Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #1 Skrevet 21. september 2009 TR er her for ørtende gang, etter ørtende pp.. Sitter alene og depper over denna dumme tanta som kommer hver måned. Litt rart for igår var jeg så letta for å ikke være gravid. Sånn er det hver måned. Prøver som bare det, ønsker det veldig, men når ikm nærmer seg får jeg nærmest panikk av å tenke på at jeg KAN være gravid. Og da angrer jeg på at vi prøvde. Så kommer mensen og jeg er letta, en stund.. og så begynner en ny pp som jeg er helt klar for. Hvorfor i all verden er det sånn!? Vil ha barn, men plutselig freaker jeg helt ut og håper jeg ikke er gravid. Må si at en fødsel skremmer meg og forpliktelsen, forandringen og alt igrunn. men ønsket om barn er der likefullt. Flere som føler seg litt skrudd når det gjelder dette?
BettyBoob Skrevet 21. september 2009 #2 Skrevet 21. september 2009 er nesten litt glad for at mitt barn kom fullstendig uplanlagt nå starter vi straks prøving på nr 2, og da kommer jeg nok til å tenke som deg selv om jeg har et barn fra før av! Vil tror det er ganske normalt, det er en veldig stor ting det å få barn! Det snur jo opp ned på hele tilværelsen for dere begge - men gud så mye kos det er, og man kommer inn i det en grav. er 9 mnd, og hormonene hjelper deg til å venn deg til tanken, masse lykke til - dette går så bra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå