Jeg er en DÅRLIG! mamma i kveld

[lavidaloca]

Sitter her med verdens dårligste samvittighet. Gutten på fire slutta med smokken for en uke siden (ja jeg vet:alt for seint!). Men han holder på så lenge for å sovne, ett par timer styrer han på hver kveld. Gråter, sier han ikke får sovne, opp av senga og roper på mamma eller pappa. Sovner ikke før i titiden, og får alt for lite søvn om natta. Dette fører igjen til en trøtt og grinete gutt på dagtid. Er veldig stolt selv over å ha slutta med smokken, sier han ikke savner den.

Men i kveld strakk dessverre ikke tålmodigheten min til! Pappa`n er borte i kveld så det er selvsagt han som det blir ropt på. Gutten er så sår, sier han er lei seg og vil til pappa. Jeg går inn, legger han i senga, brer dyna over han og sier natta. Går ut og hører han gråter, så er det samme regla om igjen og om igjen.......Sånn har vi holdt på i en uke nå. Jeg har hodepine og papirarbeid som skal være ferdig til i morgen, som jeg ikke har fått begynt med enda.

Til slutt klarte ikke jeg å telle til ti lengre, jeg kjente sinnet ta overhånd og eksplosjonen var uungåelig. Roper til gutten: NÅ LEGGER DU DEG Å SOVER! MAMMA ORKER IKKE MERE SUTRING! Og så går jeg ut av rommet, mens han ligger der å gråter:(( Etter en liten stund går jeg inn for å be om unnskyldning, men da har han sovnet. Jeg tørker vekk tårene hans mens jeg kjenner at mine kinn blir våte av tårer. Dumme mamma.

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Uff da... det er ikke noe deilig følelse å det der..

 

Men, det skjer de aller fleste mødre. Vi angrer på noe vi har sagt eller gjort, lunta er kort, vi klarer ikke telle til 10 så man så fint får beskjed om å gjøre.

Men vi er mennesker vi og..

Du får snakke litt med gutten din i morra, sett deg ned i hans høyde å si unnskyld for at mamma skrek til deg.

At du er glad i han og lover å ikke gjøre det igjen, men at mamma var litt sliten og trøtt.

 

Ikke tenk mer på dette nå - han har sikkert glemt det i morgen tidlig uansett

[solfrøken-♂♂♂]

Det der er helt normalt, noen ganger sprekker man bare og det sies at dette er en menneskelig reaksjon (selv om det ikke burde være lov å miste styringa sånn at man må rope/snakke høyt til ungene)

 

En ting som er ganske sikkert, dette har han glemt til i morgen, det er bare du som husker på det hvis du lar deg selv huske det=)

 

Si unnskyld til han, selv om han sover, det hjelper nok på mamma samvittigheten =))))))

 

God natt =)))

 

 

[Ranveig R]

Eg kjenner følelsen, har sjølv kome med eit (for) høgt "No ORKAR eg ikkje meir sutring!" nokre gongar.

 

Det er sjølvsagt ikkje greit å komme med slike utbrudd, men av og til blir tålmodigheten strekt for langt, det er grenser for kor mykje sutring ein kan tåle på ein gong - og mødre er og "berre menneske" som kan ha ein dårleg dag, vere sliten, ha hovudverk osv.

 

Eg ville snakka litt med han i morgon om det å vere sint (du treng ikkje grave fram det frå i kveld om han har gløymd det), men fortelle litt om at alle blir sinte av og til, mamma og pappa også, og at det viktige er å be om unnskyldning dersom ein har vore urimeleg.

 

Prøve å ikkje tenke meir på det i kveld (jada, eg veit det ikkje er lett), det hjelper ikkje for noko.