Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #1 Skrevet 21. september 2009 Når jeg tenker tilbake på mitt forhold med barnefar så føler jeg at det er visse ting jeg ikke vil oppleve igjen. F.eks. det med at vi kun var kjærester og ikke særlig venner. Vanskelig å forklare, men jeg sa i alle fall til meg selv at hvis jeg skulle bli sammen med noen igjen så måtte han være en god venn også. Hva slags ting har dere med dere fra tidligere forhold?
Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #2 Skrevet 21. september 2009 At man aldri skal tolerere å bli mishandlet psykisk og fysisk. Og at det er jeg som bestemmer over min egen kropp, ingen andre! (Når jeg sa dette til eksen fikk jeg bare til svar at "herregud, du høres ut som en drittunge.Min min min"...)
Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #3 Skrevet 21. september 2009 Hva jeg har lært? At jeg er helt topp og at jeg fortjener det beste, og at jeg nå har funnet det og er veldig takknemlig for det.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #4 Skrevet 21. september 2009 Jeg har lært å være raus og uselvisk. At man må inngå kompromisser for å få hverdagen til å gå rundt. At ikke alt handler om barna og meg, men at mannen har behov for å bli sett og satt pris på han også. Hadde en tendens til å behandle bf som dritt, trodde han kun eksisterte for å tilfredstille mine og barnas behov. Stakkars mann, det værste var at han ble knust da jeg forlot han. Enda godt jeg har blitt litt voksnere siden den gang.....
Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #5 Skrevet 21. september 2009 - At en ikke skal glemme hvem en er og hva man står for. - Være glad i seg selv for den man er, ikke prøve å være noen andre - Har funnet ut at jeg trenger en ansvarsfull mann som er litt handy, ikke en mann som fortsatt henger i skjørtene på mor og klager og syter over alt mulig
Sjefsmegga Skrevet 21. september 2009 #6 Skrevet 21. september 2009 Nå har ikke jeg så mye erfaring med tidligere forhold siden jeg ikke har had noe ekte, seriøst, forpliktende og langvarig forhold før jeg traff han jeg nå er gift med. Men det jeg lærte før jeg møtte ham var at menn som har et veldig travelt liv med mye fest og som nærmest bor på cafèr ikke er noe å satse på. Synes det er viktig at man som partnere både er gode venner, lidenskapelige elskere og kjærester, gode diskusjonspartnere, et godt praktisk team i hverdagen der man utfyller hverandre litt, og at man har en viss felles plattform, som nogenlunde felles familieverdier. Vi har et utrolig godt liv i lag, men vi kan også krangle en og annen gang vi som folk flest, men blir alltid venner igjen og ingen av oss er langsinte, eller sure av oss. Man skal tåle at det er grå dager også, og perioder som ikke er like rosenrøde som andre. Det hører med som en del av pakka det også.
Mamsen86 Skrevet 21. september 2009 #7 Skrevet 21. september 2009 Jeg har ikke lært så mye av tidligere forhold, da jeg alltid har gitt fullstendig F i "forhold".. Var fryktelig egoistisk av meg og det meste handlet om meg, meg, meg, meg.. Det jeg har lært nå, og det har tatt sin tid, er at min kjære også er en person, som trenger å bli hørt, sett, satt pris på og elsket på samme måte som jeg forventer at han skal høre, se, sette pris på og elske meg. Jeg ser på han som min aller beste venn, og akkurat DET tror jeg at er veldig viktig. Jeg har alltid forventet for mye, laget meg idealer og forelsket meg i drømmer.. Heldigvis har jeg klart å komme meg ned på jorda, og takk Gud for at det finnes tålmodige mennesker
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå