Forandrer ikke livet seg etter barn?

[Anonym bruker]

Jeg ser det stadig, folk som flyr på byen omtrent med en gang ungen er kommet ut. Da skal mor pleie seg selv, hun har tross alt vært så flink å gå gravid i 9 mnd. Joda, de koser seg også hjemme med far, men det er fortsatt bevist at tilknytningen til mor er ekstremt viktig det første året.

Virker som folk mener at livet ikke skal forandre seg, de skal feste som før og dra på kjærestetur hele tiden.. Jeg synes det er hårreisende å forlate en 6 uker gammel baby fordi mor og far skal på kjærestetur. Det er egoistisk. La ungen bli et tilskudd i livet, kos dere sammen som en familie! Dra på familieturer, gå tur i skogen eller på lekeplassen. Hvis dere ikke klarer å ta vare på forholdet i hverdagen, så overlever det neppe pga en kjærestetur.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen som har gjort det du sier... En av mine venninner dro ut en tur da baby var 3 mnd. Men hun ammet ikke og mannen var hjemmeværende til vanlig og babyen var minst like knyttet til ham som til mor.

 

Ellers kjenner jeg ingen som har reist bort fra babyen sin før de har vært rundt ettårsalder eller større.

 

Så vet ikke hvilket miljø du er i som du ser dette hele tiden, men jeg føler ikke at det der er noe vanlig.

[Dunder]

Kan være litt enig bortsett fra at jeg synes ikke mor er viktigere enn far. Her i huset er vi svært sjelden borte begge to samtidig, det første året var vi ikke det en eneste gang. Det var alltdi en av oss som var sammen med barnet. Hvis det er snakk om overnattingstur drar bare en av oss, ikke begge to.

 

Jeg tror ikke det er noe farlig om EN er borte, det være seg mor eller far, men jeg tenker personlig at det kan være negativt om begge primæromsorgspersonen er borte over flere dager før barnet er i hvertfall en 2-3 år. Men jeg VET ikke om det egentlig har så mye å si, det er bare en følelse jeg har.

[Anonym bruker]

Jeg gikk ofte (det blir vel en definisjonssak, men en gang eller to i mnd) ut på byen fra sønnen min var et par måneder gammel. Jeg var singel, alltid edru, synes det var hyggelig å ut å danse litt, med mobilen i lomma. Mamma ringte meg når han var våken, og jeg dro hjem for å gi ham pupp og legge oss sammen, en 3 minutters kjøretur. På den måten fikk jeg 3-4 timer med sosialt liv mens mini sov trygt hos bestemor, og det tror jeg jeg hadde veldig godt av midt oppi en tøff hverdag som nybakt alenemamma.

 

Jeg vet at mange tenkte sitt om meg når jeg møtte bekjente på byen, men dem som kjente situasjonen min så at jeg hadde godt av det, og da bryr jeg meg ikke så veldig om hva alle andre mener og tenker...

[Anonym bruker]

13:18 her, vi bodde i nabohuset til foreldrene mine på denne tida, så kun en 50 meters trilletur til og fra barnevakt, bare så alle detaljer er klarlagte:)

[Anonym bruker]

Jeg tror at selv om man får barn så skal man ikke glemme å være kjærester også og det er viktig at småbarnsforeldre får litt tid til seg selv og til forholdet slik at det ikke går skeis.

 

Ting forandrer seg, men det ene trenger ikke gå bekostning av det andre;)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner nok ingen som har dratt på kjærestetur når ungen var 3mnd.

 

-MEN jeg gjør ikke så mye andeledes etter at vi fikk mini. Er så voksen at turene på byen frister lite uansett. Jeg har måtte prioritere å trene 2-3ganger i uka, + at vi har hund som også må trenes. Etter leggetid skal mini være hjemme, -i senga si, så Ja han har vært mye sammen med pappa'n.

 

Mini er med på det meste han er nå et år, og har vært med på alt fra hundekurs til fjellturer/teltturer, jakt osv. Han elsker å sitte på ryggen min i sele, og så lenge vi har lagt det opp slik at han får mat og søvn som normalt har dette ikke vært noe som helst problem. Vi er en aktiv familie, og håper mini kommer til å fortsette å sette pris på det også når han blir eldre!

 

Var borte fra mini første natta nå for et par uker siden, og hadde ingen dårlig samvittighet for at vi valgte å bo på hotell med jobb 3mil unna barnevakten ;-)