Min fødselshistorie (akutt keisersnitt og kjempelaaangt)

[kirsty*2barnsmamma]

Dette var en meget utfordrende fødsel, men med verdens beste resultat :-)

 

Lørdag 12 september: Det hele begynte med blødning og rier kl 0700 om morgenen lørdag 12 september. Hadde termin 4 sept. Først kom de uregelmessig, men så utover dagen kom de ca hvert 10. minutt. Utover kvelden ble intervallet kortere og kortere, og sånn rundt midnatt kom de med 5 minutter mellom og varte ca 1 minutt. Jeg ringte KK og fikk beskjed om å komme inn på Storken. Det var der jeg ville føde. På Storken målte de 1,5 cm åpning og og jeg fikk modningsakupunktur. Storken var bare det mest fantastiske stedet å være, og jeg ble beroliget og ved godt mot.Etter akupunkturen ble jeg sendt hjem. "Imorgen blir det fødsel" tenkte jeg, helt sikkert!

 

Søndag morgen 13. september dabbet riene av, så jeg fikk sovet i 3 timer. Så begynte de på igjen, og kom først uregelmessig, så på ettermiddagen kom de med 10 minutter imellom, på kvelden var det 5 minutter imellom og de gjorde kjempevondt. Ventet hjemme så lenge jeg klarte, og tilslutt så bestemte vi oss for å reise opp igjen. Da var storken full og jeg ble sendt på føden til et lite, stygt undersøkelsesrom med en hard seng. Fikk en JM jeg ikke helt likte, så undersøkelsen ble smertefull. Jeg spente meg slik at hun klarte ikke å kjenne. Så hun avbrøt undersøkelsen, sa jeg ikke var moden, og sendte meg hjem... siden vi ikke har bil blir dette mye taxi turer på kort tid... Kom hjem, og riene kom med 2 minutter imellom. To timer etter orket jeg ikke mer siden de kom så raskt og var veldig vonde, så ringte opp igjen på KK. Fikk beskjed om at jeg ikke var moden, at dette ikke var fødsel, men at jeg kunne få komme på obs posten og sove der om jeg var bekymra. Det gjorde jeg, fikk en super JM som klarte fint å undersøke meg, men fremdeles bare 1,5... sukk. Fikk morfin sprøyte kl 5.30, og fikk sove i en times tid. Legen kom kl 9, sa at de ikke kunne ha sånne som meg som ikke var i fødsel der og skrev meg ut. Ble kjempelei meg for at det ikke var noen fremgang, og ble nervøs siden fristen for å føde på storken gikk ut den dagen, mandag 14 sept. Tenkte at jeg aldri kom til å føde og måtte gå gravid resten av livet hehe.

 

Mandag 14 september: Hjemme fortsatte dagen med rier, etter morfinsprøyten kom riene med bare 10 minutters intervaller å jeg fikk slappet litt av imellom. Vi gikk tur for å se om det hjalp, og jeg hang over gjerder, lyktestolper osv i nabolaget og pustet meg gjennom riene, må har vært litt av et syn hehe. På kvelden kom de med 5 minutter imellom, og ved midnatt var de uutholdelige, så jeg ringte opp igjen. Selv om fristen for å føde på storken gikk ut ved midnatt (siden jeg da var mer enn 10 dager over termin) så fikk jeg komme dit :-) De husket meg og vet hvor gjerne jeg ville føde der. Var så glad for å komme opp. Riene kom kjempetett og JM var sikker på at fødselen var igang. Men nei, fremdeles 1,5 cm åpning. Jeg fikk sitte i badekaret og det var kjempedeilig. Satt i to timer og jobbet meg gjennom, pustet sånn en skal og følte jeg hadde kontroll. Etter to timer gjorde det så vondt at jeg ikke orket mere og ville heller prøve å slappe litt av i den store dobbeltsenga. JM sjekket åpning, fremdeles 1,5... bestemte meg for å prøve prekestolen for å få fortgang, og hang over den mens jeg spydde og pustet. Kl 0400 gikk vannet, og både JM, mannen og jeg jublet. Endelig, nå var jeg virkelig igang, og nå kunne de ikke sende meg hjem. Men så plutselig kom riene i ett sett, mannen mente det var noe sånt som 20 sekunder mellom hver. Jeg fikk iallefall ikke pause, og etter 3 timer på denne måten mistet jeg kontroll over pusten og JM mente at nå var det nok. Nå må det bli epidural. Mannen tok avgjørelsen siden jeg ikke var i stand til det (hadde det litt nok med meg selv da). Det tok virkelig ikke lang tid før noen kom med en seng, fikk meg oppi, og hastet meg ned på føden. Var en veldig rar tur der jeg lå i sengen og de for avgårde med meg så fort de kunne og alle vi passerte stirret... men sånne ting bryr en seg ikke om.

 

Tirsdag 15 sept: Kom på føden kl 0700, og ikke lenge etter kom anestesien. Fikk en kjempeflink og utrolig morsom lege som satt epiduralen, og jeg synes ikke det var noe gale i det hele tatt. Ble veldig positivt overasket. Så forsvann smertene... jeg var i himmelen :-) Men det jeg ikke hadde blitt informert om var at her på Haukeland får en ikke spise om en har epidural. Eneste sykehuset med den regelen sa de. Festlig. Hadde ikke spist siden middag søndag, og dette var tirsdag morgen kl 0700 og utover. Ble veldig sulten utover dagen og spurte etter mat ofte hehe. Maaaat! Ikke så mye å fortelle om de neste timene, de var smertefrie hele det neste JM skiftet. Fikk 3cm åpning iløpet av morgenen og ble satt på drypp. Kjente ikke så mye med dryppet heller, selv om det ble skrudd opp regelmessig. Veldig god epidural ja hehe. Hadde to fantastiske jordmødre, og vi tullet og spøkte og jeg hadde en fin opplevelse. Kl 15 var det vaktskifte og jeg fikk en ganske stille JM. Fremdeles ingen fremgang, så utover kvelden ville legene sette opp dryppet enda mere, og nå kjente jeg det. Skikkelig kraftige rier, og kjente det gjorde vondt, men ikke så ille som det var før epiduralen. Enda ett JM skift gikk, og så kom nattskiftet.

 

Natt til Onsdag 16 september: Jeg fikk en hyggelig pratsom JM igjen :-) En dame med mye erfaring. Hun sa hun hadde ønsket seg saken min fordi hun ville ha utfordringen, og denne jenta skulle bli født på hennes skift. Legene kom, målte 5 cm, og jeg jublet. Men de sa at fremgangen var altfor sakte, så de var ikke fornøyd. Jeg tryglet og ba om å få spise noe, men jeg fikk ikke annet enn vann, saft og en proteindrikke som jeg hadde supet på hele dagen og var kvalm av. Kastet opp fordi jeg var så sulten, og hjalp ikke mye med intravenøst. Jeg spurte JM hvordan jeg skulle klare å presse ut ungen når jeg ikke hadde spist på 2,5 døgn og bare hadde sovet 4 timer siden lørdagsmorgen... hun så bekymret ut faktisk. Legene bestemte seg for å gi meg en to timers pause fra dryppet, og så skru det skikkelig opp etter det. De sa at hun skulle ut før formiddagen, på den ene eller andre måten. Da de gikk advarte JM at jeg måtte forberede meg på mulig keisersnitt. Men jeg har operasjonsangst, så det ville jeg iallefall ikke. Selv om dryppet var av, var riene veldig kraftige, og jeg fikk håp siden kroppen min jobbet så godt selv. Jeg kjente at jenta lå og stanget mot tarmen, og jeg måtte trykke for hver ri følte jeg. Men var ikke så veldig vondt, så klarte å slappe av. Nå kom de med 1,5 minutt imellom sa JM, bedre enn de 20 sekundene jeg hadde før epidural ja. Etter to timer kom lege tilbake, sjekket åpning, fremdeles bare 5 cm. Så skrudde de opp dryppet... og det var det værste jeg har vært med på. Vondere rier enn noensinne, og hodet stanget og stanget mot tarmen eller mormunnen (for meg kjentes det ut som en av de to)... de visste ikke hvor hun stanget men hun var høyere oppe enn ønskelig. Etter 1,5 time på dette dryppet mistet jeg helt kontrollen over alt, det gjorde så uutholdelig vondt og jeg lå bare å hylte. Og jenta ble så klart stressa, legen kom men ville vi skulle forsøke litt til. Jeg sa jeg ikke ville ha mere drypp (hadde blitt informert om at jeg kunne nekte), og at jeg måtte ha KS. JM tok legen med ut på gangen. Da hun kom inn igjen sa hun at hun hadde sagt til legen at nå var det nok og at legen måtte hente sjefen sin. (Modigt gjort av henne syes jeg). Det tok laaaaang tid, ingen kom... føltes ut som en evighet. Da de endelig kom tilbake sa de at det ble KS, og da tok det ikke lange stunden før jeg ble trillet ut av fødestuen, hastet bortover korridoren (igjen med folk som stirret), inn på operasjonsbordet, masse hyggelige folk som smilte og hilste på, og så,... helt smertefri :-) Himmel. Var helt bedøvd. Selve operasjonen gikk kjempefint, ikke noe skummelt i det hele tatt, og så endelig var hun ute. Mannen ble med henne mens jeg ble sydd.

 

Allerede dagen etter var jeg på beina, og det virket som om jeg skulle komme meg raskt. Men så plutselig fikk jeg feber kvelden etter, og fikk vite jeg hadde infeksjon etter operasjonen. Rommet mitt ble gjort om til smitterom og jeg fikk ikke forlate det på 48 timer! Heldigvis fikk mannen min bo der da så han kunne ta seg av babyen mens jeg var syk. Jeg fikk masse oppmerksomhet på barsel, alle som jobbet der hadde hørt om den lange fødselen min, så fikk masse avlastning og trøst, og alle skrøt av hvor flink jeg hadde vært. Sånt hjelper å få høre :-)

 

Idag fikk jeg endelig komme hjem, etter snart en uke på barsel, infeksjonen er under kontroll med antibiotika, og jeg har fått slappet av med mann og baby :-) Fra nå av må vel alt gå bedre.

 

[Nangiliama]

For en tøff fødsel du har hatt! - Og jeg blir så imponert over hvor fint du har taklet dette! Gratulerer så utroolig masse med den lille! Sterkt å lese, jeg syntes du har vært kjempetøff - får rent tårer i øynene:)

 

Ønsker deg en fortsatt deilig barselstid!

[Mamma Mia ♂♂♀]

Hei Kirsty og gratulerer så mye med den lille jenten! Har aldri skrevet til deg før, men husker deg fra forrige gang jeg var gravid. Derfor er det ekstra hyggelig å lese at du nå har fått en lite datter! Fødselen høres ut som et langt mareritt - minner veldig om min første fødsel (selv om jeg slapp KS på slutten) Utsultet og kvalm, feber og epidural over flere døgn.Og infeksjon i etterkant. Neste fødsel tok på 4 timer fra jeg kom nn på KK. Helt noe annet. Venter nr 3 i begynnelsen av november og er spent på hvordan det går denne gangen. Skal føde i Fredrikstad. De to første var på KK i Bergen.

 

Kos deg masse med den lille jenten! Ville bare gratulere deg siden jeg har lest så mange av innleggene dine de siste årene :-)

 

 

[Frøkna vårbarn 2014]

Å herremin for en fødsel!! Du er tøff altså! Får mine 13 timer med rier til å virke som absolutt nada i forhold i alle fall! Håper virkelig ting går bedre for dere framover - det fortjener dere!

 

Frøkna

[Tone 77,Bergen,fødte 190909]

Hei kirsty

Godt å høre at du har kommet deg litt.

For en fødsel du har hatt, kjempetøft...

Vi får sørge for at vi koser oss masse etter alt strabaset

Jeg er veldig glad for at du nå er hjemme med baby og kan pustet litt lettet ut,tenker jeg, nå når alt er over...

 

Hva var målene på gullet ditt??

 

Ble kjempeglad for å se innlegget ditt og høre at alt har ordnet seg..

Vi tar et treff om noen uker når vi har kommet oss..

Her sitter jeg med brystspreg så man skulle tro jeg var dolly parton, men det roer seg sikkert snart...hihihihi

 

Grattis igjen kirsty

nyt dagene....

[melkekua™]

GRATULERER så mye med velfortjent baby )))) (vet jeg er sent ute, men bedre sent enn aldri :-p)

 

Jeg er så glad på dine vegne. Kos deg masse i denne permisjonstiden, tiden går så altfor fort.

 

Hipp hipp hurra!