flowerpower2 Skrevet 24. september 2009 #1 Skrevet 24. september 2009 Jeg er 14 uker nå og vurderer å fortelel det snart. Kvier meg litt, fordi jeg har en krevende lederstillingm lurer litt på reaksjonene...inmidlertid merker jeg at jeg er veldig sliiiiten for tiden, trenger å roe ned litt etetrhvert nå.
HeidiL Skrevet 24. september 2009 #2 Skrevet 24. september 2009 i uke 8... har ikke vært kvalm, men bare hinsides trøtt, så var greit å få sagt det før det begynte å vises på resultatene mine ) så fikk jeg jo bekkenløsning fra helvete, så har vært sykemeldt siden uke 21..er 24+2 i dag )
Molait Skrevet 24. september 2009 #3 Skrevet 24. september 2009 Uke 7. Ble sm og synes det var like greit de visste hvorfor. De får jo vite det likevel.
mamman til to gutter Skrevet 24. september 2009 #4 Skrevet 24. september 2009 Jeg fortalte det i uke 7, da begynte jeg å bli litt mer kvalm, så jeg syns det var greit at de visste det. I forrige svangerskap fortalte jeg det i uke 6, da også pga kvalme.
miemamma Skrevet 24. september 2009 #5 Skrevet 24. september 2009 Jeg fortalte det i uke 16, da begynte det å bli vanskelig å skjule. Jeg også gruet med til å si det da jeg også har en viktig stilling på jobben min. Men det var ingen ting å grue seg til, han ble glad på mine vegne og sa at det var gledelig og at det er en naturlig måte å ha et avbrekk i jobben på.
Anniq 83 ♥Samuel 31.03.10♥ Skrevet 24. september 2009 #6 Skrevet 24. september 2009 Hei dere. Jeg fortalte det i går å da er jeg 15 pluss 5. Synes det måtte vite det da jeg har gaske krevende fysisk jobb med mye løfting.
Gjest Skrevet 24. september 2009 #7 Skrevet 24. september 2009 Fortalte det i uke 8. er 14 no. eg begynnte å få vondt i ryggen og var veldig sliten. har ein jobb med masse tunge løft og der eg står og jobber 7,5 timer til dagen. Alle blei bare glade på min vei, dei tok masse hensyn og eg slepper tunge løft og kan få sette meg ned i 5 min om eg trenger det
becky87 Skrevet 24. september 2009 #8 Skrevet 24. september 2009 Jeg fortalte det da jeg var 4+5. Var gravid tidligere i år, og mista i uke 10. Sjefen viste om den første graviditeten, aborten, utskrapningen og at vi hadde prøvd i 2 år. Derfor følte jeg for å si det til ham så pass tidlig. Men det var ingen andre på jobb som fikk vite det før jeg var i uke 15. Jeg hadde da nesten ikke jobbet siden uke 6, p.g.a. sykemelding og ferie, så så ingen grunn for å si det til de andre når jeg ikke var på jobb uansett.
Elise80 Skrevet 24. september 2009 #9 Skrevet 24. september 2009 Jeg fortalte det da jeg var 12+2. Jobben min er ikke så godt tilrettelagt for gravide, så jeg måtte fortelle det av praktiske hensyn.
Huldretussa ' en av hver sort' Skrevet 24. september 2009 #10 Skrevet 24. september 2009 Med 1.mann sa jeg det i uke 8. Hadde en ganske travel jobb, og jeg var mye sliten å trøtt. Ville gjerne si fra før folk begynte å klage på et jeg jobbet så tregt. Møtte bare forståelse og fikk god tilrettelegging så langt det var mulig. Denne gangen drøyde jeg det til ca uke 14.. Hadde begynt i jobben noen mnd tidligere (var ikke gravid da jeg takket ja til den), og gruet meg skikkelig til å fortelle om graviditeten. Var supernervøs, og etter sjefens reaksjoner må jeg ha sett skrekkslagen ut (haha). Hun tok det pent og sa noe som at det er jo sånn som skjer av og til. Det er ikke så mye de kan si egentlig, og så er det jo greit at de vet om det slik at de kan ta litt hensyn til at du ikke orker så mye som før. De får jo vite det før eller senere uansett, så det er like greit å hoppe i det. Synes også at det er mest fair, for da gir du dem bedre tid til å planlegge hvordan de skal ordnes seg når du blir borte. Er jo ikke alltid det er så lett å få en god vikar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå