Er alle overlykkelige, sprudlende gravide her?

[Gjest]

Føler som sist svangerskap, at dette ikke akkurat er noen dans på roser. Vondter overalt, kvalm, trøtt, sliten, humørsvingninger etc... Og nå er stort sett hele overkroppen dekt av små nupper/kviser. Vil ikke akkurat si at jeg er en glødende, svanger kvinne på sitt beste... Skulle så gjerne ha valset gjennom denne fasen med et smil om munnen og blomster i håret:)

Måtte bare få sagt dette...Føler at det er litt tabu å snakke om psyken til mor, da det blir gjentatt utallige ganger hvor viktig det er at mor har det bra. Stakkars ufødte barn -litt av en start får en si:(

[snuffe]

Bortsett fra at det kommer en unge ut av det, absolutt avskyr jeg å være gravid. Eneste som gløder her er bekkenet, det er til gjengjeld skikkelig rødglødende... =P

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Ah! Så godt å høre at det er flere;) Jeg har også følelsen av at det er tabu å ikke være sprudlende glad og fornøyd og overlykkelig for å være gravid. Jeg vet at jeg er ekstremt heldig som kan få barn og som har en nydelig 2-åring fra før og nå venter et nytt vidunder i desember, men jeg liker definitivt ikke å gå gravid. Jeg trives ikke med det i det hele tatt. Vondt, sliten, trøtt, stor, klumsete, vimsete, ikke så veldig mobil osv, osv. Gleder meg til dette er overstått og babyen er ute:)

[Gjest eelis+guttespire *høygravid*]

Jeg rett og slett hater å være gravid. Jeg har sagt utallige ganger at det ikke blir noen neste gang, mitt barn blir enebarn! Jeg nekter å gå gravid en gang til, jeg syns det er bare fælt. Føler meg stygg og tjukk, med kviser, strekkmerker, vondt bekken, kvalme, vond rygg, humørsvigninger som overrasker meg (hvor kom den plutselige lysten til å drepe fra??), vaggende gange, verdens største mage og smerter nesten over alt på én gang. Aldri mer! :-))

[Let's hear it for the boys!]

Jeg HATER det. No kidding. Gleder meg som en unge til fødselen, og ikke bare for å møte babyen min! Om det noengang blir en tredjemann, er det leeeeeenge til.

[smyle]

-godt å ikke være alene... Er absolutt ikke overlykkelig gravid. Vondt her og der, trøtt, ukonsentrert, hormonel osv.

- må innrømme at jeg skjemmes litt ovenfor andre glade gravide, har ei venninne som var den "perfekte" gravide kvinne,,, strålte av glede, og planla nummer to allerede i 5 måned. -hun var faktisk så god og glad at jeg nå for tiden unngår henne som pesten. Er redd for at hun skal se ned på meg, dømme meg- what ever.. siden jeg er ikke finnes glad. Kvalme og bekkenløsning er ikke akkurat noe å smile av i min bok, men hun fikk det til...

 

Eneste jeg liker med å være gravid er utseende på kroppen.. Liker å være rund, gå i fargerike kjoler og den slags..

 

 

 

[mamma og my]

Overlykkelig og sprudlende har ikke akkurat vært riktig beskrivelse av meg i det siste. Trøtt og uopplagt. Håper 2 trimester blir bedre, og så blir det vel heavy igjen i siste trimester. Kjenner jeg blir provosert at alle som er veldig romantiserende omkring graviditet og fødsel. Det ligger veldig mange forventninger til at en skal synes at det er fantastisk å være gravid, og like fantastisk å få barn. Bare forsette i samme tempo som tildigere, og den eneste forskjellen skal være kulen på magen. Men sånn er det for de færreste. tror det ikke er bra å bare klage over hvordan en har det altså, men ... Har blitt mer ærlig etterhvert rundt hvordan jeg har det i svangerskapet, og har fått mer ærlige fortellinger tilbake.

[lene86k]

Eg havner egentlig mitt i mellom... Eg er ikke sur eller lei av svangerskapet, men eg er heller ikke noe overlykkelig gravid.

Eg gleder meg selvsagt kjempemye til babyen kommer, men ellers begynner eg å bli ganske tung i kroppen, siden eg da er 34 uker på vei.

[second_time]

Hehe, du er ikke alene

 

Jeg har fått skiveprolaps og får ikke ta smertestillende. Det er helt grusomt å gå rundt med disse smertene 24 timene i døgnet. Psyken min er virkelig på utur!! Jeg gleder meg like mye til å få smertestillende etter fødsel som å møte babyen min.

 

Lykke til videre! Vi får bare holde ut :0)