4barns mor Skrevet 20. september 2009 #1 Skrevet 20. september 2009 I dag fikk jeg denne mld av min lillesøster på 18 år: Kan jeg vær så snill å få være fadder til ..... ? For det første har jeg ikke født ennå, og for det ander så synes jeg det er litt frekt å spørre om sånn. Hva synes dere? Her spiller hormonene inn...
vekten30 Skrevet 20. september 2009 #2 Skrevet 20. september 2009 Uff.. Ja den der er ikke enkel.. Du må bare si og gjøre det du mener er riktig. Dersom dere ikke har tenkt på noen enda så er det bare å si at slik er det og dere trenger tid til å bestemme dere. Eller at det er fint at hun ønsker å være fadder men at dere har tenkt på andre i familien/vennekretsen.. Det er ikke enkelt det der med faddere... Sukk.. Har vært et hodebry for meg i flere mnd nå hvem jeg skal velge.. Men noe som gjorde meg grundig irritert var noe i samme kategori men denne personen var ikke i familie med oss engang. Dette er en person jeg kanskje ser en gang i året og som jeg til tider unngår fordi personen er ekstremt intens!! Som sendte sms til meg og spurte om den kunne være fadder for jenten vår da jeg var 5 mnd på vei. Jeg svarte bestemt at hun ikke kunne være det, for det skulle familie og barndomsvenniner være. Hun ble sur og fornærmet!! Men det kunne ikke bry meg mindre.. Sorry.. Men dette er en person som jeg har kjent i 3 år og møtt 3 ganger på denne tiden. Synes det var frekt å spørre i det hele.. Uff.. Jaja.. Håper du finner ut av det:) Men slikt er ikke enkelt.. Noen tenker ikke før de spør.. Men men.. Tanken kan jo være god da..
lillebie på`n igjen Skrevet 20. september 2009 #3 Skrevet 20. september 2009 hm..min bestevenninne skal døpe sønnen sin i oktober - jeg skal være gudmor, men skjønner du blir irritert...et vennepar av oss igjen som valgte min bestevenninne som fadder - har gått rundt å sagt til flere i vennegjengen at de regner med å bli spurt til faddere - da venninna mi er fadder til deres barn!! altså hallo? ikke sånn det fungerer her i verden! blir så irritert bare av tanken - det blir venninna mi og... ikke helt samme versjon som deg..- men hva er det med folk og det å være fadder? .men om søstern din er 18 - kanskje hun "ikke vet bedre" ? man er jo ganske ung som 18 åring (hverfall var jeg det) man spør ikke om å få bli fadder ...det hadde jeg hvertfall aldri gjort. for å ikke lage noen sure miner så hadde jeg kanskje svart tilbake på mld noe i denne duren: " vel, nå skal jeg først tenke på fødsel før jeg engang skal tenke på dåpen ) men når den tid kommer at vi skal finne fadder, skal du selvfølgelig bli vurdert du også - men valget er noe jeg og "mannen din sitt navn" må finne ut av sammen "
4barns mor Skrevet 20. september 2009 Forfatter #4 Skrevet 20. september 2009 Vi har allerede blitt enige om hvem vi vil ha som faddere for vår kommende datter, og det fortalte jeg henne, og at det ikke ble henne denne gangen. Hørte på henne at hun ble sur, men hvorfor i all verden skal man bli sur for det? Hvis man blir spurt skal man se på det som en ære, om man ikke blir spurt, så trenger man ikke å bry seg. Jeg sa også det til henne at dette var ingen ting man spurte om. Ble jo litt satt ut også da. Og som sagt, jeg er ganske full av hormoner om dagen.
Gjest Skrevet 20. september 2009 #5 Skrevet 20. september 2009 føler jeg ser litt annerledes på dette enn dere andre. hadde syntes det var bare koselig om lillebroren min spurte om å få være fadder til lillegutt. viser jo at de er interessert/bryr seg. hva f er frekt med det da?
Vasha Skrevet 20. september 2009 #6 Skrevet 20. september 2009 Jeg syns faktisk det var litt søtt jeg! Hun er bare 18 år gammel og gleder seg sikkert kjempe mye til at storesøster skal bli mamma, og hun selv bli tante. Jeg er lille søster selv, og helt til jeg var i allefall 25 år så var storesøster et stort forbilde for meg. Det er helt sikkert du for henne også, og det er nok på bakgrunn av både det og at hun nok er så stolt over å bli tante at hun spørr. Dersom dere har bestemt dere for faddere, ville jeg bare forklart det til henne. Men sagt at hun er jo så heldig likevel, som kommer til å få være mye med babyen siden hun er tanten. Og kanskje fortalt at det å være tante er minst like betydningsfullt som å være fadder. Helst ennå mer. Jeg vet at vi som er "lille søstre" ofte kan være til irritasjon og plagsomme. Men husk på at det ofte er fordi vi er så stolte av dere storesøsken og har dere som forbilder. I allefall til vi blir litt eldre.
Beate og lille snuppelure:-) Skrevet 20. september 2009 #7 Skrevet 20. september 2009 Hvis dere har et godt forhold og hun er en ansvarlig jente, så hadde jeg synes det var positivt. Kanskje hun tenkte at hun hadde lyst til å ta ¨litt ansvar eller å fortelle at hun brys seg og har lyst til å engasjere seg i barnet? Men det kan jo også være at det gir litt status og få være litt spesiell som spiller inn, vanskelig å si, men det er jo ikke så rart det heller når hun bare er 18 år. Ville bare svart at dere må tenke litt på det, men at det var fint å vite at hun har lyst. Vi er ikke kristne og skal ikke døpe, så det problemet slipper vi heldigvis:-) Men husker da vi gifta oss, da sa en veninne at "Så kjepmegøy da, da kan jo jeg være forlover!!" Da svarte jeg bare at jeg hadde tenkt på en annen som forlover, men at jeg gjerne ville at hun skulle lese et dikt eller ha en annen aktiv rolle under seremonien. Folk har forventninger til alt, og det må vi leve med. Alle har jo forventninger. Men de fleste lar være å si noe om de. Kanskje en mellomting hadde vært noe? Hvis man aldri sier noe om hva man ønsker og forventer, så er det jo ingen som vet hva man vil, og man risikerer å bli skuffa fordi engen kan skjønne hva man vil og ønsker. Men det jo også viktig å ha respekt og vise ydmykhet i forhold til andres valg og ønsker. Men det er lettere hvis ting snakkes åpent i mange tilfeller, så si hva du tenker du, så åpner du for en dialog ihvertfall.
Kongeørna Skrevet 20. september 2009 #8 Skrevet 20. september 2009 Jeg ville ikke ha reagert på det spørsmålet. Men jeg har et tett forhold til min søster, så hun var en selvfølgelig fadder til mitt første barn.
Minaw Skrevet 20. september 2009 #9 Skrevet 20. september 2009 Er glad vi ikke har fått samme spørsmål selv! Skjønner ikke at noen kan være så frekke og spørre om de kan få være fadder for den kommende ungen! Vi bestemte oss for hvem som skulle være gudforeldre før ungen kom til verden sist, og da jeg var til samtale med kirkekontoret eller hva det nå kalles, ble vi faktisk rådet til å ta ett par ekstra.. (Altså ikke bare 2.) Så til nr.1 har vi da ett vennepar til å være gudforeldre og så er søstera mi og ene søstera til gubben faddere.. Kommer til å gjøre noe lignende denne gangen tror jeg..
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 20. september 2009 #10 Skrevet 20. september 2009 Det er jo koselig at hun ønsker det da. Jeg hadde ikke syntes det var frekt om hun spurte en gang, men hvis det gikk over at hun spurte flere ganger, slik at det føltes som mas/press, så hadde jeg blitt ganske irritert tilslutt. Helt greit at man melder interesse
Kassie Skrevet 20. september 2009 #11 Skrevet 20. september 2009 Jeg ville nok blitt litt satt ut også forklart sånn som du gjorde at det ikke ble henne. Hun blir jo uansett tante, som normalt er nærmere barnet enn en fadder. Jeg ble også spurt, men ikke av min søster. Eller egentlig ble jeg ikke spurt engang. Har en gutt fra før og pappan til han var innom å hilste på han. Vi har en god tone, men det er jo selvsagt for at vi har et barn sammen. Snakket litt om babyen så sier han ut av det blå: jeg regner med jeg blir fadder til denne babyen. Jeg ble helt rystet og sa at det ble han ikke. Da ble han snurt å sa: jaja, da får jeg kalle meg onkel *****. Kjente jeg ble irritert og sa at det skulle han ikke, det var kun ekte tante og onkel som fikk kalle seg det. Er helt utrolig hva enkelte får seg til å si.
4barns mor Skrevet 20. september 2009 Forfatter #12 Skrevet 20. september 2009 Skal vel også sies at hun ikke er så moden for alderen, og at vi ikke har så voldsomt mye kontakt.
solstråle- g09 og ?12 Skrevet 20. september 2009 #13 Skrevet 20. september 2009 Jeg fårstår godt at du kanskje ble tatt litt "på sengen" med den meldingen av søsteren din... men personlig tror jeg bare jeg hadde synes det var koselig... jeg hadde tatt som at hun gleder seg utrolig masse over barnet som vokser inni deg, og til å bli kjent med det... og at hun vil ha en viktig rolle i barnets liv! det er klart at hvis dere har tenkt på andre som faddere eller ikke synes det passer at hun skal være fadder så skal hun jo heller ikke det... men prøv da og avslå henne på en fin måte, si at dere hadde tenkt på noen andre men at det var en god tanke! hun er tross alt søsteren din, og jeg tror ikke hun mente noe vondt med det, hun ville nok bare vise initiativ og glede over babyen
Tigerpote Skrevet 21. september 2009 #14 Skrevet 21. september 2009 Frekt? Nei, det synes jeg absolutt ikke! Det er ikke sikkert hun ble sur, men lei seg for at hun ikke fikk være fadder? Jeg hadde overhodet ikke blitt sur, men glad dersom noen hadde meldt sin interesse for å være fadder for barnet mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå