Nok et svigermor-innlegg.

[Anonym bruker]

De første 6 årene min mann og jeg var sammen var det ingen tvil om min svigermors negative følelser overfor meg. Følte jeg måtte svelge mange kameler og revurderte forholdet da det stormet som verst. Var derfor veldig spent da vi ble gravide med vårt første felles barn om hva slags farmor hun skulle bli og om jeg kom til å få henne enda mer opp i vranga.

 

Men da hennes første barnebarn kom til verden ble hun en helt ny dame!! Ikke bare er hun en fantastisk farmor som duller med ungen så mye hun kan. Hun har til og med begynt å like meg! Jeg er jo mor til hennes skjønne barnebarn. Var veldig spent på om hun kom til å bli en farmor som visste best og skulle bestemme i ett og alt og ikke minst komme med "gode råd", men hun har gjort alle frykter til skamme. Hun blander seg overhodet ikke i vår oppdragelse, skjemmer bort ungen etter alle kunstens regler med kos og klemmer, og fråtser vilt i alle butikker etter nydelige kjoler barnebarnet kan klees opp i. Og den dagen hun gir uttrykk for at hun vil passe jenta har jeg overhodet ingen problemer med å overlate ansvaret til henne.

 

Så hipp hurra for farmor. Måtte alle være så heldig å få en svigermor som henne!