Når venner kutter seg..

[Anonym bruker]

Jeg har en god venn av meg, hun sliter mye for tiden og vi snakker mye sammen. En dag jeg kom på besøk hadde hun kuttet seg flere plasser på armen. Jeg vil så gjerne hjelpe henne, men hvordan?? Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

La profesjonelle ta seg av det!

[Anonym bruker]

Det skal ofte mer en profesjonelle til i slike situasjoner. Jeg mener da at det er da de som sliter trenger å vite at de har venner og ikke er alene. At de har folk rundt seg som er gla i dem.

[Anonym bruker]

Klart de trenger å vite at noen er glad i dem, men det betyr ikke at det er greit at pårørende skal holdes som gisler fordi "jeg skader meg hvis du lar meg være alene". Man kan gi støtte og kjærlighet som pårørende, men skal la de profesjonelle ta seg av BEHANDLINGEN.

[Anonym bruker]

Vær der for henne, og la henne tømme problemene sine om og om igjen, vet det kan være slitsomt, men dersom du vil hjelpe, så er det det som teller.

 

Når man kutter seg er det fordi en har så mye smerte inni seg at man ikke vet hvordan man skal få "tømt seg" å kutte seg letter på smerten. Men det gjør også prating.

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om at hun klikker hvis jeg går utav rommet. Hun går for tiden til psykolog, men det er jo ofte ikke godt nok bare det.

 

HI

[Anonym bruker]

X-kutter her..

 

Det eneste som du trenger å gjøre, er å la din venn vite at hun ikke står alene. Det var det eneste jeg savnet. Desverre fikk jeg verken hjelp fra "systemet", venner eller familie. Alt p.g.a. en psyko x, men det er en annen historie.

 

Det jeg husker best fra perioden, er at jeg var så forferdelig ensom. Prat om kuttinga! Si ifra at du ser det, og synes det er vondt å se at hun gjør det mot segselv. Ikke pes på hu, men la hu vite at du ikke syns noe om det. (ikke spør og mas om hu har kutta seg, men hvis du ser noe nytt f.eks. så kan du nevne det.)

Jeg slutta for jeg ble sammen med en som hadde ei datter, som han endte opp å få fullt ansvar for. Hun kunne jo ikke se at jeg gjorde det, for hu spurte jo rett ut "hva har du gjort deg der?", når hu så et gammelt sår. Brydde meg ikke om han jeg var sammen med så det....(men...var vel ikke heeelt ved mine fulle fem heller på den tia..)

 

Du kan ikke gjøre noe for å direkte hjelpe. Men tia hu står foran nå kommer til å ta mye av kreftene hennes. Hjelp til med husvask, middagslaging, inviter hun ut på shopping o.s.v, eller hjem til deg på filmkveld o.s.v. Småting...skal sååå lite til, men folk er desverre liiiivredde når det kommer til mennesker med psykiske lidelser.

 

Stå på!! For en fantastisk venn du er, som tør!!!!!!!!!!!!! Viktigste av alt. La hu se at du ikke lar deg skremme. Kutting eller ei. Bare vær der og "gidd".

 

(p.s. prating hjelper ikke alltid det heller. men å komme seg ut å tenke på andre ting. få positive opplevelser i hverdagen. få noe å se frem til)