Hvordan takler jeg dette?

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Sønnen min på 5,5år og han kompis på omtrent samme alder gikk ut for å leke utenfor i dag. Da kom det en gjeng med gutter (ja, utenlandske) par på ca 8år og 1 på samme alder som min og kompisen hans.

 

Jeg titter ut vinduet og ser at min sønn slår den minste av dem, og jeg lukker vinduet opp og roper til min sønn om at han ikke skal slå. Min sønn sier at denne gutten slo han først. Så slår den store gutten, kompisen til min sønn. Kameraten slår ikke tilbake, men blir stående å se på.

 

Så går min sønn og kompisen videre, denne gjengen følger etter dem. Så ser jeg de kommer ned veien og slåss. Det er ikke no ekstrem slossing, men jeg ble så provosert når kompisen til sønnen min kommer opp gråtende opp til oss. Jeg trøster han, samtidig som min sønn roper etter denne gjengen: Ha dere vekk jævla unger.

 

Men til spørsmålet mitt. Hva skal jeg si til sønnen min? Jeg sa at de burde bare gå vekk fra denne gjengen og ikke slå tilbake, men denne gjengen gikk tydeligvis etter dem og slo den stakkars kompisen til min sønn, som ikke slo tilbake.

 

Pappan mener det er bra at vår sønn ikke ble redd og klarte å forsvare seg. Jeg synes det egentlig var dumt at han slo tilbake, men må innrømme at jeg ble også stolt av guttungen min som ikke var redd for disse 3 guttene, tiltross for at 2 av dem var endel større enn han selv.

 

Hva gjør man som mamma?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg hadde sikkert fillerista drittungen som yppa på ungen min... men bare i hodet mitt da

 

Jeg hadde nok tenkt som deg, at det var flott at han ikke ble redd, men samtidig er det ikke noe ålreit at han slår andre.

Jenta mi kan bli veldig sint og sur, men hun slår aldri. Selv ikke når ho får "juling" av broren sin på 2, tar hun igjen. Jeg har sagt det til henne sååå mange ganger, at de som slår er feige, og at hun er kjempeflink som ikke tar igjen (selvom jeg bar henne ta igjen på broren en dag han hadde plukka på ho fra tidlig morgen til sene kvelden)

 

Så jeg vet jaggu ikke jeg.. man skal jo ikke slå uansett...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i en slik situasjon. Å slå skal kun brukes i selvforsvar, og siden disse guttene fulgte etter sønnen din og kameraten så hadde han jo ikke så veldig mange andre alternativer enn å slå tilbake.

 

Men det er nok lurt å fortelle de at når de møter på slike unger som bare lager bråk så må de løpe vekk, helst hjem. Og dersom de ikke kommer seg vekk fra de, f.eks. at bråkebøttene løper etter de, så er det lov å ta igjen.

 

Får håpe de ungen holder seg vekke heretter da.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

*de ungene* skulle det stå.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Jeg håper inderlig de kunn var på besøk i nabolaget her. Jeg har ikke sett dem før, kunn den ene av de.

 

Takk for svar. Ja jeg tror sønnen min følte seg truet og da har man ingen utvei nei som du sier.

[petite fleur]

Enig med palmesus, man skal ikke slå uansett. Hvis situasjonen ikke kan løses ved prat, forlater man situasjonen. Uansett.

 

Skjønner forsåvidt ikke hvorfor du understreker at de var utenlandske, norske gutter kan da yppe til bråk de også?

[Gjest Sekretøsa]

Hehe, hva hadde du gjort om det var deg? Må man, så må man.... )

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Ja, haha syns jeg ser meg i samme situasjon.

[ღTyrkiskPepperღ]

Kan jeg spørre hvorfor du understrekte avtdisse guttene var utenlandske? Etnisk norske barn slåss de også vettu:)