Et spørsmål om moral?

[3blirsnart4]

Har gått hjemme ei uke sykemeldt nå pga truende abort - er i uke 15 av svangerskapet. Synes det har vært vanskelig å gå hjemme for å slappe av - har jo ikke spesielt vondt noe sted... Ser derfor frem til å komme på jobben igjen i morgen : )

 

I går møtte min mann og jeg et vennepar på cafe - og holdningene deres synes jeg var skremmende.

De bestemte seg for å få barn for en stund siden, og da skulle det skje NÅ! Etter to måneders prøving oppsøkte de derfor legen og ba om utredning. De visste at de ikke villle bli sjekket så tidlig i prøvefasen, så derfor løy de og sa de hadde forsøkt i 1,5 år allerede! Dermed startet diverse utredninger, men etter tre nye måneder ble de gravide på naturlig vis.

 

Etter et par måneder ble denne gravide litt utålmodig - hun følte seg ikke gravid, og UL kom ikke til å bli foretatt før uke 18. Hun ville dermom se babyen NÅ! Derfor oppsøkte hun fastlegen sin, diktet opp ei historie om blødninger og magesmerter og fikk UL umiddelbart. Selvsagt stod alt bra til, og hun fikk bilder av babyen sin som planlagt.

 

I går mente hun at jeg var heldig som hadde fått sykemelding! Det ønsket hun seg også, men fastlegen var så tverr. Derfor ville hun bytte. Var ikke så mange ganger i livet hun skulle gå gravid, så hun ville ha tid til det hun kalte "redebygging"! Hun hadde derfor ny avtale til ny lege til uka, og skulle lyve på seg "litt ekstra" som hun sa slik at hun kunne få være hjemme. Dessuten var hun trett...

Trett? Jeg stuper i seng klokka 21:00 på kvelden, og det er klart jeg er sliten. Gravid og med en unge til å passe på. Men det er da vel i seg selv ingen grunn til å sykemelde seg?

 

Ser sykemeldinger blant gravide øker drastisk, og tenker at vi damer med det ødelegger for oss selv. Ikke enkelt for en arbeidsgiver heller når man nesten må regne med at unge, gravide damer blir borte fra jobben i mange måneder også FØR vi går ut i svangerskapspermisjon. Og vi ødelegger også for de som faktisk TRENGER sykemelding pga diverse komplikasjoner i svangerskapet. Synes holdningen til nevnte venninne over er skremmende....

[Myy]

Unskyld meg men hvem gjør noe sånt!?!?!?!? Herre gud.. for meg høres denne veninnen din sinnsyk ut.. Sykemelding er til for de som virkelig trenger det, ikke de som har lyst på det!

[♥Bubble♥]

Fy f...

Jeg er helt enig med deg.

Er selv plaget med blødninger, svimmelhet og eier ikke energi i det hele tatt. Ligger på sofa fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg går å legger meg.

Vi slet fra 08 med å bli gravid og klarte det først i mars men det gikk gale så i juni fikk vi positiv GR-test igjen. Siden vi har fått hjelp til å bli gravid fikk vi UL i uke 7 og 12, men ble sendt til UL i uke 9 også pga smerter og blødninger som var veldig reelle. Ble tilbutt sykemelding pga blødningene men hadde ikke hjerte til å ta i mot den, men har fått streng beskjed om å gjøre minst mulig på jobb (har heldigvis en stillesittende jobb) og blir blødningene større eller kommer oftere har jeg ikke noe valg når det gjelder sykemelding (om de må legge meg inn, skal jeg være i ro)

Forige svangerskap gikk jeg med tvillinger og jobbet til jeg hadde 14 uker igjen, da sa legen at nok er nok.

 

Vi er så utrolig forskjellig vi jenet men som du sier, hun og dem som er som hun ødelegger for ander som får problemer i svangerskapet. Blir så provosert av sånne menesker. Kjenner en del av de som er sånn.

 

Lykke til med jobb på i morgen

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

what? syke syke mennesker...

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

Blir satt ut av slike mennesker...... :-( Tror ikke jeg hadde klart å holde meg! Hva er det som gjør de så spesielle at de trenger særbehandlig?!?!?

 

Er enig med deg, det er slike folk som ødelegger for oss andre gravide. Legen ønsket å sykemelde meg grunnet ekstrem trøtthet, ingen energi og utmatthet!! :-( Men jeg takket nei! Jeg er ikke syk, bare gravid!! :-) Begynte på ekstra vitaminer og lytte ekstra til kroppen!! Hviler ofte og har akseptert at jeg rett og slett ikke kan gjøre alt jeg gjorde før jeg ble gravid!!

 

Neste som om jeg hadde hatt lyst å tipse legen om holdingene deres.........

[FrkBomst&Frø]

Hun høres ut som en skikkelig kontrollerende dame, og jeg håper hun får en like "tverr" lege denne gangen også!

Å være gravid er ingen sykdom, ergo trengs ingen sykemelding. Selvfølgelig snakker vi om disse "symptomene" som assosieres med sykdom, og hvis de blir for drøye skal man oppsøke lege. Jeg føler med deg som har reelle symptomer og har slitt. Det blir så utrolig urettferdig når slike som din venninne anstrenger seg og bruker sin energi på å kjempe frem løgner for å tilegne seg en ufortjent sykemelding. Umoralsk! Og utrolig egoistisk! For som det nevnes her, ødelegger det for oss som priser oss lykkelig for å ha et normalt og friskt svangerskap, går på jobb, studerer og innhentes av drømmeland før sola legger seg om kvelden. Sofaen har vært min bestevenn og jeg gleder meg til helgene da vi kan tilbrige ekstra mye tid sammen. Men neggu hell om je tæk ut sjukemelling før å sitte hjemme på ræv og drekka kaffi dagen lang, nej, slikt no har je værken tia eller samvittigheta tel å gjera.

 

For tenke seg til, her kjemper vi frem lover som sier at arbeidsgiver ikke skal kunne diskriminere gravide, også oppfører friske, unge damer seg på en sånn måte at det ikke er noe annet en arbeidsgiver blir å frykte mer, enn ei gravid ei. Fy skamme seg!!

[Gjest]

Er helt horribelt at noen lyver på seg blødninger og smerter for å få UL :-O Og det virker jo som om hun ikke eier noen skrupler i det hele tatt! Håper denne nye legen hennes gjennomskuer henne og ikke gir henne sykemelding nå.

[Msk87]

Etter å ha lest innlegget ditt her forstår jeg endelig hvorfor jobben gjør det så vanskelig med å tilrettelegge og forstå, og hvorfor legen er skeptisk til alt jeg sier.. Jeg har vert sykemeldt i 1 uke nå, har 1 uke igjen pga kreftene mine tok slutt. Føler at grunnen til at jeg til slutt fikk sykemelding er fordi jeg satt å gren gang på gang hos legen, at de kanskje ble lei av "maset" mitt. Jeg ba om en aktiv sykemelding slik at jeg fortsatt kan gå på jobb, men gå hjem om det skulle være behov for det. Jobben min er veldig ofte hektisk og med høyt tempo, står veldig masse. Alt jeg gjorde på jobben ble et eneste stort rot og jeg klarte ikke å kommunisere med folk. Måtte gå flere ganger vekk fra de andre for å samle meg selv for å ikke begynne å grine. Sliter me vann i bena og masse vondt i ryggen. Syns selv det er tidlig med vann i bena og at ryggen svikter så fort, jeg begynner selvfølgelig å lure på om det er noe alvorlig med det ? Men føler det største problemet er at legen ser på meg med skepsis i forhold til hva jeg prøve å formidle til ham. Og det trekker meg helt ned i kjelleren.. Har bare mest lyst til å gi opp alt! Folk burde holdt seg til ærlighet og burde være glad for at de har et problemfritt svangerskap!

Dette er mitt første barn, og jeg drømte om et svangerskap med masse aktivitet og energi til å gjøre alt jeg øsnket før barnet kom, nå er jeg halveis ut i svangerskapet og vennene mine lurer på hvor jeg har gjemt meg de siste månedene. Jeg blir rett å slett frustret og irritert når jeg hører folk som utnytter systemet slik som det, er det virkelig det som må til for at jeg skal bli hørt !?

[Wera72]

Jeg er 15+2 i dag og har nesten ikke vært på jobb dette svangerskapet pga blødning og risiko for abort. Og jeg holder på å gå på veggen noen ganger. Skulle mye heller vært på jobb sammen med kollegene mine enn å være hjemme. Har en forhistorie med spontanaborter også.

At noen kan være så frekke å oppsøke lege etter å ha prøvd i kun 2 måneder er helt ufattelige. De tar jo opp plassen til par som virkelig trenger det Utrolig provoserende. Selvfølgelig er det noen som ikke kan jobbe i svangerskapet og det er viktig at disse damene ikke blir uglesett og at de faktisk blir trodd. Desverre gjør damer som denne venninnen til HI at det kanskje blir vanskelig. Man sykemelder seg ikke selv, det er legen sin avgørelse. La gravide som trenger det gå sykemeldt, alle andre burde jobbe. Selv har jeg et håp om å kunne komme meg i jobb om en stund.