skuffet

[Anonym bruker]

skriver for å få ut skuffelsen siden jeg er for feig og rett og slett ikke gidder lage noen big deal ut av det...

 

Skal ha navnefest til datteren min.

Det er ingen seremoni, kun en familiemiddag for familien og fadderene for å feire lillegullet.

Den ene fadderen kunne ikke komme pga planlagt reise, men en av de andre fadderene har rett og slett TATT PÅ seg jobb DEN dagen da hun i utgangspunktet hadde fri:( Dette fordi hun heller ville ha fri da vi får besøk av felles venner og hun hadde arbeidshelg.

 

Jeg vil egentlig ikke være skuffet, men jeg kjenner skuffelsen sviiiiiir både bak øyelokk og i mage:S

 

Skulle jeg ha sagt ifra, eller skal jeg bare la det gå?

 

Jeg er som oftest av den mening av at folk har forskjellige prioriteringer i livet, og at sånn er det..

men når min beste venninne prioriterer å ha fri for å feste fremfor å være med på en middag når hun skal være fadder må jeg vel ha lov til å være skuffet?

 

 

 

[Anonym bruker]

Fadder? Du sier jo at det ikke er noen seremoni?

 

Hvordan i helv.. kan man være fadder da? Da heter det middagsselskap.

[Anonym bruker]

Har man faddere på navnefest?

Dette har ingen av mine barn. De har verger med kontrakt, men ikke faddere.. Hvor lenge i forveien er festen planlagt? Er du sent ute med invitasjonene? Hadde denne vennen takket ja til jobb før du inviterte denne til festen?

[Anonym bruker]

Ved navnefester har man ikke faddere.

[Anonym bruker]

Dere har jo egentlig ikke navnfest og de er ikke ordentlige faddere da når allt som gjøres er en familiemiddag, så mulig at hun ikke ser det som veldig viktig å dukke opp.

 

Jeg skjønner at du blir skuffet når man blir valgt bort for at noen skal feste. jeg hadde det sånn på bryllupet mitt, vi hadde bare invitert 30 mennesker, og dagen før ringer en venninne å sier hun kan ikke komme alikevel fordi hun hadde byttet vakt med en kollega siden han skulle på danskebåttur med noen venner.

 

Hun syntes da at det var vitigere at han fikk reise med danskebåten en for henne selv å komme i når jeg giftet meg.

 

Det er en vond følelse å bli valgt bort. Jeg for min del kuttet da kontakten med denne personen som jeg hadde kjent siden jeg var to.

 

Jeg skjønner skuffelsen men desverre kan vi ikke styre andres handlinger og meninger, så karnsje like greit å ikke a faddere da.

[Anonym bruker]

Hun takket ja til arbeid etter at hun visste om selskapet.

Det er en egen hjemmelaget seremoni da, men ikke en slik ordentlig offentlig en. Og " fadderene" skriver under på egen diplom:)

[Anonym bruker]

Skjønner du er skuffet! syns det er kjempedårlig! jeg hadde blitt kjempeglad hvis jeg ble spurt om noe sånt.

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

man har ikke faddrer p navnegivning..MEN jeg sjønner godt att du e skuffet....det hade eg og blitt!