Folk i bhg som ikke hilser

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Jeg blir litt irritert og i dårlig humør jeg, av at foreldre som har barn i samme avdeling som oss ikke hilser når vi kommer og leverer eller henter i bhg. De fleste er jo hyggelige, og vi slår av en prat eller hilser iallfall, men noen er bare overlegne/sure og ser en annen vei...Synes det er pyton, og i tillegg lurer jeg på hva det er, blir litt lei meg og lurer på om det har noe med meg å gjøre. Sikkert dumt å ta sånt personlig, for dette er jo folk jeg ikke kjenner i det hele tatt -men synes det er vanlig folkeskikk og høflighet å hilse i en sånn situasjon...hva synes dere??

Kanskje jeg bare er overfølsom for sånt:)

 

 

[Kamomille]

Tja....jeg frosøker jo å hilse så godt jeg kan.

 

Men vi har en stor barnehage, og det er mange jeg faktisk ikke kjenner og heller ikke vet hvem er engang. det er også besteforeldre, søsken, abrnevakter, naboer osv som leverer og henter..

 

dessuten hender det vel at jeg er stressa eller småsur etter en antt med lite søvn, og jeg føler da ikke for å slå av en prat med alle jeg møter på veien.

 

Tror neppe jeg ahdde tatt det personlig dersom ikke ALLE hilser på vei inn eller ut av barnehagen. Jeg ahr heller ikke for vane å hilse på alle jeg møter på veien, på butikken, på bussen etc....

[Maia&Mathias <3]

Synes det er vanlig høflighet å si "Hei!" når en treffer noen i døra på avdelinga ja! Hvis det er noen du vet hvem er så går det jo ann å slå av en liten prat, men noen ganger er en jo litt stressa, er trøtt og har en dårlig dag...

[Let's hear it for the boys!]

Jeg synes ikke det er så farlig. Sier alltid "hei" og smiler, men klarer meg uten smalltalken hver morgen. Det er derimot en mor som er litt rar av og til. Vi har hilst mange ganger, og også hatt et par små samtaler. Men noen ganger, når vi går forbi hverandre på veien nedenfor barnehagen, ser hun bare tomt på meg og går videre. Eh... OK?

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Nei, jeg tenker på i situasjoner hvor man f.eks står i garderoben sammen, eller møtes i døren osv. Synes det blir rart å ikke hilse da. Dette er folk som vet utmerket godt at vi har barn på samme avd...Jeg mener ikke at vi trenger å slå av en prat, men et nikk eller et hei, det synes jeg man kan koste på seg! Om jeg hilser på fremmede folk på bussen og butikken? nei det blir noe helt annet synes nå jeg - da ville jeg vel blitt sett på som smårar...Det er de samme folkene dette gjentar seg med, tror nok det er derfor jeg lurer litt på hva problemet er...

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Den hadde jeg nok blitt litt satt ut av ja:) men tydeligvis hun som er i sin egen verden eller noe...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg syns ærlig talt det er uhøflig å ikke smile og komme med et lite hei.

Sjenert er jeg, og har ikke så lett for å komme i prat med folk - men har rykte på meg for å alltid være blid og smile og alltid si hei.

 

Så, vi er nok like.. =)

Ei i bhg til Daniel er så møkkasur og skal alltid bare få de tre ungene sine rett ut i bilen. Ikke et smil. Ikke et hei. Ikke noe som viser at hun verken er glad for å se ungene eller liker folk.

Uhøflig syns jeg...

 

Jeg kan også ha en dårlig morgen, men jeg smiler og sier hei i forbifarten - og kanskje slukker smilet tvert personen er borte. Helthetsinntrykk på å være blid og hyggelig syns jeg er viktig.

Ikke uten grunn at jeg og de ansatte i bhg til Daniel går godt overens - vi er så like. Bortsett fra at de er skravlebøtter - DET er ikke jeg ;o)

 

Liker også at ansatte alltid er blid. Har mye å si for inntrykket til bhg det også..

 

[FanteGuri]

Jeg går ut ifra at de som ikke hilser (det hender jeg glemmer det selv også) bare er stressa eller sliten/ trett.. Men, det er vanlig høflighet å hilse når man møter foreldrene som har barn i samme avd som deg. Det er vel også vanlig at man svarer når noen snakker til en.

En far i bhg, han sa ingenting, bare smilte litt, da jeg fortalte ham at jeg syntes datteren hans er så blid og glad mot oss hver dag (min datter og hans datter leker ofte sammen). Jeg forsto han var stressa og kanskje også beskjeden, men hadde det vært min datter, som hadde fått slikt skryt, så ville jeg jo sagt et eller annet..

[Bunnies by night]

Sønnen vår går i stor barnehage med 120 barn. Allikevel er det et utrolig godt miljø der. Alle hilser på alle. Smiler og sier hei hvis man passerer hverandre, er ikke det normal folkeskikk da? Blir jo så utrolig mye hyggeligere stemning med en gang!

[Bunnies by night]

Og på avdelingen er det da en SELVFØLGE at man hilser!

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Så enig med dere siste som har hengt dere på...Det har så mye å si, både at ansatte er blide, og at foreldrene hilser på hverandre, og selvfølgelig svarer hvis man sier noe (!) Selvfølgelig kan tretthet, usikkerhet osv være grunn til at man ikke alltid får respons, men vanligvis, er man for trett/stresset for et "hei", da tenker jeg, stakkars barn - og hva med jobben? jobbe mindre kanskje??

[Pirkeanonym]

Jeg føler meg litt truffet nå, jeg er ett vimsete og distre menneske som ofte går i mine egne tanker, det hender at jeg glemmer å hilse på alle foreldre som jeg går forbi i barnehagen. Jeg håper da virkelig ikke at de tror at jeg er uhøflig av den grunn.

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Sikkert ikke! En gang iblant gjør jo alle det, går i egne tanker osv...det hadde jeg ikke reagert på...Mer sånn, "der er hun som aldri hilser, og det gjorde hun visst ikke nå heller, nei nei..."

[Gjest]

Jeg er en sånn "den som aldri hilser" mamma..

 

Jeg har hatt det fryktelig tungt i flere år, og deå levere i bhg. er det såvidt jeg klarer. Sliter veldig sosialt og er så fryktelig usikker..Har vært mobbet stort sett hele oppveksten og hatt det vanskelig hjemme...

 

Grunnen til at jeg ser bort, ikke hilser osv. de fleste dagene er at om jeg møter blikket til noen eller noen snakker til meg har jeg store problemer med å ikke bryte fulstendig sammen. Noen dager går det derimot greit, men stort sett prøver jeg å være mest mulig usynlig for andre slik at jeg skal klare å følge barnet mitt.....

 

Å da blir opfattet som frekk som jeg sikkert blir av mange svir veldig...men er bedre enn å være "hun som knekker sammen når hun skal si hei"mammaen..

 

 

[noLadyjustME]

Jeg har alltid et smil og et hei på lur, og setter pris på å få det igjen

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Det skjønner jeg godt, og synes det er flott at du uansett leverer barna dine...men disse jeg snakker om kan være blide og hyggelige mot andre, kanskje de som de tross alt kjenner da, men oppfatter det likevel som at de fint har overskudd til å si hei, men velger å ikke gjøre det - og det stusser jeg litt på...

[pandabjørn]

Det er snakk om å si hei ikke å stoppe for å prate!

og selv om man har problemer hjemme eller er stressa/sliten osv

så går det ann å si hei forde...man må ikke stoppe opp å prate med vedkommende da..

har ei i barnehagen som ikke sier hei til meg, noe som irriterer meg grønn på! selv om hun er stressa går det ann å være høfflig å si hei tilbake skal det være så vanskelig eller?

hvis jeg sier hei en gang til å ikke får noe svar tilbake da har jeg mest lyst til å si tilbake det er vanlig å være høflig, men det blir nok bare ved tanken for så tøff er jeg ikke

 

[velger nick en annen dag]

Jeg bruker også å hilse på de jeg kjennet igjen når jeg henter datteren min.

Men jeg har også forståelse for at andre ikke hilser.

 

Alle er ikke som meg, og man kan ikke gå rundt å bli irritert og i dårlig humør for det?

 

Jeg har dager med store smerter, og må ærlig talt innrømme at de dagene er jeg nok hva HI kaller overlegen og sur....selv om det ikke er sannheten.

Sannheten er at jeg sliter så med å i det hele tatt klare å være oppegående, og skulle jeg forsøke å smile ville det mest sannsynlig ende med tårer i stedenfor.

Synes det er trist å lese her at jeg da oppfattes som uhøflig og uten folkeskikk.

 

Skulle ønske folk kunne se litt lenger en bare sin egen situasjon av og til...

 

 

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Jeg skulle også gjerne sagt det til ei som definitivt velger å ikke hilse, blir provosert! Hun overser meg rett og slett, synes hun er frekk! For hun kan stå i hyggelig prat med noen andre rett etterpå...Og jeg har ikke gjort henne noe såvidt jeg vet!

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Jeg tror jeg er såpass menneskekjenner at hvis dt er sånne grunner så ville det vært andre signaler også som jeg hadde oppfattet, men for all del - jeg snakker gjerne med dem på neste foreldrekaffe - ikke sånn at jeg avskriver dem - nettopp fordi jeg kjenner dem ikke, kan hende de er supre mennesker...og jeg prøver å ikke la meg affektere, men på dager hvor jeg er sårbar selv, så er det litt kjipt...

[Mom2Two]

Jeg synes også det er skikkelig kjipt med foreldre som ikke hilser når man møtes ved henting og levering. Men jeg tenker så enkelt som at det er de som har et problem:)

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Ja, jeg mener jo også det...og skulle ønske jeg klarte å drite i det, men det påvirker meg litt...dessverre:)kanskje fordi jeg er så opptatt av å være blid og hyggelig selv...og er en litt følsom person da.

[Ophelia & Jr.]

Jeg smiler og sier "Hei" til de andre foreldrene i barnehagen, og jeg kan utveksle en høflighetsfrase eller to, men etter det blir jeg skikkelig ubekvem. Jeg har sosial angst og fikser rett og slett ikke å småprate med folk jeg ikke kjenner. Og jeg er ganske sikker på at det er andre som har det verre enn meg. Derfor har jeg full forståelse for at folk ser en annen vei. Det kan kanskje virke som de er sure/overlegne, men de kan gjerne ha en annen grunn. Det er nok ikke deg det er noe feil med.

 

Som sagt; jeg har nå kommet så langt at jeg faktisk fikser å smile og si "Hei" og kanskje lire av meg en høflighetsfrase. Men det er ikke lenge siden jeg var den sure/overlegne som bare så en annen vei...

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Men det er jo superbra, et "Hei" holder i massevis:) Tror de fleste, inkludert meg selv, ikke alltid er i humør for smalltalk, det gidder jeg ikke alltid, det må jeg innrømme:)

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Og ikke er jeg så god på det heller, føler meg fort ubekvem jeg og...