Grrr spisevegringsveninna mi irrriterer meg!

[Fancypants]

Har veninne som etterhvert har blitt mer en bekjent som irriterer meg! Hun har "alltid" hatt spisevegring. De siste årene har vi mistet den daglige kontakten, mest fordi jeg ikke orker mer. Jeg har flere barn og full jobb og rett og slett ikke tid til overs som jeg vil bruke på henne og sykdommen hennes. Grunnen til det er at det virker som om hun ikke vil bli frisk, og at jeg syns hun burde gå til psykolog, ikke bruke meg.

 

Nå har hun blitt litt bedre, men fått det for seg at kjeg sviktet da hun trengte meg mest. Dett var da mitt barn nummer to ble født, og barnet var veldig sykt, lå i respirator i ukesvis.

 

Hva er det med spisevegrere? Gjør sykdommen dem blinde for alt annet, eller er bare veninna mi spes ego?

[Berta_78]

Tipper hun hadde vært like kvelende uansett hvilken sykdom hun hadde hatt. Du kan fortelle henne at du ikke synes hun stilte spesielt godt opp for deg da du hadde det vanskelig etter 2. fødsel og med sykt barn, men at du forstår at det var vanskelig for henne siden hun var syk - i likhet med at du ikke kunne stille for henne pga egne problemer. Jeg kjenner jeg blir kjempeirritert på henne - ville sagt fra at vennskap må være toveis og at et forhold der den ene fungerer som den andres terapaut er dømt til å gå på dunken en eller annen gang.

[Pirkeanonym]

mennesker med spiseforstyrrelser er ofte veldig egoistiske og selvsentrerte. De er midtpunktet og den eneste i sin lille bobble. Det er bare slik det er.. Ikke ta det personlig

 

Hilsen ei som har jobba med spiseforstyrrelser i flere år.

[Fancypants]

Noen ganger når jeg har snakket med henne er jeg så sliten at jeg tenker: "Hvis du vil sulte deg ihel så bare gjør det, men slutt å mas!"

Føler det så urettferdig at hun skal pålegge meg å være hennes barnevakt - dama er 32 år og voksen.

Føles bare litt vanskelig å dumpe en venn i en sånn situasjon, men hvis hun mener vennskap skal kreve 100% så har jeg jo ikke anledning til å være den vennen hun vil ha uansett...

Æsj, vet ingen her kan hjelpe meg, men må bare lufte litt tanker, og sjekke at det ikke er jeg som er på viddene

 

[Berta_78]

Nei, jeg må gjenta det at vennskap må være toveis. Denne jenta høres ut som en veldig dårlig venn for deg fordi hun er så lite raus med deg. Gode venner gir hverandre rom og stiller når det er nødvendig. Her høres det ut som om du er forventet å overoppfylle på punkt to, mens hun ikke trenger å følge reglene i det hele tatt...

[Tante Blås Squaw]

Spisevegrere er gjerne deprimerte som fy - og når man er deppa, blir man fryktelig egoistisk. Folk ser det ikke selv.

 

Du har to valg:

 

1 - det enkleste; la være å ha kontakt med henne. Om du orker, si ifra hvorfor.

 

2 - slå deg til ro med at hun er syk, og kommer til å fortsette å være syk fram til hun SELV innser at hun må skaffe seg hjelp. Ikke forvent at hun stiller opp for deg på samme måte som du har gjort for henne. Sett grenser for hva du orker/gidder å gjøre for henne eller høre på. Ikke kast bort tid og energi på å bli sint eller lei deg.

 

Om du ikke klarer å sette tydelige grenser, vil dette vennskapet kvele deg fullstendig. Du må finne ut hvor mye dette betyr for deg.

 

Jeg har selv vært alvorlig syk og vet godt hvor mye det tærer på menneskene rundt. Jeg skjønner deg veldig godt.

 

*hekseklem*

 

 

 

 

[Fancypants]

Takk for mange gode svar!

Det jeg vil er jo å droppe henne, vennskapet gir meg ingenting lengre. På den andre siden er det denne skyldfølelsen, da...

 

Heldigvis er hun såpass "hensynsløs" at hun foreslår aktiviteter jeg umulig kan bli med på, så sånn sett er det lett å si nei Drar ikke på hyttetur/bytur/jentetur til London når jeg har tre små, hvor den minste er 2 mnd.

 

Det er lov å dumpe venner, selv om de er i en kip situasjon?

HI

[Tante Blås Squaw]

Du kan ikke prøve å være venninna hennes bare pga skyldfølelse, det vil aldri funke. Du kommer til å føle deg oppspist!

 

Jepp, det er lov å la venner fare. Det er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. *klemme*

[Lisa & lille Noah<3]

Du skal absoutt ikke være venn med henne pga du føler at du må, men jeg ville ikke lagt det frem til henne som at du ikke vil være venn med henne pga spisevegringen hennes. Å ha spiseforstyrrelse er svært vanskelig, man rives til alle kanter og det ligger større problemer bak, spisevegringen er bare en måte og "løse" problemet på..

 

At hun ikke støttet deg når du var i en vanskelig situasjon, kan det være fordi hun var redd? Jeg syntes du burde snakke ordentlig med henne. Folk med sf kan ofte bli innsluttede, asosiale og "egoistiske". Man skalmmer seg ofte, og det kan tenkes at hun gjerne ville ha vært der for deg, men at hun ikke maktet.

 

Spisevegring er ikke lett, det er ikke BARE det at man ikke spiser/overspiser eller kaster opp!!!

 

Og sånn på tampen, det er ofte slik at det ikke virker som om man vil bli frisk, spisevegringen er ofte en "trygg plattform", det er ikke lett å gi slipp på den, men det betyr ikke at man ikke ønsker å bli frisk...

[Fancypants]

Lisa:

Det med å støtte var omvendt: HUN mener jeg sviktet henne da jeg ikke stilte opp når noe spes skjedde, og grunnen til det var at jeg hadde sykt barn. Bare at hun er så selvopptatt at hun glemmer at det var en grunn, ikke mangel på vilje, som gjorde at jeg ikke kunne hjelpe henne da...

Jeg har prøvd å tenke på hva jeg ville gjort om hun slet med feks alkoholisme eller depresjon istedenfor. Konklusjonen min er den samme: jeg har ikke plass i livet mitt nå til å være hobbypsykolog.

 

Har invitert henne på boller og kaffe ikveld, og selv om jeg gruer meg skal jeg bli ferdig med dette i dag. Skal selvsagt ikke si at jeg "slår opp" pga spisevegring, men om hun spør direkte gidder jeg ikke lyve...

 

Wish me luck... Litt trist hilsen HI

[mammamammamammamor]

spisevegring kommer som regel i samband m depresjon, og ett fellestrekk på mange deprimerte, eller en konsekvens av depresjon er egosentrisme, og naivitet. di har så masse med seg sjølv at di ikke klarer å se andre, andres problem eller andres virklighet.

hun bør absolutt a profisjonell hjelp, og burde ikke regne med at ditt liv skal bli snudd på hodet av hennes problemer