Kan noen gi meg noen synspunkter på dette?

[durdei]

Prøver å gjøre en lang historie litt kort

Har tre barn, deriblant eldstemann på syv år. Han er ein grei, omgjengelig gutt som er smilende og blid og som vi får gode tilbakemeldinger på. (ikke noe skryteinnlegg, men alle fakta må frem)

Vi bor i en bygd med 25 gutter født det året som vår gutt.

Han har siden barnehagen hatt en bestevenn som han har holdt ihop med siden de var 2-3 år.

Denne bestevennen er en veldig god gutt, men han kan vere litt humørsyk. Dette ser vi påvirker vår gutt på den måten at han iblant får litt sårende kommentarer og sinte svar fra denne vennen. Vår gutt er alltid blid og snill med denne vennen.

Vår gutt har også en annen gutt som han leker mye med. Denne gutten går også i samme klasse som de to andre, og han kommer på besøk iallefall en, to ganger i uken. Vår gutt går også til denne gutten, i tillegg til sin bestevenn. Alle tre bor ganske nære så de sykler mellom.

Det jeg går og funderer på, er hva vi skal gjøre iforhold til bestevennen. Han kommer så og si aldri bort til oss - vet han ikke farter så mye ellers heller - men det er noe med at vår gutt alltid må gå dit. Det er andre gutter involverte også her, som bestevennen og den andre vennen leker med, men vår gutt liker best å leke med disse to.

 

Vår gutt kan kanskje vere masete med å alltid på skolen spørre disse to, og iblant andre, om de skal leke om ettermiddagen. Dette kan kanskje blitt for mye, og fra idag skal han prøve en periode å ikke spørre, for så å se om denne bestevennen kommer på døra her.

Vi ser at når disse to leker sammen, er det veldig kjekt, de har god kjemi, og bestevennen vil alltid leke med vår gutt. Han er godt oppdratt og utestenger aldri noen.

 

Vi har fått tilbakemeldinger fra en assistent på skolen også i sommer - en jeg kjenner privat - at hun mener denne bestevennen ikke er så bra for vår gutt. Siden han alltid gir og gir av seg selv og er glad og iblant får sure svar tilbake mener hun at vår gutt har det best sammen med den andre gutten som er mer lik vår gutt.

 

Vanskelig og langt dette her, men godt å få det ut. Vil dette gå seg til på sikt? Vi vet og ser at vår gut er veldig glad i bestevennen sin, og når vi prøver å prate litt forsiktig om det uten at han skjønner hva vi tenker, har vi fått fram at han syns det er trist når bestevennen svarer surt. Dette gjør han med andre gutter også, men vi legger jo merke til vår gutt.

Fint om noen kan kommentere og gi tips

[durdei]

Ingen?

[Hufsla]

jeg vet ikke rett og slett. Han er jo ikke så gammel, men jeg har som prinsipp å ikke legge meg opp i ungenes valg av venner. Nå skal det sies at de er bare fem og tre år gamle, og jeg har aldri hatt noen grunn for å ha lyst til å påvirke i den ene eller andre retningen. Men du kan jo kanskje forklare for han at han ikke trenger å finne seg i den slags oppførsel, og at hvis han ikke syns det er greit kan han gå å leke med noen andre heller. Dersom den andre gutten er hos dere, kan du jo forsøke å oppdra han litt ved å fortelle om hvilke regler som gjelder mht hvordan man snakker til hverandre, og ved å rose den andre gutten mye. Ja, begge to forsåvidt.

 

Vet ikke om det var noe råd akkurat...