Jeg må bare få det ut...

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke livet mitt mer, men får ikke gjort noe med det. Jeg er fastlåst i en situasjon og ser ingen vei ut.

 

Familien min bor langt borte, venninnene mine også. Finner meg ikke til rette her vi bor. Ikke har vi god økonomi. Mannen min har oppført seg som en egotufs i lang tid og jeg og han kommuniserer ikke lenger. Vi går i terapi, men jeg har bare lyst til å skrike til han at jeg ikke orker dette livet lenger og det er synd han ikke har fatta hvor ille det er før det nå har gått for langt!

 

Jeg snakker ikke med NOEN om hva jeg føler, da jeg har gjort det før og er direkte flau over at ting ikke har ordnet seg ennå. Samtidig ønsker jeg ikke at noen får vite hvor ille jeg virkelig føler meg, for de kan jo uansett ikke gjøre noe med det.

 

Jeg sliter med sosial angst og det er ikke gøy - jeg føler at livet er i ferd med å leves...bare ikke av meg. Føler at jeg hele tiden må spørre om folk kunne tenke seg en kinotur, eller en bytur....aldri noen som spør meg. Folk har nok med seg og sitt.

 

AAAAAAAAAAAARGHHH----------dette gnager og gnager i bakhodet. Er til å bli gal av å føle det sånn.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke SNAKKE med mannen din?

[Anonym bruker]

Fordi han er en del av problemet. Men det hender jeg prøver meg og forklarer.....det ender alltid med at han sier han skjønner hvordan dette er vanskelig for meg, men at det ikke er noe han kan gjøre!!! Så i lengden har jeg gitt opp det og.

 

HI

[Anonym bruker]

Du bør få gjort noe med situasjonen din!

 

Snakk med fastlegen din, og kanskje du trenger å gå til psykolog !!

 

Jeg har vært inne i en EKSTREMT vond tid jeg og.

Jeg vet hvordan du har det !!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Da vi går i terapi med mannen min, har jeg vært innpå temaet. Hun spurte hvor på en skala fra en til ti jeg ville plassert meg med tanke på hvor fornøyd jeg var med livet mitt (hvor ti var best). Jeg plasserte meg på 3-4, mannen min på 6-7. Men vi snakket ikke noe mer om det, snakket om mye annet da.

 

Men i det hun prøver å finne ut ting jeg kan gjøre for å få det bedre, så føler jeg bare at dette klarer jeg ikke. Pga sosial angst og lite støtteapparat rundt meg er jeg ikke i stand til å gjøre noe med livet mitt, helt alene. Trenger noen å støtte meg til. Men det finnes jo ikke. I denne verden er man virkelig helt alene....

[Anonym bruker]

Flytt hjem til de som er glade i deg og som er intressert i å hjelpe deg! Det ordner seg alltids økonomisk.