Jeg ble ``tvangsgiftet`` en mann jeg ikke elsket....

[Anonym bruker]

jeg giftet meg jo av fri vilje .. sikkert vanskelig for dere å forstå meg . De tvang meg ikke fysisk men sykisk.,,, Er dritlei livet mitt .. Følte til slutt at jeg bare MÅTTE si ja for å ikke bli tilsidesatt og sett ned på av min egen familie.. Var ung og dum. At jeg ikke kunne bruke hjernen min til å faktisk tenke,tenke på at de ikke var verdt å ofre så mye for....

Nå sitter jeg her og får ikke sove..... har 3 nydelige sønner ,men tenker fortsatt på han jeg elsker.....

Er glad i mannen min nå,men elsker han ikke .....

[Himmel og hav]

Så leit. Det kan ikke være greit å føle at man deler livet med den som er "nest best", når du vet at "den beste" er der ute et sted.

 

Men...

Du sier du er glad i mannen din. Er du sikker på at du ikke sperrer for muligheten til å elske han fordi du bruker mye av tankene og følelsene dine på han det ikke ble? Det er lett å dyrke et forhold i tankene for der er det perfekt. Det er du som styrer hvordan det forholdet kunne ha blitt i hodet ditt, og det er ikke sikkert at det er veldig realistisk. Prøv å bestemme deg for å legge tankene på den andre helt bort en stund, og øv deg på å se det som gjør at du er glad i mannen din, så kanskje du vil oppdage at du føler dypere for han enn du vet.

 

Det ble ihvertfall min erfaring, for jeg giftet meg - frivillig riktignok- med en som var nest best i hodet mitt, og dyrket i hemmelighet tanken på han jeg ikke fikk (som i realiteten ikke ville ha meg), til jeg forsto at det var bare jeg selv som sto i veien for å elske mannen min. Så etterhvert som jeg klarte å skyve bort tankene på han som ikke ble min, så klarte hjertet mitt å se han jeg har - og han jeg har er god som gull! Jeg bare visste det ikke, for jeg var så opptatt med å dyrke min "ulykkelige kjærlighet".

 

If you can't be with the one you love - love the one you're with, vettu :-)

[Gjest]

Du får tenke deg godt om. Hadde du virkelig elsket denne andre hadde du kanskje hatt mot i deg til å si nei, til tross for at du ville bli upopulær hos familien din? Når du forteller tenker jeg at du er mer glad i familien din enn denne andre mannen ...

 

Tenk deg godt om, men husk at en skilsmisse selvfølgelig kan være til det aller beste for alle parter.

[ellesant]

Akkurat det siste sa mamman min til meg da jeg hadde kjærlighetssorg. Det hjalp faktisk. Og nå elsker jeg jo han jeg er med, masse masse.

[Anonym bruker]

takk for svar jenter

Har prøvd det dere sier her i mange år . Går bra for en stund ,men så kommer disse følelsene tilbake . Jeg føler meg så sint og tom innvendig på en måte.

 

Han jeg elsket ,elsket meg tilbake . Han fridde ,men ble avist av mine FORELDRE.. Gjentatte ganger ...

 

denne JÆVLA kulturen .. sorry ordbruket... men dette kan da ikke være godt for noen at folk holder sånn....

 

Blir syk av å tenke såå mye .