Utrygt barn

[Anonym bruker]

Vi har hatt det ganske turbulent her etter 2 mann ble født i fjor. Jeg sliter med fødselsdepresjoner. Jeg er så sliten å klarer ikke fungere ordentlig. Jeg krangler, smeller mye, med min 4 år gammle jente. Hun har begynt med for en tid tilbake siden å si mye stygt, krangle mye tilbake. Snakker ike noe fint til meg. Har sikkert noe med at mitt humør har vært som en berg og dal bane. Nå i sommer byttet hun barnehage. Vi flyttet så hun måtte bytte. Hver morgen er det er helvete for å få henne dit, Hun begynner med en gang hun våkner om morgenen, helt til jeg har levert henne. Vil ikke til barnehagen, vil ikke til faren hennes, vil ikke til besteforeldre. jeg funker ikke som mor lenger, føler jeg har ødelagt barnet mitt.

[Anonym bruker]

Får helt vondt inni meg av å lese om jenta di.

Oppsøk hjelp, vær så snill. Stakkars stakkars lille jente.

Oppsøk psykolog, gå fra hverandre, be barnevernet om hjelp.

¨Hva som helst. Bare gjør noe. For hun har det ikke mye godt, stakkars lille jente

[Anonym bruker]

Så be om hjelp. Du kan snakke med helsesøster, eller du kan ringe til barnevernet. Barnevernet har faktisk mange fantastiske tilbud til foreldre som ikke helt får til foreldrerollen, om det så er for en kortere tid. Du føler du ikke strekker til, og da trenger du noe "verktøy" for å klare å strekke til og fikse det bedre:)

 

Og husk; hun snakker til deg, slik hun lærer av deg...... DU er voksen og det er DU som har ansvaret for å ta deg sammen og endre samspillet mellom dere. Det er ikke for sent, men det er ditt ansvar. Du kan ikke forvente at jenta endrer seg til det bedre, før du gjør det. Som jeg skrev først i dette avsnittet; snakker du pent til henne, så snakker hun pent tilbake. For da er det det hun lærer. Dette går fint å endre, fra dårlig til bra:) Bare du klarer å ta deg sammen, for det er faktisk det du må gjøre. Du har ansvaret, det kan du ikke legge over på en unge.