Sosial angst og barnehage

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg sånn til barnet mitt skal begynne i barnehage. Jeg tneker bare på hva de ansatt kommer til å tenke om meg, hvordna jeg skal lære meg å sette grenser foran andre, om jeg tør å prate til han foran andre, om han kommer til å bli glad for å se meg igjen osv.

 

Er dette vedlgi normaletanker for en med sosial angst? Noen andre som har det lignende? Kan dere vær så snill å fortelle litt om deres erfaring? Burde jeg fortelle de ansatte at jeg sliter med angst? Er så redd jeg blir sett ned på da... Huff, masse spm det her... Men jeg tnekr så mye på det..

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig ikke sosial angst, men er fryktelig sjenert, og grudde meg voldsomt til bhg-start av de samme grunnene som deg. Men det gikk helt fint!

 

Den første dagen var fæl, men etter den innså jeg at det betyr lite hva de synes om meg, vi skal ikke bli venninner. Det som betyr noe er hva jeg synes om dem og hvordan de behandler barnet mitt! Og så snart jeg innså det gikk det mye bedre, jeg følte meg likestilt som dem, og ikke underlegen selv om det er på deres domene - for det er jo MITT barn!

 

Lykke til, du klarer det nok kjempebra! Skal tenke på deg

[Anonym bruker]

hei

jeg kan nok ingenting om sosial angst, men tenker vel at du kan sikkert ha en liten samtale med bestyreren rundt dette. Bare informer om at du har litt angst problematikk og slikt. Så vet liksom hun/han om det.

 

Kanskje du i starten ved henting/levering kan ha med deg noen? Altså ikke gjøre det alene, men i samarbeid med en? barnefar? mor/søsken? Så oppleves det kanskje ikke så intens?

 

Og du må ikke tenke på at barnet ditt ikke vil være glad for å se deg når du henter. Du er jo mamma jo, verdens viktigste person for ett barn (jaja, pappaer også da;) Men husk, noen ganger så er det slik at barn har det sååååå gøy i barnehagen at de kan bli litt vrange fordi de ikke vil hjem. Dette er helt normalt og ingen andre foreldre som vil tenke rart om dette hvis det skjer. Fordi det skjer ALLE!!! Søsteren min jobber i bhg og hun forteller meg ofte om hvordan barna leker så godt at de ikke vil hjem og faktisk gjemmer seg for mamman sin... hehe

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for søte svar:) Godt det finnes noen empatiske hyggelige mennesker her inne