Gå til innhold

Hva feiler det meg?!? Kropp og hode svikter kjennes det ut som!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet jo at jeg burde gå til legen med dette, og jeg har time neste uke, men akkurat nå er jeg så lei meg at jeg bare MÅ skrive. Kanskje noen kjenner igjen symptomene mine?

 

Vell, for det første er jeg ufattelig sliten! Jeg mener, konstant tømt for alt av energi! Til tider så sliten at bare det å se på et program på TV er et ORK! Jeg er en kjempe sossial person, og elsker å være med venner, ha besøk osv. Nå kan jeg til nød klare en liten time, før det går rundt i hode, jeg blir kvalm og dårlig. Kroppen blir slapp og jeg detter ut av samtalen.

Egentlig liker jeg både å være mamma, og å pusle rundt i huset. Det er kanskje det som gjorde at det randt litt over her, fordi mannen skulle ut å handle, borte max 30 min. Og jeg begynte bare å gråte av tanken på å ha lille-jenta på 1 år den tiden alene... Litt før ringte en veninde å lurte på om jeg ville ha besøk? Eh, nei.... influensa på gang her. Det er det jo ikke! Det bare ser så FORFERDELIG ut her at jeg ikke kan slippe noen inn!

 

En annen ting er at hodet følger litt med, som sagt mister jeg alt av konsentrasjon når det blir litt mye, også svikter kroppen! Jeg er ytrolig klomsette, ting faller ut av hendene mine! Det er helt sykt, kan sitte å spise f.eks.. Så bare DETTER gaffelen ut av hånda mi! Ordene krøller seg og.... noen ganger fordi tungen ikke klarer å følge med, jeg stammer ikke, bare rører ordene sammen i setningen sånt som: Nye klær til babyen ble ny baby til klærne! hehe, det høres jo morosomt ut faktisk... men dette skjer MANGE ganger i løpet av dagen! Ellers så kan jeg GLEMME hva ting heter. ENKLE ting...

F.eks Jeg må skifte den greia hennes: Jeg må skifte belia hennes.

 

Også er det kroppen igjen! Jeg har SÅ vondt! Gennerelt har jeg ubehagelige konstante smerter i hele kroppen. Innimellom, et parr ganger om dagen, eller fler kan det slå intenst til, i en arm, et ben osv... Da kan tårene sprute av ren smerte!

 

Nå er jeg jo bare deppa i tilegg, blir sur for det meste, gråter mye osv...

Det er nok bare pga alt det andre, for det er så tøfft å ha det sån... jeg mister litt evnen til å glede meg over livet, naturlig nok. Når livet i hovedsak handler om å ligge å halvsov/sove hele døgnet!

 

Nå sitter jeg bare å gråter! For jeg har så lyst å få livet mitt tilbake! Jeg vil NYTE høsten, gå turer og på lekeplassen med min datter... Nyte en kaffe sammen med kjæresten på kafè... Sånne helt enkle ting som skulle vert en selvfølge:(

 

Jeg er livredd for legetimen... jeg ser bare for meg en evig lang utredning, enten uten en diagnos, eller en forferdelig diagnose...

Fremtiden ser ikke lys ut, jeg er så redd for hva dette kan være....=(

 

Er det noen som kjenner igjen dette, eller gjør seg opp meninger om dette....

 

 

Jeg følte dette ble kjempe langt, for det tok meg faktisk min å skrive! Bare fordi jeg "mista" tråden hele tiden....

 

Takker for ALLE svar, hilsen en veldig trist mamma:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, det var trist å lese at du har det sånn.

En eller annen form for utmattelsessyndrom er min første tanke.

Har ingen erfaring med det, men det lille jeg har lest hadde vel mange av de samme symptomene som du beskriver.

I tillegg kunne det sikkert være greit å sjekke stoffskiftet ditt. Mange rare utfall av for lavt stoffskifte.

 

Ønsker deg masse lykke til hos legen. Fortell akkurat hvordan du har det. Kanskje du skulle skrevet ned alle symptomer, eller skrive ut innlegget ditt her inne slik at legen kan få et overblikk og du er godt forberedt.

Håper du finner ut av ting så fort som mulig.

 

Klem!

 

Skrevet

Har tenkt på utmatelsessyndrom jeg og, men er ikke det kronisk? Jeg trenger virkelig et lite håp om at dette kan fikses? For jeg orker ikke leve sån for resten av livet:(

 

HI

Skrevet

kom deg til legen og få tatt stoffskifteprøver.

det er nøyaktig sånn jeg hadde det før jeg ble satt på levaxin og i tiden fø jeg ble rett medisinert.

få demn til å ta:

TSH

fritt T3

fritt T4

anti-tpo

TRAS

 

jeg trodde også at jeg måtte leve med dete resten av livet. særlig etter jeg begynnte på levaxin og ting egentlig ikke bedret seg.

men jeg måtte ha høyt stoffskifte for å bli normal igjen, ikke bare ligge innenfor "normalverdiene".

 

lykke til håper du finner ut av det, uansett om det er lavt stoffskifte eller noe annet.

 

vil råde deg til å gå inne på Sonjas stoffskifteforum og thyreodeaforeningens hjemmeside.

der finner du masse nyttig info.

 

det tok over 2 år etter fødsel før jeg fikk diagnosen, moren min fikk den samtidig og fikk sannsynligvis sykdommen når hun fikk meg... 23 år på etterskudd aldså. ikke rart hun var dårlig hele oppveksten min :(

Skrevet

Ja, gå til legen. Skriv ned symptomane du har. Lurt å fortelja (vise utskrift) korleis du har det i dagleglivet, ja slik du skildra her i tråden. Ein god lege vil vera interessert i korleis du fungerer.

 

Og til anonym 15:12, du seier du måtte ha høgt stoffskifte for å bli normal igjen. Har du det per i dag også? Brukar du levaxin? Eller måtte stoffskifte fyrst køyres opp til å bli høgt (for høgt med plagsame symptom eller?) og så ned i dosering til du vart liggande rett under det som gav for høgt stoffskfite??

 

Eg doseres nå etter ft4. Har i 5 år hatt legar som kun har sett på tsh. Eg har følt meg i greit til halvdårleg form heile vegen. Etter at eg vart gravid for ca 2 år sidan, har eg vore elendig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...