Da kom mitt 090909 barn - 180909 (fødselshistorie)

[Snabeltann]

Ni dager på overtid kom han. Begynte med vonde menssmerter og veldig nedoverpress hele dagen fra 12 ca onsdag 17. 09. Klokken seks var menssmertene kommet som jevne tak ca hvert femte minutt. Ble verre hvis jeg gikk, da var smertene der non stop, og det føltes ut som om noe skulle ramle ut av bena på meg. Klokken 18 dro vi på føden for en sjekk, siden jeg hadde så vondt. Var 3,5 cm åpning og vi fikk beskjed om å gå litt rundt. Det var det verste jeg har vært med på, holdte på å svime av i kantina på barselhotellet. Starvet meg opp igjen, fikk legge meg ned. Takene kom nå med bare et minutt eller 30 sekunder,varte bare 20 sekunder så ikke mye fart i dette. Foreløpig bare modningsrier. Klokken ni fikk jeg fødestue, 4 cm åpning, og jeg hadde fremdeles bare 30 sek mellom takene, fikk aldri slappet av, stønnet som en hval, nå var det vondt vondt vondt. Ba om epidural. Den kom på fem cm åpning kl 23.30. De stakk og stakk, tre stykker måtte forsøke før veneflonen satt. Anestesilegen bomma på epiduralen og kløna fælt. Jeg blåste i stikkingen, stikk i vei, sa jeg, bare jeg slipper disse smertene. 23.30 var den ferdig satt. Riene mine dabbet ikke av, trengte ikke drypp!! Men smertene forsvant. Bare 1, 5 time etterpå. Nå måtte de ta vannet for å få fart i sakene. Jordmor kløna og tilkalte en annen jordmor for hjelp med "heklenåla". Vannet var lett misfarget. På med elektrode på hodet til babyen. Nå ble det endelig fart i sakene! Hodet som ikke var festet engang da de tokk vannet, raste ned i bekkenet.. Samtidig som epiduralen sluttet å funke.. Smertene var tilbake, men på en annen måte, ikke menssmerter, men ned mot rompa.. og plutselig kjente jeg at jeg måtte bæsje..jeg bæsjer på meg, skrek jeg. Jordmor sjekket åpning, det var et godt tegn, mente hun. Og jaggu var det full åpning. Jeg bæsjet en liten klump, og ble dritredd og flau for at det skulle komme mer. Press, sa jordmor. Men jeg turte ikke. Men herregud sa jordmor, jeg ser jo hodet! Han er ute på et press hvis du presser. Jeg nektet. Jeg holdt igjen to pressrier. Så ble jordmor mer bestemt og sa jeg måtte presse. På første kom babyens hode halvveis ut, og det å kjenne hodet står i spenn i skjedeåpningen kan ikke beskrives med ord. Fy faen for en smerte. Jeg skrek på legehjelp, petidin og bar de ser til helvete å få den ungen ut. Jordmor bare smilte og sa dette klarer jeg fint selv, hvis jeg bare gadd å presse i stedet for å skrike sånn. Andre pressri- og hodet kom helt ut. Smertehelvete var over. Babyen skrek med bare hodet utenfor. Tredje pressri, og kroppen kom ut. Jeg har aldri vært så lykkelig over å være ferdig. Men klarte ikke slappe av før morkaka kom ut hel. Da gråt jeg som et barn. Gutten min var helt perfekt, og jeg trengte ikke sy et eneste sting. 3580 og 49 cm var han. I notatene står det total lengde fødsel 5 timer. Siste fase tok bare en time, var vannet som sperret for fremgangen. Barseldagen er utrolig slitsomme, men nå er vi hjemme, og det er deilig. Lykke til til alle andre.

[vekten30]

Gratulere så mye:) Så flink du var:D:D

Takk for at du delte historien din med oss:)

 

Lykke til videre:D

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Gratulerer så mye:) Dette er akkurat slik jeg ser for meg en fødsel. Første gangen jeg har lest en fødselshistorie jeg kan relatere meg til (er kun uke 31). Takk for at du tar deg tid til å dele den meg oss. Kos dere masse:)

 

Lykke til med mini:)

[Kongeørna]

Gratulerer!

[mor te tre]

Gratulerer så masse med gutten:=)

[litjpia77 og lillegull07]

Gratulerer så mye!

 

Ang den smerten når hodet står i åpningen....Den husker jeg virkelig fra min første fødsel! Auuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu! Jeg skjønner virkelig hva du mener!!!

 

Hygg dere hjemme!:-)

[Bare blåbær]

Gratulerer med bebisen!!!

[h.hippo]

Gratulerer så masse! Og takk for historien!

[☆chiquita☆]

Gratulerer så masse!

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Gratulerer

 

Gleder meg til det er min tur