Gå til innhold

Oppdatering fra i går ang urettferdig behandling av svigermor!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg bestemte meg for å bli med, ville til å med kjøpe blomster og kort til henne før vi kom dit.

Spør samboeren min kl.12.30 om vi ikke skal dra snart, skulle være der kl.14, og vi må innom blomsterbutikken også. Neida vi trenger ikke dra enda. Så sovner han. Jeg legger meg da på sofaen og sovner jeg å (jeg var ute i natt). Våkner kl.13.30 og er sulten og barna også er sultne sier de.

Han våkner av at det ringer i tlf hans, det er hans mor som sier at vi bare kan komme nå. Jeg har da allerede begynt med å lage middag og er opptatt av å kjære opp kjøtt.

Han kler for på barna og jeg sier at de er sultne, kan du ikke vente til vi har spist. Nei, det kan han ikke sier han. Jeg smeller til kjøleskapsdøren. Og tar kikkomannen og slenger den i gulvet, mens han ser på. Og gråter.

 

Jeg er nok ekstra påvirket siden jeg drakk i går og sovet lite i natt, derfor fikk jeg en slik reaksjon. Jeg gråt og gråt etter at de dro. Og tenkte inni meg, at nå ville jeg faktisk være med så ødelegger han dette.

Jeg ville ikke være med når jeg er sulten, det klarer jeg ikke.

 

Så hva nå? Forholdet er ikke bra fra før av (mellom meg og mannen), nå føler jeg at begeret har rent over for tusende gang. En dag må jeg sette ned foten og stå på mitt at han skal forbli ute, når jeg har kastet han ut så har jeg tatt han tilbake innen par dager.

 

Jeg mistet matlysta etter dette og skrudde av platen, så middag på meg blir det ikke no av heller.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner ikke helt dette.

 

Dere våkner kl.13:30. Skal være hos svigermor kl.14 og så begynner du å lage middag?? Hva hadde du tenkt? At middagen skulle lages og spises på under 30 min for å rekke å være der til kl.14?

 

Beklager, men jeg synes du virker litt sær og vanskelig

 

 

Skrevet

Siden han sa at vi ikke trengte å reise enda altså når jeg spurte så tenkte jeg at vi ikke skulle være der til kl.14 alikevel da.

 

H.I

Skrevet

Kunne ikke dere spist i besøket da? Eller var det bare kakebesøk?

Evt bare smurt noen brødskiver som dere kunne spist i bilen?

 

Prøv å se løsningen i stedet for problemet. Har du bil? Isåfall kan du bare kjøre nå og gå i besøket.

 

Prøv å vær mer positiv, det virker som om du føler at "alt og alle" er imot deg. Noe som helt sikkert ikke er tilfellet.

 

 

Men dette er bare en fillekrangel, ingen grunn til å gå ifra mannen din på dette grunnlaget. Som du sier så overreagerte du nok pga at du har fått lite søvn.

 

Prøv å kom deg i besøket nå, og smil masse!

Skrevet

Jeg leste innlegget, og svarene, dine i går og jeg må si meg enig med hun som skrev at det virker som om du dyrker det dårlige forholdet.

 

Skrevet

Jeg skjønner jo ikke helt hvorfor du begynte å lage middag da? Du viste jo at dere skulle til svigermoren din i dag!

 

Dersom du og barna var sultne var det jo bare til å smøre et par brødskiver å reise?

 

Jeg synes ikke det var mannen din som gjorde noe galt nå. det er hans mors bursdag, som du visste at de/dere skulle i, da burde du egenltig ha forstått at det ikke ble noe middag...dumt at han sovnet, men alikevel..

 

Sorry, men i dette tilfellet mener jeg at det er du som har handlet galt.

Skrevet

Jeg skjønner heller ikke helt dette. For det første setter man på klokka dersom man skal i selskap og holder på å sovne på sofaen.

 

For det andre, så begynner man ikke med middag da. Som hun andre sier, da tar man evt med et par brødskiver i bilen.

 

Jeg skjønner godt dersom svigermoren din blir skuffet over at du ikke kommer. Ser liksom ikke helt grunnen til at du ikke skulle bli med? Og å kaste kikkomanen i gulvet? Jeg håper dette ikke var foran barna? Jeg skjønner at man kan være sint og ha lyst til å kaste noe i gulvet noen ganger, men man gjør da ikke det. Når det gjelder det å merke det på humøret når man er sulten så vet jeg ALT om det. Men da tar man seg ei skive og er ferdig med det.

 

Dette er ikke grunnlagfor å kaste ut mannen din. Jeg synes heller han er tålmodig hvis dette er vanlig reaksjon. Jeg tror du trenger å tenke nøye gjennom din rolle i situasjonen og se hva du kan endre på. Det er tydelig ikke bare svigermor her som har ting hun bør jobbe med.

 

 

Skrevet

Det skulle ikke være no feiring, jeg spurte 2 ganger om det skal være no mat der, nei sa han ingen mat.

 

Jeg tenkte på å kjøre innom mc donalds, men jeg stod midt i matlagingen og hadde begynt å gråte, da måtte jeg ha tatt av maskaraen og lagt på ny, pluss sminket meg litt mer.

 

Ja, jeg føler han nå går i mot meg. Det er ikke bare denne krangelen da vet du som får meg til å gå. Det er tusen krangling bak, svikt fra han sin side.

 

I fjor døde min mormor, hun bor i et annet land. Han spurte ikke en gang om han skulle ta barna for at jeg skulle få dra til henne når hun lå for døden, jeg er så lei meg. I dag har min døde mormor bursdag. Det er ikke rart jeg er så såret som jeg er. Jeg fikk ikke vært hos henne de siste dagene, ei heller i hennes begravelse.

 

Fødselen med andre mann startet 07. på morningen, jeg ba han komme med en gang, hadde ikke fått kjørt eldstemann i barnehagen enda heller. Han måtte gjøre seg ferdig på jobb, eeeeh han kom ikke før kl.12.30 han.

 

Det er endel slike skuffelser fra han, jeg føler jeg ikke har den tryggheten med han som jeg burde ha.

 

Sex har vi ikke mer, selvom han vil, men jeg føler om jeg gir etter så sårer han meg i morgen f.eks ved å dra på langtur pga jobben. Eller noe annet.

 

H.I

Skrevet

Jeg har ingen bil her nå. Han tok den. Vi skulle bare komme på besøk for å se på den nye hytten hennes. Broren til samboer skulle også komme.

 

H.I

Skrevet

Må si meg enig med de andre her, dette var urimelig av deg.

Greit hvis du følte at du måtte spise litt på forhånd, men å begynne å skjære opp kjøtt for å lage middag kl 13.30 var vel unødvendig?

Jeg synes du skal ringe mannen din, be om unnskyldning, og spørre pent om han ikke kan komme og hente deg.

Skrevet

Jeg syns du er barnslig. Sorry å måtte si det men det er slik jeg ser det.

 

Les gjennom innlegget ditt så objektivt som mulig.

Skrevet

Nei takk. Jeg håper inderlig han innser nå at vi ikke har no fremtid sammen.

For når jeg forsøker å gjøre det slutt så blir han snill som ett lam. Også er det pån igjen dagen etter med de samme problemene.

 

Jeg tror jeg for det best alene.

 

H.I

Skrevet

Jeg tror du hadde hatt godt av profesjonell hjelp.

 

Her spriker det i alle retninger, og det er mange historier i ett innlegg.

 

1) Spurte du om han kunne ta ungene slik at du kunne besøke mormoren din? Han er ikke tankeleser heller, da.

 

2) Du måtte ha sminket deg på nytt?? Ja, og so what?

 

3) Fødsel?? Hva har det med denne historien å gjøre?

 

Er det lenge siden yngstemann ble født? Har du kanskje en svangerskapsdepresjon?

 

Og hva er du egentlig ute etter med innleggene dine? Få støtte til å gå fra mannen din?

 

Kanskje er det det beste - men da tror jeg barna bør bli boende hos far, i allefall til du får stabilisert og hvilt deg litt...

Skrevet

Jeg må si meg enig med de andre som har svart. Dette er er for dumt. Du virker veldig selvopptatt og er bare opptatt av å spille martyr.

Håper mannen din får seg en hyggelig kjæreste som verdsetter ham.

Skrevet

Høres ut som du er helt ute av balanse!

Gir ikke noe bedre bilde av deg dette, enn det forrige innlegget ditt. Det er nok deg det er noe i veien med og ikke svigermor!

Skrevet

Sorry å måtte si det, men du høres litt ustabil ut.

Skrevet

"Jeg tror jeg for det best alene." Det tror jeg kanskje mannen din også får

Skrevet

OK, den avgjørelsen er det du som må ta, men håper det ikke er basert på episoder som den du har fortalt om her.

Skjønner at du føler deg såret over situasjonen med svigermor, men dette er faktisk ikke mannen din sin feil, og du lar jo frustrasjonen gå ut over han?

Noen ganger er det vanskelig å se sin egen urimelighet.

Skrevet

igjen, mannen din har ikke gjort noe galt.

 

Kanskje det faktisk er like greit at ikke dere er sammen lenger, for mannen din sin del. Må være frustrerende å være sammen med en som har så sterke vrangforestillinger og synes synd på seg selv...

 

Har svart lenger oppe på hva jeg mente om dagen i dag, så gjentar ikke hva jeg mener du burde ha gjort.

 

Du må se å åpne øynene for deg selv!! Du er ingen lett person å leve med og forholde seg til!

Skrevet

kanskje nøffemor har gjennomstått på dib???

Skrevet

Du virker ikke helt god HI. Virker som du trenger hjelp.

Skrevet

dette innlegget minner meg litt om zebratruse-innlegget. Hva i svarte har fødselen og mormoren din med saken å gjøre? Man driver da ikke og kaster ting i gulvet fordi det er din døde mormors fødelsesdag!

Du høres jammen ikke enkel å være sammen med hvis du til stadighet skal snakke om snøen som falt i fjor. Har du evne til å se forbi deg selv?

 

Man prøver å løse konflikter, ikke fyre opp under dem.

Skrevet

Signerer de andre her. Du er urimelig, ikke mannen din. Hvis du hele tiden oppfører deg slik må dessverre si at jeg skjønner hvorfor svigermoren din ikke tok deg med på spa. Du er jo totalt utilregnelig. De episodene du refererer til som sårende er jeg heller ikke enig med deg i. Ja vel så kom han ikke før lenge etter du hadde ringt ved fødselen, men bare ved det lille du har skrevet om denne situasjonen tenker jeg at mennen din kjenner deg nok til å vitre at hen hadde god tid. Antar du var på sykehuset før fødselen.

Virker som du er ute etter oppmerksomhet og sympati, men det får mannen din fra meg, ikke du. Sorry.

Skrevet

For det første: hvor gamle unger har dere, siden dere begge legger dere til å sove midt på dagen?

 

Det ser ut for meg som om du veøger å skape situasjoner der mannen din vil si deg imot, slik at det blir en konflikt og du kan føle deg urettferdig behandlet. Leter du egentlig etter en årsak til å gå fra han? Eller ønsker du at han skal ta den avgjørelsen for deg, og så pusher du bare på ved å oppføre deg urimelig og barnslig?

 

Utfra det du har beskrevet her, så virker du ikke helt god, og det virker som om selvinnsikten har tatt seg en lengre ferie. Om du og mannen går fra hverandre bør du seriøst vurdere om de burde bli igjen hos han.

Skrevet

Jeg vil at barna skal bo hos han, men han har ikke mulighet sier han. (i mars da vi var på familievern kontoret). Han kunne trappe opp til 50% kanskje seinere, men han vil heller ikke bo i denne byen, men flytte 40min unna, siden han jobber der. Jada IGJEN ALT for jobben sin del.

 

Ja, i dag er jeg jo ustabil, har jo fått forlite søvn og drakk i går.

 

H.I

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...