Noen som orker å lese, og komme med innspill?

[Anonym bruker]

Saken er at da jeg var 12-13 så var jeg såå fjortisforelsket i en mye eldre gutt, han er 9 år eldre, og på den tiden så la han (heldigvis og selvfølgelig) ikke merke til meg. Den lille forelskelsen varte hele ungdomsskolen og vgs. Da jeg var 18 så møtte jeg han ute på byen, vi var rimelig fulle begge to, og vi dro hjem sammen. Av og til kan man skylde på fylla;o) Selv om det ikke er noe jeg angrer på. Har alltid likt han, og den dumme jomfrudommen måtte vekk engang. Jeg er forøvrig den eneste jeg kjenner som var jomfru så lenge.

 

Etter dette så holdt vi på frem og tilbake. Stort sett dro vi hjem sammen i helger. Vi lå ikke sammen hele tiden, av og til så bare hadde vi det koselig med turer, film++

 

Så fikk jeg høre at han var for gammel, og han fikk høre at jeg var for ung. Vet at man ikke skal høre på slikt, men vi bor på et lite sted, og ble selvfølgelig preget av dette. Gled sakte men sikkert fra hverandre.

 

Jeg flyttet for å begynne på universitetet og da jeg kom hjem til jul så hadde han funnet ei på sin egen alder. Trist var det, men visste at det kanskje var det riktige.

 

Da jeg var tilbake der jeg studerte så møtte jeg en kjempekoselig gutt på min alder. Om det var det at jeg var trist og lei, eller at han er kjempekjekk aner jeg ikke. Vi havnet sammen og ble på en måte kjærester. Hadde en fin tid, selv om det var noe som "manglet". Han er den snilleste gutten jeg kjenner og verdens beste pappa. For ja, jeg ble gravid. Vi var sammen en stund, og prøvde, men ingen av oss gav 100%.

 

Min første kjærlighet og dama gjort det slutt på samme tid som jeg fikk meg ny kjæreste. Tror ikke det var en sammenheng, men. Husker dagen min venninne ringte og fortalte det, og mente jeg måtte komme hjem for å prøve på nytt med han, og "skuffelsen" da jeg sa at det ikke kom til å skje. Hun ville selvfølgelig kun det beste for meg, + få meg tilbake til hjemstedet.

 

Nå er jeg 26 og har ikke hatt kjæreste siden den ble slutt med barnefaren. Har hatt nok med å være mamma, student/i jobb, og tankene har vært til han første. Vet at han også ikke har vært sammen med noen de siste årene.

 

Møtte han igjen nå i sommer, og alt var som før. Han lurte på om jeg ville være med å finne på noe en dag. Jeg (som har en trang til å leke hard to get) sa nei. Angret i det sekundet ordet kom ut, men stod på mitt. Er redd alt skal bli som det var. At det bare blir i helger, og at vi gjemmer hverandre for våre venner, selv om vi er voksne. Jeg har nå flyttet tilbake til hjemstedet og jobber her.

 

Kan ingen kakke meg hardt i hodet og si at jeg skal ringe/sende sms og høre om han vil finne på noe meg meg? Er det helt teit at jeg har lyst til å prøve? Vil ikke se han på butikken, ute på byen og vite at vi ikke har prøvd ordentlig.

[Gjest]

Ring ham du :-) Tenk så trist å sitte på et gamlehjem en dag og angre på at du ikke turte/gadd!

[Gjest]

Nei men herregud jente! Eller DAME )

 

Ring han vel, nå med engang! Eller send en sms

Men 9 år er jo ingenting å hyle om, og har du tenkt på han såååå lenge bør du prøve.

Funker det ikke så funker det ikke, men da kan du hvertfall gå videre i livet uten å ha han luskende i dine drømmer.

Men kanskje det funker strååålendes!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tullejente! Gjør det NÅ, før dere begge havner i nye forhold igjen - når det er sagt, gjør ikke noe du kommer til å angre.

[Snilla med 3 skatter :-)]

Jeg henger meg på her, og signerer de to over meg, Ring ham!!!!!

Er jo mulig dere er ment to bee, det vet dere jo ikke før dere prøver, ta kontakt, nyt kjærligheten og slappa av,

Blås i sladder og ta kontakt!

 

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

9 år er jo ingenting nå lenger. Skjønner det i 13. 14 års alderen, men nå har det jo ingenting å si:) Ring han!

[Gjest]

Ring eller send en sms NÅ !!! Ingen tid å miste... )

 

Venninna mi er gift med en som er 12 år eldre, so what ??

 

D er bedre å hive seg i d, enn å angre på d en IKKE gjorde !!

[Anonym bruker]

RING, JENTE!!!!!

 

Don't die wondering...

[Anonym bruker]

Signere disse damene her jeg.

 

Ring ring ring. Med engang. Håper dere blir sammen, og gifter dere, hehe. Når du elsker en person, så er det ikke så veldig smart å leke for mye hard to get. For senere kan det bli for sent, og da har du ikke noe igjen enn anger.

[Anonym bruker]

Ring han, og det brennkvikt!

 

Herregud, han har opptatt tankene dine i over 10 år, nå har du sjansen til å se om det kan bli noe mellom dere. Og blir det ikke noe, så er jo det greit å finne ut også?

 

Lykke til - iiik så spennende!

[Anonym bruker]

-og hold oss oppdatert om hvordan det gikk da ;-)

[Anonym bruker]

Blir så flau over å lese hva jeg selv skriver. Føler meg som en liten forelsket jente på 13:p

 

Har sendt en sms der jeg sprurte om han er opptatt på lørdag eller om han vil være med på kino. Var det eneste jeg kom på i gjerningsøyeblikket. Kino er vel greit nok? Så slipper vi å prate så fryktelig mye om det skulle bli helt kræsj. Blir det ikke det, så kan vi vel gå tur eller spise noe, men den tid den sorg. Vet han er på jobb og det er ikke dekning der han er. Så håper på et svar før det blir kveld.

 

 

*Biter negler og har vondt i magen*

 

hi

 

 

 

[Anonym bruker]

å så spennende! krysser fingrene for at det blir en liten romanse på dere to ;P

[Anonym bruker]

Hei, spent på utfallet her jeg, hørt noe fra din gamle flamme?

Spennende!

;-)

[Anonym bruker]

fått svar?

[Gjest]

"I'm too young and you're too old,

this my sweetheart I've been told.

I don't care what people say

'cause forever I will pray

you and I will be as free

as the birds in the trees

 

Pleaaaaaseeeeee stay by meeeeee, Diana ..."

 

Osv. Kom til å tenke på denne gamle sangen fra det konservative femtitallet. Også dytter jeg litt da.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er viktigere å passe på seg selv på innsiden enn på utsiden. Så hvis du skal holde igjen skal du holde igjen på følelser, ikke på atferd. Det med å spille "hard to get" er jo bare å holde igjen på utsiden, og egentlig helt meningsløst. Hva hjelper det å spille uinterssert hvis man er dritinteressert? Du blir jo like såra uansett om personen vet hvor interessert du er?

 

Jeg synes du skal vise tydelig at du er interessert, men heller prøve å holde deg litt kjølig inni.

 

Husk at det at du har tenkt på han så lenge ikke trenger å bety noe spesielt. Det kan være litt tilfeldig. Man kan lett bli skuffet hvis man har bygd seg opp et idealisert bilde av en person.

 

Men JA jeg ville absolutt tatt kontakt. Lykke til!

[Anonym bruker]

"Dessverre, skal i 60årsdag til mamma"

 

Kom i 18.30 tiden. Satt på badet og passet på jenta i badekaret, så hadde ikke fått den med meg.

 

Vet ikke om han fikk dårlig samvittighet eller noe, men en halv time etter den føste så sendte han enda en.

 

"Om det er greit så kan vi ta det på søndag"

 

"Tøff" som jeg er så sente jeg bare en sms med at det var greit. Etter en stund så ringte han, og det gikk faktisk ganske greit å snakke med han. Kniste vel som den fjortisen jeg føler meg, men det får så være. Han lurte på hva jeg skulle i morgen, men da har jeg barnefri for første gang på lenge og har en nøye planlagt jentekveld med alle venninnene mine. Kanskje ser jeg han ute, kanskje ikke. Koselig blir det uansett:o)

 

Takk for spark i rompa, dette skulle sikkert vært gjort for lenge siden.

 

 

hi

 

 

[Gjest]

I dag har du barnefri for første gang på lenge.

 

Hvis det er slik at det er lenge mellom hver gang du har barnefri, tror jeg ikke det nytter å date 35 åringen på samme måte som du ville gjort dersom dere begge var 26 og single. Det dreier seg ikke om hvorvidt han vil ha DEG, men om hvorvidt han vil gå inn som familie-mann i en færdig familie. Invitter ham hjem på middag på hverdager, spør om han vil være med på tur med deg og barnet i helg, og la ham se hva det dreier seg om. Så kan dere ETTER HVERT evt. gå ut sammen i tillegg, når du har barnefri.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan du er, men jeg har ingen planer om å introdusere han for barnet etter en liten telefonsamtale.

 

hi

[Anonym bruker]

Enig med deg, HI!!!

 

Finn ut hvordan ting ligger an og ære være deg, for at du ikke bare ditchet venninnen-kvelden din og løp til han, he he he...

 

Dere har gooood tid. Se an ting, nyt det, for sent om senn må han jo forholde seg til dette med at du har barn, mne for nå: Nyt 13-års-forelsket-følelsen og finn ut av hva dere vil, før barnet blir introdusert.

[Anonym bruker]

Takk, greit at jeg ikke er helt på gal vei:o)

 

Har så gode venner som alltid har stilt opp, så det kunne vel egentlig ikke falle meg inn å droppe dem akkurat nå)

 

Så nå er det heldigvis helg, jobben er over og pappaen har hentet barnet.

 

Bare for å forsvare meg til hun over her, så har jeg ikke hatt barnefri på lenge fordi faren jobber utenriks, og han spurte om det var greit at han tok ekstra turer slik at han kunne si opp, men samtidig ha noe å leve av om han ikke fikk jobb med en gang. Barnet begynner å bli så stort at det var trasig at pappa reiste vekk en mnd om gangen, så nå leter han etter jobb på land eller der han bare er tre-fire dager på jobb og så hjemme tilsvarende.

 

Ha en fin helg:o)

 

hi

 

[Anonym bruker]

Har du likt gutten siden du var 12 så er det sikkert en grunn til det eller???

 

 

Ring han!1