Er gode foreldre mobbere?

[Gjest Tale30]

Jeg bare tenker på all drittslengingen som foregår her inne. En viktig del av foreldrerollen er å oppdra barna til å bli gode mennesker. I dette ligger det blant annet at man skal tilstrebe at barna behandler dem rundt seg med respekt. Etter hva jeg kan se her inne så er mange foreldre ute og kjøre på denne biten, og det er trist. Det bidrar for eksempel til å opprettholde mobbingen i skolen, noe man i 2009 med all kunnskap om hva som kan skje med mobbeofferne burde gjøre alt for å stoppe.

 

Det nytter ikke å si at dette er på nettet, og at man er en annen her inne enn man er ute i den virkelige verden. Den som har slike mørke sider som må få utløp her klarer ikke å skjule dem for barna sine, det tror jeg ikke på. Jeg hadde heller jobbet med mine behov for å hetse andre fremfor å ødelegge for seriøse folk her inne.

 

Jeg ble selv mobbet på skolen, og det var fryktelig vondt. Jeg vet hva det vil si og føle at man ikke strekker til, eller kjenne frykten for ordene. Den perioden i livet mitt er for lengst over, men merkene finns fortsatt langt der inne et sted. Det eneste gode som kom ut av det var at jeg sitter igjen med en stor dose empati, og en evne til å gjenkjenne signalene på at mobbing foregår.

 

Kan ikke folk bare la andre være i fred da, og dersom man virkelig misliker noen, ta det opp direkte med vedkommede. Konstruktiv kritikk er bra, mobbing er bare ondt.

[Anonym bruker]

Tja.. Sitter gode foreldre på dib hele dagen og løser verdensproblemer?

[Anonym bruker]

Ble og mobbet gjennom barne og ungdomsskolen av enkeltpersoner. Synes drittslenging, her inne eller in real life er direkte nødvendig

Her inne får du gjennomgå altså, om det er noen som finner ut at de på en eller annen måte ikke "liker" deg. Nesten direkte skummelt at så mange her inne er foreldre. Mange er barnslige, og direkte frekke i kjeften. Især om det foregår på anonymforumet. De selv forsvarer seg med at hvis man ikke tåler å bli hetsa, takler man ikke å være på dib.

 

Direkte skremmende..

[Tante Blås Squaw]

Enig med Tale30 )

[Gjest Tale30]

Anonym 10:44

 

Hvis det var meg du siktet til så foreslår jeg at du sjekker statistikken over innlegg for å se hvor mange innlegg som er skrevet av meg, og hvilke klokkeslett de er skrevet. Det at har vært veldig aktiv her inne er sammenfallende med hvor gammel min baby har vært, og søvnmønsteret til barn på denne alderen. Og fortsatt har jeg altså klart å dra henne med på babykino, babysang, babysvømming, tur i skog og mark osv. Du verden for en energi jeg må ha. Å komme med slike kommentarer på et innlegg som setter spørsmålstegn ved mobbing indikerer at man har skjult seg bak anonymknappen før.

[Gjest losen]

Jeg er også sjokkert over ting jeg leser her inne.

Historier folk forteller som har skjedd barna deres, samt holdninger til barn. Det var en historie for ikke så lenge siden om en femåring som var så skrøyten. Om hvordan tanta likte å sette han på plass. Det var sjokkerende i seg selv. Så kom det som var like sjokkerende, det var at det var opp til flere som var helt enig med denne tanta, at barn som skryter var helt ille.

Diskusjoner der barn blir utelatt fra bursdager og føler seg utestengt gang på gang. Så kommer det innlegg fra voksne som roper høyt om at mine barn skal kun ha i bursdag barn de selv ønsker, mine barn skal ikke måtte gå i bursdag til unger de ikke liker. Stakkars disse barna, de får jo aldri lære empati og sympati i hejmmet.

Godt mulig det er de samme som driver skittslenging her inne, det vet man jo ikke. Men jeg synest ofte det kommer frem at voksne her ofte har et forferdelig syn på andre barn enn sine egne. Og jeg synes jo ikke at dette er særlig gode egenskaper å gi veidere til barna, og det gjør de nok.

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som har blitt mobbet, så jeg forstår godt hva du skriver, Tale30. Og jeg er enig.

 

Forstår ikke at voksne folk tror de kan lire utav seg hva som helst, og så blir de sjokkert over mobbing blant barn på samme tid. De bør huske at en dag kan det være DE som sitter med et barn som blir mobbet, og da bør de huske hvordan og hvor barn lærer å mobbe. Holdninger i et hjem, gjenspeiler seg i barnas handlinger.......

 

"Ikke gjør som jeg gjør, men som jeg sier" funker faktisk ikke. Barn gjør som foreldrene gjør, og ikke det som de sier til barna.

[Gjest sug lut]

Definer mobbing. Ikke kjøp ferdig-definisjonen billig av dem som fikk motbør på sin lettvinte meningsløshet, eller dem som lar seg fore med tau til det er langt nok til å henge seg i, for deretter å skylde på tauprodusenten når de dingler.

[MrsV]

Er enig at det er mye drittsnakking her inne... virker som folk tror at hvis de har et nick eller en anonymknapp så kan de være så stygg de vil med andre personer...

Synes det er veldig sunnt med diskusjoner og folk kan gjerne være uenige... men personlige angrep synes jeg ikke passer seg....

 

" Det første møte med verdier skjer gjennom personer, gjennom modellæring. De nærmeste omsorgspersonene konkretiserer sosiale og kulturelle verdier for barnet gjennom det de gjør og sier." Oddbjørn Evenshaug.

 

Altså alle verdier både positive og negative lærer barna gjennom sine næreste omsorgspersoner....

 

[Anonym bruker]

10:54 her...

 

losen, det var mitt barn som ble utelatt fra bursdag her om dagen i hovedinnlegget i den tråden du sikter til.....

 

Du kan trygt si at selv om jeg alltid er anonym her inne, så er jeg ikke en av mobberne.......

 

Og grunnen til at jeg alltid er anonym, er akkurat dette fenomenet. Jeg vil ikke at mitt nick skal knyttes til innlegg, og huskes - for så å bli hetset.......

[Anonym bruker]

Ler meg ihjel av sug lut, så utrolig bra skrevet!!!! :)

 

Men seriøst, en gang er det på tide å slutte å skylde på alle andre og alle disse "mobberene" og faktisk ta en titt på seg selv.

Ei venninne av meg ble mobbet gjennom hele skolen, og hun bruker fortsatt dette som en unnskyldning for alt som er galt i livet hennes.

En gang er det på tide å ta ansvar selv.

[Frøken*Fryd har blitt veggpryd]

Jeg er enig i at enkelte her er utrolig flinke til å slenge dritt, selvfølgelig godt gjemt bak en anonym-knapp. Vi er alle (nesten) mødre her inne, men vi er faktisk først og fremst mennesker med de positive og negative egenskapene det medfører seg...

 

Det er stor forskjell på nettet og den virkelige verden, det er mange som legger ut mye merkelig her, og som oppfører seg merkelig. Da kjenner jeg selv at jeg blir litt oppgitt og irritert av og til.

 

Når det kommer til denne dritten som blir slengt om navngitte personer, syns jeg det er forkastelig, men enkelte legger opp til det selv da, uten å nevne navn...

 

Er du inne på anonymforum må du rett og slett forvente deg litt av hvert, det sier seg selv.

 

Regner forresten med at anonym 10:47 glemte u-en i unødvendig...

[Gjest Tale30]

Jeg har i alle fall aldri skyldt på mobbingen for at ting har gått galt i livet, da livet faktisk har gått skremmende bra (jeg har kjipe ting i vente dersom alle har sin tilmålte dose med uflaks). Forsto ikke helt hvor du ville med innleggetom at mobberne burde se på seg selv jeg. Betyr det at man ikke kan slå ned på mobberne fordi man som mobbeoffer burde visst bedre selv?

[Anonym bruker]

Hehe, stemmer Frøken Fryd. Uuups.

 

10.47

[Anonym bruker]

Så det er det en skal si til sitt barn som blir mobbet, også? Ta ansvar. At det er helt greit at mobberne mobber, for det er bare for offeret å ta ansvar?

 

Barn lærer av sine foreldres holdninger. Og holdninger hos foreldre gjenspeiler seg i deres oppførsel og uttalelsen. Disse holdningene skinner også gjennom til daglig, i samspill med sine barn. Hva tror du da barna fanger opp?

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at i de aller fleste tilfeller, så er en mobbers foreldre lite på nett med barna. Enten lar de ungene gå på selvstyr, eller så har de ikke evne/lyst til å reagere om de får beskjed om at deres barn ikke er snilt mot andre barn. Dette har jeg sett med egne øyne flere ganger..... Det er sikkert enkelt og greit for en del foreldre, så lenge det ikke er deres barn som kommer gråtende hjem og ikke vil på skolen mer........ Tror pipen hadde hatt en annen lyd, om de var foreldre av et mobbeoffer.

 

At en skal og bør ta ansvar når en selv blir voksen, og ikke gro fast i barndommens offerrolle, er en helt annen sak. Men barndommen er den som former deg til den voksne du blir, så......

[Dunder]

Sug Luts kommentarer berører ved et viktig tema.

 

Konflikter er ikke mobbing. Konflikter kan også være vonde og vanskelige. For at det skal være mobbing må det være et skjevt styrkeforhold mellom offer og overgriper. En dibber som har en hel fansakre her inne kan nesten ikke bli mobbet, for makten til det tilsynelatende offeret er rett og slett for stor.

 

Det er viktig at det ikke går inflasjon i begrepet "mobbing". For de som virkelig har opplevd mobbing, må det være tungt at deres opplevelse blir sammenlignet med hormonbefengt kjerringkrangling på dib.

[Gjest sug lut]

Anonym 1058, innlegget ditt påviser bare det jeg allerede har sagt: definer mobbing. For faktisk mobbing kan godt være "unnskyldningen" for svært mye som gikk galt resten av livet, og man kan ikke be offeret bære belastningen. Men 87,5% av de som skriker om mobbing og forlater forumet her er ikke mobbeofre.

[Dunder]

Anonym 11:04:

 

Nei, man skal ikke si det til barna sine dersom de virkelig BLIR mobbet. Men dersom barnet ditt krangler med andre barn hele tida vil h* n også bli sliten og lei seg, det betyr ikke at h*n blir mobbet.

 

Jeg tenker på hvor mange ganger gjennom oppveksten jeg kranglet med venninner og løp gråtende hjem. dagen etter var det en annen som begynte å grine. Vi ble ikke mobbet, vi var bare dårlige til å leke sammen.

[Gjest losen]

Den subjektive opplevelsen til offeret, eller den som blir mobba spiller vel en rolle? Eller er det kun andre som skal bestemme om en kan føle seg krenka eller ikke? Føler noen seg mobba, kan ikke jeg påstå at det er feil.

[Anonym bruker]

Da beskriver du noe jeg ikke mente. Jeg snakket om mobbing, jeg.

 

Jeg har også kranglet med venner i barndommen. Fysisk sloss har jeg også gjort. Men dette har ikke med mobbing å gjøre, så da er det liten vits i å blande det inn i diskusjonen, eller?

 

Jeg har barn som virkelig ble mobbet. Det var rett før vi måtte anmelde hele greia. Det var systematisk, og fra flere hold. Foreldre på teppet hos rektor, og også barna. Skader på PC og tenner hos mitt barn. Lagt i bakken og sparket, mens "gjengen" med "snille barn" sto rundt og var med å sparke eller heie.... hvertfall snille barn, i følge deres foreldre..... Det var visst mitt barn som ikke var snilt, i følge dem(foreldrene)...

 

Så jeg vet godt forskjellen. Og dermed ser jeg også hvor "tillatelsen" mobberne har til å holde på, kommer fra......

 

(hilsen 11:04)

[Dunder]

På en måte har du rett, Losen. Men ikke helt.

 

Hvis du legger ut et innlegg hvor du spør hva vi synes om en sak og du får til svar fra samtlige her inne at det er en dårlig idé, så vil du kanskje oppleve det som ubehagelig. Men det er ikke mobbing. Det hjelper ikke hvor mye du FØLER deg mobbet da.

 

Både i det virkelige liv og inne på dib har jeg opplevd folk komme med ganske krass kritikk av ting jeg har sagt eller gjort. Jeg har aldri opplevd dette som mobbing, men av og til kan det være veldig ubehagelig (først og fremst i virkeligheten, på dib gir jeg litt mer beng). Men det har kanskje noe med at jeg ikke tillegger folk en masse skjulte motiver. jeg tror at dersom folk er uenige med meg så er de uenige med meg. De er ikke ute etter å "ta" meg eller mobbe meg.

[Gjest losen]

Nei, noen er nok mer hårsåre enn andre, ingen tvil om det. Men da blir jo spørsmålet om en bør ta hensyn til det når vi er sammen med dem, eller diskuterer med dem. Eller skal en kjøre på fordi en selv er en direkte person, og slik sier jeg til andre og de blir ikke såra, eller skal en tilpasse seg, moderere seg litt når en ser at den andre blir ukomfortabel. Det gjør en jo gjerne i det virkelige liv, hvorfor ikke også her?