Bursdagsfeiring med bismak...

[Ranveig R]

I dag er eldste fire år!

 

Det er heilt utruleg kor fort tida har gått, det var jo faktisk NETTOPP at eg stod der med testen med eit blått kryss på, berre eit par dagar før jul. Fantastisk julepresang! Og no er han fire år. Vi hadde familiebesøk i går, med masse pakkar, kake, gelé, muffins og godepose ("den sunne trenden" får vi holde oss til i kvardagen ;-p).

 

I dag skulle vi berre på kontroll hos augelegen (guten fekk briller i mai, han er veldig langsynt) og vi skulle sjekke om styrken på brillene var riktig no som han er vant med dei, osv. Han har hatt ei vanvittig utvikling etter han fekk briller, no kan han gå i trapper utan å holde seg, han kan gå tur i terreng, han hoppar over det siste trinnet i trappa, ned frå krakkar, sofa og stolar, han kan perle og har så vidt begynt å vise interresse for å teikne. Vi trudde dermed at alt var i boks og at dette berre var ein kjapp oppfølgingstime.

 

Men der fekk eg meg eit "slag i ansiktet" eg og, berre meir psykisk enn fysisk. For legen kunne fortelle at guten har "SVÆRT redusert syn" på det eine auget. Då legen dekka til det venstre auget klarte ikkje ungen ein gong å sjå den store svanen som er heilt øverst på den der "kor-godt-ser-du-egentlig-plakaten", men då han dekka til det høgre klarte han mange rader nedover. Med briller sjølvsagt. Utan ser han ikkje plakaten ein gong (har styrke +6,5 og +7,25)

 

Så no har vi begynt opptrening av det dårlege auget, og håpar det vil hjelpe. Viss ikkje blir det "Haukeland neste", som legen sa (eg går ut ifrå at det er mulig å operere, sidan ha sa det slik?). Han skal ha lapp over det gode auget i 6-7 timar, 5-6 dagar i veka, ei ordentleg arbeidsveke med andre ord... Og så skal vi til kontroll om 4 mnd for å sjå om det er teikn til bedring.

 

Eg skjønar jo sjølvsagt at dette er til det beste for guten (er glad vi fann ut av det no, og ikkje om nokre år - hadde han vore 7-8 år eller eldre kunne det vore for seint sa legen), men det er hjerteskjærande å "ta frå han synet" som han berre har hatt i nokre få månader. Då han fekk lapp på auget i dag holdt han meg i handa og sutra "eg SER ingen ting", og så klarte han å dette og slå seg, på flate golvet. Eg har frykteleg vondt av han.

 

Er det nokon her som har eit par ord til trøst/oppmuntring eller har erfaring som kan vere greitt for meg å høyre?

[Anonym bruker]

Vet ikke om dette er trøsten du vil ha, men jeg har en onkel som faktisk er så godt som blind på ene øyet. Når han ser på deg, så er du usikker på om han faktisk ser på deg, eller en annen;) Det blinde øyet beveger seg litt ulikt det han ser med. Han er født med dette.

 

MEN han har hele sitt liv vært aktiv, både innen sport, jobb, organisasjoner, og kjører bil:) Han lever slik alle vi andre, bare med et øye:)

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja kan forstå at du syntes dette var trist. Vi vil jo alle det aller aller beste til barna våre, og ønsker dem alt vel!! Jeg er liksom litt slik at jeg får nesten litt dårlig samvitighet, og føler meg litt sånn, ikke akkurat mislykket, men ikke akkurat vellykket heller, om du forstår?

 

En trøst kan være at barna ofte tar slike ting som dette lettere enn vi voksne gjør. Det er vi som analyserer, tenker, vurdere osv. Prøv og gjør dette til en lek for han. Gi han ett mål og en belønning som han kan "jobbe" seg mot. Kanskje klistermerker for hver dag da han har fullført 6 timer med lapp, så telles klistermerkene opp til slutt så kommer premien da.

 

Min gutt bruker også briller. Han er også på pluss siden. Men ikke så mye som din, og det har stabilisert seg der. Så har desverre ikke noen erfaring med dette. Tenker på deg da, og håper det ordner seg på en god måte for dere.

 

Og jeg er nysgjerrig på hva legen mente med "haugeland neste". Blir så nysgjerrig av slikt jeg.

[Ranveig R]

Haukeland er jo sjukehuset her i området, så eg går ut ifrå at viss han ikkje klarar å ordne på synet ved hjelp av lappbehandling blir det operasjon...

 

Vi fekk ein sånn fin plakat på augeklinikken, med plass til å klistre opp 50 brukte augelappar (http://www.mamut.net/reseptfri/subdet102.htm). Når den er full skal han få premie (mormora ville ta han med først i leikebutikken for premie og så på Dolly Dimple's etterpå), og så blir det sjølvsagt mykje ros osv under vegs. Det blir lenge for ein 4-åring å vente i heile 50 lappar, sjølv om det sikkert kjem til å gå med 2-3 lappar dagleg, så eg tenker eg må få gjere det moro å kliste opp lappane, slik at det i seg sjølv er ein premie.

 

Takk for gode ord begge to, det hjelper på.

[Anonym bruker]

Først vil jeg gi deg en klem,og gratulere deg med 4 åringen.

Tulla mi på 6 år er også langsynt,+4.25 på begge øynene.Jeg skjønner godt at du har vondt av gutten din,det er ikke godt å bruke lapp på det gode øyet.

Nå håper jeg virkelig at synet til gutten din stabiliserer seg,så dere slipper flere triste beskjeder.

[Anonym bruker]

Jeg har ihverftall en venninne som hadde lapp på øyet, skikkelige colabunn-briller og så ufattelig dårlig i hele barndommen.

Hun fikk seg senere linser, og slet mye med synet (kunne bare ha harde linser), men brukte også briller mye.

Ihvertfall ble det i år plutselig klart at en ny måte å operer øyne på var utviklet, og hun skulle legges inn for operasjon.

Hun opererte ett øye om gangen, og fra å være veldig svaksynt, ser hun nå nesten perfekt.

Jeg aner ikke hva det egentlig var mer øynene hennes, men hun så så dårlig at hun måtte nærmest føle seg frem hvis hun ikke hadde bruller eller linser.

[blond]

Jeg får helt vondt når jeg leser dette. Unger vender seg til litt av hvert, men likevel må jo dette være vondt for han! Og jeg tenker på hvilket sjokk det må ha vært for dere! Har han fått påvist en sykdom som fører til synssvekkelser?

 

Stor klem til deg!

Og gratulerer med de 4.

[Ranveig R]

Nei, det er ikkje påvist sjukdom. "Alle" i familien er langsynte og har skeive hornhinner, men på langt nær like ille som guten vår.

 

No er neste hinder på vegen at han har fått ein allergisk reaksjon mot augelappane (først raud og hoven, så blei det sår i huda). Har no lappause med kortisonsalve for å reparere huda, og så skal vi prøve med ein annan sort lappar. Håpar det fungerar...!

[skorpionfruen]

Må begynne med å gratulere den store gutten med vel overstått, så vil jeg si at med dagens teknologi er jeg sikker på at det er hjelp å få. Man får alltid sjokk først når det er noe med ens egne barn. Skjønner veldig godt at det er hjerteskjærende å se sitt eget barn være frustrert/ redd når vi må påføre de noe. Håper øyet henter seg inn fort for deres del og sender deg en klem jeg.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Først: Vær LYKKELIG for at dere har funnet ut dette før skolealder. En venninne av meg oppdaget at hun så dårlig i 2. klasse på barneskolen, og hadde da "gått glipp av" det viktige første året for å lære å lese, skrive og alt annet. Hun ble hengende etter, og ikke før i vgs fant hun ut at hun egentlig slett ikke har dysleksi som hun har fått høre hele oppveksten.

 

Så: Å miste synet på et øye (hvis det ender opp der) er ikke engang i nærheten av verdens undergang. Jeg selv ser nesten ikke på det ene øyet, jeg hadde også lapp og tykke briller i barndommen. Eneste gangen jeg tenker over at jeg mangler syn er når andre snakker om filmer i 3D. Aldri ellers. Jeg kjører bil og leser og mangler ingenting!