Si- Skrevet 20. september 2009 #1 Skrevet 20. september 2009 Venter nr to når som helst, og kjenner at jeg gruer meg like mye til babyen kommer som til fødselen. Aner ikke hvor jeg skal finne overskudd til den eldste når det tar til med natt-amming, vonde sting og såre pupper. Jeg greier liksom ikke å tenke på alt det som er hyggelig med en baby, bare det slitsomme. Og slikt er det jo ikke lov å si høyt, jeg har jo tross alt gått til dette frivillig... Flere som har det litt slik?
Si- Skrevet 20. september 2009 Forfatter #2 Skrevet 20. september 2009 Ja, slik går det når jeg prøver å være anonym... he-he... Har visst ikke nok erfaring fra anonym-sida, så nå vet alle hvem som gruer seg
Anonym bruker Skrevet 20. september 2009 #3 Skrevet 20. september 2009 Venter nummer to nå, men gruer meg ikke... Men har tenkt tanken at det var deilig å ikke vite hva jeg kunne vente.. Men jeg hadde en kjempe fin fødsel, så da satser jeg på at det går like fint igjen...
Si- Skrevet 20. september 2009 Forfatter #4 Skrevet 20. september 2009 Ja, det er vel noe med det - at nå vet jeg hva jeg går til. Men samtidig er jo dette en helt annen unge og kroppen min kan reagere på en helt annen måte. I beste fall slipper jeg sting og såre pupper pga feil ammeteknikk :-) Jeg får krysse fingrene og ta det som det kommer. Kreftene kommer jo gjerne når man står midt oppi det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå