Anonym bruker Skrevet 24. september 2009 #1 Skrevet 24. september 2009 hvordan merket dere det?? og når?
Anonym bruker Skrevet 24. september 2009 #2 Skrevet 24. september 2009 http://www.lommelegen.no/321182/svangerskap-utenfor-livmoren
Anonym bruker Skrevet 24. september 2009 #3 Skrevet 24. september 2009 jeg fikk sinsykt store smerter i magen og klarteikkekontrolere bevegelsene mine kroppen ret og slett verd seg i smerten. endte opp med å ikke kunne rette meg opp og gikk i 90 graders vinkel. var påsykehuset og de tok en invendig ul og bestemte seg for å opperere. jeg var 8 uker påvei da jeg ble operert hadde hatt 1 uke med smerte helvete. og hadde i grunnen hatt vondt i magen lenge men ikke anneten litt ømm uggen og rar.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2009 #4 Skrevet 24. september 2009 http://www.barnimagen.com/forum/thread/4802751
flotteolga Skrevet 24. september 2009 #5 Skrevet 24. september 2009 jeg gikk og små blødde og hadde sterke smerter, kom som i noen tak liksom. gikk bøyd. vondt for å sitte, gikk til legen og han gav meg stikk piller mot kramper i endetarmen!!!!helt vilt, han kjente også på livmor og sa du er 8 uker på vei!! hallo??? lå jo ikke noe foster i min livmor, uka etter hadde jeg forsatt veldig vondt og da sendte han meg på ul, eggleder sprakk på vei til sykehus, huff masse greier!! men har du sterke smerter så må du KREVE ul!!
Tigerlise&Anton prøver igjen Skrevet 24. september 2009 #6 Skrevet 24. september 2009 Fikk plutselig voldsomme smerter da jeg satt på toalettet. Begynte å kaste opp, og måtte sitte en halvtime før jeg klarte å krøke meg de få metrene til senga. Der ble jeg liggende, hadde ikke sjangs til å stå opp (annet enn for å slite meg på do). Etter et par dager dro jeg til legevakta (etter en biltur fra helvete... VONDT!). Ble konstatert graviditet ved blodprøve, og ble deretter sendt direkte på sykehus for UL. Klarte ikke at de tok utenpå magen min, den var så øm (har vanligvis en ok smerteterskel), men gjennomførte innvendig UL. Kroppen hadde tydeligvis ordnet opp selv, for forsteret var borte, men det lå fremdeles igjen en væskeansamling. Trengte ingen operasjon eller noe, og etter hvert ble kroppen grei igjen. (Tror jeg var tilbake på oppfølging/UL. Husker ikke helt, er 5-6 år siden nå) Jeg slapp lett unna, men det var likevel en smertsfull opplevelse som jeg ikke unner noen. Vet ikke hvor langt på vei jeg var, men det kunne ikke være mye. Hadde nettopp hatt en spontanabort, og var ikke klar over at jeg var gravid igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå