37+ uker.. Og i tillegg skulle drikke....

Men det er meg i et nøtteskall da

[maizi]

Tusen takk for mange svar! Det har seg sånn at mannen min er veldig pliktoppfyllende. Han kommer rett fra jobb og tar sønnen vår helt til leggetid de dagene jeg ikke er i form. Det har han gjort hele svangerskapet uten å klage. Dette er er årlig guttetur med venner som kun treffes en gang i året. Han har ikke vært på byen en eneste gang etter jeg ble gravid, så jeg unner han virkelig denne turen. Problemet er bare at jeg syntes dt er litt vel nærme temin. Vi har lite el ingen barnevakt her vi bor, så om jeg skulle gå fødsel når han ikke er her så vet jeg ikke hvor jeg skulle gjort av sønnen vår. Fødte også veldig raskt sist, så om det blr det samme denne gangen vil han ikke rekke frem når han er fire timer unna. Men jeg tror jeg forkarer han nok en gang hva jeg mener også stoler jeg på at han selv tar det rette valget:) Han er tross alt fornuftig og oppegående:)

[Lacey*har fått erta]

Ja, regner med du er gift med en oppegående person, så han forstår nok det. Selvfølgelig dumt at du er så nær termin akkurat når den årlige gutteturen er, men som sagt før, så har han jo visst om dette en stund og kunne jo kanskje ha foreslått for gutta om de kunne gjort dette før. Ellers så er det jo faktisk sånn her i livet at man ikke kan få med seg alt heller. Noen ganger kommer det noe i veien

 

Lykke til!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg ville ikke syns det hadde vært greit om reiste avgårde, uansett om det var jobb eller moro, men så har han ikke lyst til å reise noen steder nå heller da.

4 timer med bil er i utgangspunktet ikke så ille, men hadde ikke følt meg helt fortrolig med det hvis han ikke ville være i kjørbar tilstand.

 

Ikke fordi jeg ikke ville unne han en reise, men ENN hvis fødselen skulle starte mens han var borte, selv om de fleste fødsler skjer 1 uke før eller etter termin. Og kanskje blir det en rask fødsel? Da ville jeg synes det var helt forferdelig om mannen skulle gå glipp av den, og det betyr utrolig mye for meg at han er tilstedet under fødselen.

Men vi er forskjellige alle sammen. Noen synes det er helt greit, andre syns ikke det. Akkurat nå som det er så nærme termin, så synes jeg det er ditt behov som skal komme først. Men du kjenner jo selv, hva som føles riktig for deg.

 

[Ise*]

Ikke for å skremme deg, men mannen til en venninne av meg reiste til Trondheim (vi bor på østlandet) da hun var i uke 38. Samme dag startet rier og fødsel, og venninne måtte kjøre henne på sykehuset.Heldigvis rakk han å komme frem slik at han rakk de siste timene, men da hadde hun vært "alene" i over 12 timer.. Tror ikke verken hun eller mannen hennes synes det var en klok avgjørelse at han dro i dag, og ville nok valgt annerledes om de kunne.

Uansett tror jeg man må spørre seg om det er verdt det...?? Selvfølgelig skal vi unne våre kjære både frihet og moro, men en fødsel er liksom det største (og vondeste...) man kan oppleve i livet, og da blir en fest fra eller til peanuts. Egentlig mener jeg at mannen din selv bør ha noen tanker om dette, for hva gjør han hvis du ringer midt på natten med rier?? Gutter på guttetur, hmmmm... jeg vet hvertfall at det er ikke alltid at jeg engang får tak i sambo når han er i "farta". Lykke til med avgjørelsen!!

[Tre små troll :)]

Jeg ville ikke godtatt at mannen min dro avgårde så tett på termin. Jeg har gitt klar beskjed om at fra uke 36/37 blir det ikke noe mer reising på ham. Jeg skjønner ikke helt poenget om at vi kvinner har visst at vi skal være gravide i 9 mnd... det har da ingenting med saken å gjøre. Det vet jo mannen også - vi var vel to om å ønske dette barnet? Selv om det er kvinnen som er gravid, er vel mannen ansvarlig

 

En annen side av saken er at jeg ikke skjønner at barnefaren selv ønsker å dra avgårde så tett på termin. Hvordan vil han føle seg dersom du begynner å føde mens han er 4 timers kjøretur unna og ikke i stand til å kjøre hjem? Jeg tror mannen min hadde blitt urtolig lei seg dersom han gikk glipp av fødselen! Nå spurte jeg faktisk akkurat mannen min hva han mente - for å få et mannlig innspill. Og da sa han selv at så sent ville han ikke reist bort og risikert å gå glipp av fødselen. Både av egoistiske hensyn fordi han vil oppleve barnet bli født, og av hensyn til meg som tross alt skal føde barnet og trenger hans støtte. Vi synes vel ingen av oss at det er verdt risikoen.

[Mamma-til-3-jenter]

Jeg hadde IKKE villet la ham dra. Om han hadde gått glipp av fødselen fordi han var på guttetur, så hadde jeg ALDRI i verden greid å tilgi ham...