Jeg orker ikke....

[Anonym bruker]

min manns familie, men de bor langt unna og vil gjerne komme på besøk opptil 2-3 ganger i året, og da må de bo hos oss!!

 

De er flinke å hjelper til når de er her og lager middag og passer unger, men jeg kan overhodet ikke fordra svigermor. Vi går ikke overens i det hele tatt. Sånn er det bare.

 

Så nå har jeg foreslått for min mann (etter forslag fra en venninne) at kanskje han kunne dra til dem hver gang, ta med seg ungene og dra dit. Så ble alt så mye bedre.

 

Men dette ble ikke positivt mottatt nei. Han kunne jo dra en gang i blant, men han hadde jo lyst til å ha dem på besøk også, her i huset.

 

Hva med meg? Teller det ikke hvordan jeg har det når de er på besøk?

[Anonym bruker]

Nei.. der skal du jaggu ta deg sammen.. Ikke bare deg i den familien.

[Anonym bruker]

Herregud da menneske, ta deg sammen! Kan du ikke se litt forbi deg selv og være hyggelig en helg?

Hvordan hadde du tatt det om det var dine foreldre som ble nektet å komme på besøk??

[Anonym bruker]

Når det er snakk om 2-3 ganger i året, så syns jeg søren meg at du skal kunne takle det altså.

 

Hva er det mannen din skal med en dame som deg, skjønner jeg ikke.

[Anonym bruker]

Du høres ut som svigerdattera fra h*******! Må da greie å ta deg sammen ei helg/langhelg!

[Tante Blås Squaw]

2-3 ganger i året klarer du helt fint å ha dem på besøk, bare du legger godviljen til.

[Anonym bruker]

Herregud! Ta deg sammen da jente.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en ting å si deg:

 

Husk at du er barnas eksempel, også når det kommer til å omgås andre. Viser du at du ikke vil være med deres besteforeldre, så....... Det hjelper ikke at du ikke sier det, for du gjør det om du trumfer gjennom dette. Og handling er sterkere enn ord.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg takler heller ikke svigermor i for store doser, liker ikke å ha henne i hjemmet mitt siden hun hele tiden skal kritisere hvordan vi har det, hva hun ville gjort osv osv osv.

 

Men nå har det seg sånn at vårt barn er veldig glad i farmor, og for barnets del så ofrer jeg noen dager av min egen lykke!

 

Hvis det er FOR ille så kan du jo reise vekk på kveldene noen ganger når de er der, venninnetreff eller noe sånn at du får litt fri, mannen din får foreldrene sine i huset og barna har besteforeldra der noen dager!

[Anonym bruker]

De er der over en uke av gangen da, og det blir til at vi går oppi hverandre selv om jeg er på jobb hver dag. Men i helgen blir det jo ekstra mye samvær, men da pleier jeg å dra på egne turer. Men noen ganger vil jeg jo være med da og da blir jeg med dem.

 

Men det hender så ofte at svigermor og jeg ryker i tottene på hverandre, ofte pga hun har gjort og jeg har sagt direkte fra til henne om......kan hun ikke bare holde munn. Hun og jeg er nok ganske like, men når hun er hos meg kan hun vel oppføre seg.

 

HI

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg forstår deg veldig godt, det er ikke alltid like lett med svigermødre. Hadde ei jeg også som jeg overhodet ikke gikk overens med, og bare tanken på å ha henne i huset mer enn ti minutter gjorde meg fysisk dårlig. Når mor mistrives i nærheten av svigermor, er ikke dette noe bra for barna heller. Så lenge man ikke uttrykker sin misnøye med svigermor overfor barna må det gå bra at du dropper å ha dem på besøk/bli med mannen på besøk.

[Anonym bruker]

Bra sagt, Ztolfjerten. Alle her inne er så jævla skinnhellige- helt til det er dem selv det gjelder.

 

Svigermora mi er grusom, og jeg blir og fysisk sjuk av at hun er i nærheten. Alt jeg gjør er gærent, og det føles som det hun driver med er mobbing. Sånt finner jeg meg ikke i, og derfor gidder jeg sjelden å treffe henne.

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på noe. Dere som ikke takler svigermor fordi dere blir så dårlig behandlet av dem. Forteller dere svigemødrene hva dere føler? Eller tar dere imot dritt, og prøver å holde dere så langt unna som mulig.

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg prøvde flere ganger å ta en alvorsprat med min tidligere svigermor, blant annet om hetsingen og baksnakkingen hun drev med. Men det hadde vært mer meningsfylt å snakke med tapetet på veggen. Hun sa regelrett at det var hennes rett å si hva hun mente, og om jeg ikke likte det, var det mitt problem. Vel, de færreste liker vel å bli fortalt at de er udugelige, lite intelligente, stygge, har feil dialekt, feil hårfarge + + + og at det hadde vært en forbedring om noen hadde revet huden av ansiktet deres..Det var dråpen som fikk begeret til å fosse over. Så takk og lov for at det bitre, sjelløse kvinnemennesket er ute av livet mitt for godt.