forbudte følelser... har det så vondt

[Anonym bruker]

jeg er gift med en ok mann, som desverre har en herlig kamerat..

 

jeg og min mann har slitt litt i perioder, ( dine mine våre barn-problematikk) har det fint igjen nå, men av en eller grunn har jeg begynt å få følelser for hans beste kamerat...

 

de er meget gode venner, og det vil aldri kunne bli noe som helst.. men jeg har begynt å fantasere om denne andre mannen.. uff, sukk,,

 

han er ofte innom her, og det gjør bare vondt.. kan ikke si dette til noen såklart.. hvordan blir jeg kvitt disse følelsene...

 

det værste er liksom at jeg tror han føler litt av d samme.. han ser på meg med ett annet blikk enn før, virker nesten litt forlegen,, eller lei seg... han er alene..

 

dette kan ALDRI utvikle seg videre, så hva gjør jeg for å stoppe det??

 

det er liksom alltid oss sammen, hytteturer o.l... kan ikke droppe å ha han med, og d blir jo rart om jeg blir hjemme.. =( tror jeg må skylde på at jeg er syk i høstferien.. da er det store planer,,

[Anonym bruker]

Huff da. Så trist å høre. Desverre kan jeg si at jeg kjenner meg veldig igjen i hvor vanskelig dette er.

 

jeg er også gift, men med en fantastisk mann. Han er ALT jeg kan drømme om på alle måter, med det triste unntak at jeg ikke tenner sexuelt på han LENGER. Vi har snakket masse om dette, og har gått til sexolog sammen og alene for dette. Prøvde virkelig hardt lenge, men jeg klarte ikke å finne tenningen med han igjen.

 

Så er det denne andre mannen da. Han har kjennt min mann i mange år, og jeg ble kjent med han gjennom min mann. Det har riktignok utviklet seg år etter år, og jeg er nå mye nærmere venn enn han er med min mann. De er aldri sammen uten at det er arrangementer hvor de begge er innvitert.

 

Uansett, dette er en mann jeg tenner veldig på. Jeg ser bra ut og har sexapeal. Lang historie kort, han mannen er nå min elsker. Jeg er IKKE stolt av det, men jeg klarer bare ikke holde meg unna han.

Vet ikke hva jeg bør gjøre videre. Ønsker ikke å forlate min mann, men kan ikke fortsette slik som dette heller. Jeg teller knapper og vurderer fortløpende. Må få en slutt på dette.

 

Som du skjønner har jeg nok ingen råd om hvordan komem seg rundt dette og få slutt på det. :-(

[Anonym bruker]

hm, håper ikke jeg kommer dit,,,=( i kveld skal jeg ut, jeg vet han også skal.... jeg vurderer å legge igjen telefonen hjemme, for ellers ringer jeg vel å hører hvor han er

 

på en måte er jo spenningen deilig, men alikevel forbudt.. men d er jammen ikke lett.. etter 7 års ekteskap, å man begynner tenke på andre..

 

håper indelig d går over.. jeg vet godt at gresset ikke er grønnere på andre siden, men følelsene mine er jo der alikevel.. det startet etter en kysselek,, der vi nusset hverandre frem og tilbake ( var mange av oss ) da skjedde det noe mellom oss på en måte..

 

uff føler meg som en fjortis,, kysselek æ gett, hehe,, ( var på fest da)

 

HILSEN HI

[Anonym bruker]

Man vil alltid treffe andre som man vil begjære. Spørsmålet er bare hva du velger å gjøre med det. For det går over tilslutt om du bare lar det være i fred.

[Anonym bruker]

phu, takk... da prøver jeg å la d gå over =)

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, gjør det. Det kan ta mnd, men det går over, tro meg-- det er bare spennende i jakten, jeg har vært betatt av mange menn i løpet av mitt ekteskap, men det går virkelig over - tro meg!

[Anonym bruker]

Kjenner meg gjen for en del år siden.. Jeg og samboeren min hadde en tøff periode hvor jeg var dritlei både ham og alt annet.. Vi tok derfor en pause hvor jeg selvfølgelig klarte å tulle til. Faktisk var det denne gode kameraten som begynte å legge ann på meg på fylla, og selvfølgelig gav jeg etter..

 

Vi kyssa, klina og det var deilig og spenennde! Han gav meg god selvtillit og var skikkelig snill mot meg. Fikk pirrende følelser, men vi har aldri gjordt noe mer enn det.. Føler meg på en måte utro, men samtidig hadde vi pause. Samboer vet ikke om at vi har gjordt noe den dag i dag, selv om jeg fortalte at jeg hadde følelser for denne kameraten.. Heldigvis avviste denne ameraten vår meg etterhvert og var en skikkelig dritt. Vi fant sammen til slutt min samboer og jeg etter noen måneder.

 

Dette er 4 år siden, og den dag i dag har vi vært sammen i 7 år, og han vet enda ikke noe, det gjør heller ikke noen andre. Hender at jeg tenker sånn smått på ham, men vil aldri gjøre noe mer, for jeg vet hvordan han er og min mann er den mest fantastiske, snille og omtenksomme mannen jeg kunne fått. Har alltid elska han, men tror bare det var noe som sa klikk i hodet mitt den gangen, ung ogdum..

 

Mannen min har jeg en framtid sammen med, og vi har en herlig gutt sammen på ett år snart. Lykke til uansett hvordan det blir!

 

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg tror du skal prøve å bare leke med tanken på hvordan det ville vært og bruke ham fritt i fantasien din, men la ham være i virkeligheten, for av erfaring; gresset er ikke grønnere på den andre siden...

Alle parforhold har sine ups and downs, og de aller fleste vil komme til et punkt hvor man begynner å lure på om livet kanskje hadde vært bedre med en annen.

Hvis du og din mann har et greit samliv, men rett og slett har kommet til et punkt hvor alt har blitt "kjedelig", så går det an å jobbe seg ut og igjennom det, men det går antakeligvis ikke like bra hvis du går hen og ligger med kameraten hans.

Hvis du skulle finne på å gjøre noe med kameraten; uavhengig om du forteller det til mannen din eller ikke, vil det på en eller annen måte gnage deg, og dårlig samvittighet er ikke et godt utgangspunkt for et forhold til å komme seg opp av en kneik.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært i en lignende situasjon, og vil bare forsikre deg om at det går over... Det er grusomt mens det står på, men prøv å ignorere følelsene dine, og samtidig legge merke til alt som er bra med mannen din, gi ham komplimenter og kos med ham, så blir alt bra etter hvert:)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er en del av oss som har hatt det på den måten der. Men jeg tror ikke det er selve personen man egentlig vil ha, det er det hvertfall ikke for meg.

 

Jeg hadde for en stund siden noen drømmer om en av min samboers kamerater. Men det var ikke egentlig han jeg ville ha, det var rett og slett spenningen. Noe annet enn det jeg hadde fra før! Ville aldri ha levd ut denne fantasien dersom sjansen hadde bydd seg. det vet jeg.

 

Gresset er så absolutt ikke grønnere på den andre siden. Jeg overså disse begjærene i en måneds tid, og etter det var de helt borte. Føler null og ingenting når jeg ser denne mannen nå.

 

Ta tiden til hjelp, dersom du er som meg vil dette plutselig gå over av seg selv (hvis du virkelig elsker mannen din da selvfølgelig)!!