Føler meg så urettferdig behandlet av svigermor!

[Anonym bruker]

Vil bare få det ut ett sted, eller kanskje det ikke er urettferdighet?

 

Samboeren min og jeg har vært sammen i 6år, det har skrantet litt ja, men altid ordnet seg. Svigermor har sjelden vært hos oss, og jeg er en stille person, jeg smiler ikke mye. Hun vet også at jeg var inni i en depresjon etter fødselen for 3år siden.

 

Så har vi broren til samboer da, dama hans, hun ser ut som hun går på lykkepiller. Smiler ALLTID og skravler med.

 

Så skulle samboeren min på verksted i dag, og kunne ikke ta med barna våre, jeg sa at ungen til broren din er da sikkert med han. Nei det var han ikke for broren han var alene med 2 barn denne helgen. For dama var på spa, hvorfor er hun på SPA kommer det ut fra meg, hadde du vært litt mer hyggelig mot mamma så hadde du også vært der.

 

HA, snakk om å behandle meg og svigerinnen min forskjellig da, for NÅ blir det ihvertfall bedre mellom oss. Har jeg no å smile for i morgen når vi er bedt til henne (svigermor). Hun har bursdag i dag, men nei fader etter dette her, så gidder jeg ikke å gratulere henne med dagen. Hun selv gratulerte meg IKKE. Jeg la det bort, men nå kommer jo alt opp igjen og jeg blir lei meg og har grått nå.

 

Takk for at noen orket å lese. Føler meg så urett ferdig behandlet at jeg begynte å gråte. Bør vel egentlig bare blåse det bort, men jeg har ikke mye lyst å reise på besøk på den nye hytten hennes i morgen.

 

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Er det mulig, så lumpent gjort av svigermora di:( Hun gjør ikke akkurat noe for å rette opp forholdet med å gjøre det på den måten heller da:( Tror igrunn ikke jeg hadde hatt lyst til å dratt på besøk dit jeg heller om det er sånn det skal være.

 

Men nå vil jeg si at jeg vet jo ingenting om bakgrunnen for at alt er blitt som det er blitt, men det er klart at dersom du virker overlegen og sur, er det ikke enkelt å være svigermor heller. Er ikke sikkert hun vet så mye om depresjoner heller.

 

Har du gjort mye for å bli godt kjent med henne og vise henne ditt sanne jeg. Regner med du ikke går rundt og er sur hele tiden. Eller trekker du deg unna, eller sier ingenting. Prøv å se deg selv utenifra, hvordan tror du andre ser på deg? Kan du jobbe litt med deg selv, og bli mer imøtekommende og åpen?

[Anonym bruker]

Jeg mener at samboeren din har et poeng. Du kan ikke forvente at andre skal være hyggelig mot, og med, deg når du ikke engang gidder å smile til svigermor. Så her burde du ta deg litt sammen, forsøke å være litt hyggelig og bli bedre kjent med henne.

[Anonym bruker]

Treffer hun så sjelden alikevel, vi er stort sett bare på sammenkomster sammen. Nå trekker jeg meg enda mer unna og er lei meg. Sur og irritert over oppførselen hennes.

Tror nok hun vet mye om depresjoner, hun hadde en mor som var deprimert etter at faren døde. Da var de voksne og så hva som foregikk.

 

Hun var her for par uker siden, da hadde hun kjøpt noen capser i USA til guttene inkl mannen. Så tar hun opp en bukse (treningsbukse). Og henvender seg til meg: Liker du slike bukser? Ja, sier jeg, Takk. Så rett etterpå sier hun, åh slike bukser elsker hun å gå i, så si fra om du ikke liker buksen. Før hun går (når hun tar på seg sko): så sier hun, skal du ha buksen eller ikke. Jeg tenkte bare (inni meg), hallooo nå har hun nettop gitt den til meg, også skal hun ta den tilbake fra meg. Jeg sa bare ett stille ja. Men fader skulle ha gitt henne buksen tilbake bare. Skulle ha sendt den i posten til a haha...

 

H.I

[Anonym bruker]

Virker som du er ute etter å "ta henne" og at du selv er veldig hårsår. Endre litt på innstillingen din til henne og du skal se at ting vil gå bedre.

[Anonym bruker]

Høres ut som dere ikke er på god fot, nei. Jeg synes det er dårlig at hun ikke gratulerer deg med dagen og at hun ber med den andre svigerdatteren, men ikke deg.

 

Når det er sagt, så tenker jeg at noen kameler må man svelge når det gjelder svigermor. Ofte er man veldig forskjellig, men det kan være greit å legge ting bort og smile. For å ha et greiere forhold. Tenker da ikke nødvendigvis på det med bursdag osv, men du sier at du irriterer deg over oppførselen hennes.

 

Kanskje det kan lønne seg å ta en ærlig prat med svigermor? Fortelle hvordan du har det og at du har litt vanskelig for å være munter og pratsom, men at det ikke betyr at du er sur på henne og lignende. Dersom dere ikke ses så ofte, ta en telefon i ny og ne eller send et kort til helga. Det kan lønne seg og være "the bigger person" :-) Det betyr ikke at du bør like alt hun sier og gjør, men overse det som er bagateller.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vanskelig med depresjoner men det går ann å lære seg å fake ting i små perioder.

 

Jeg sliter selv med depresjoner men når jeg er rundt svigerforeldrene mine klistrer jeg på meg et smil og er hyggelig den tiden jeg er der.

 

Har selv en svigermor som ikke liker meg, hun liker meg så lite at hun har sagt til sønnen sin at hun syntes han skal forlate meg og barna våre. (noe som gjorde han mildt sagt forbanna.)

 

Men jeg nekter å la henne finne noe å ta meg på, så jeg sender bilder av ungene, og tegninger + andre ting de lager. Vi passer på å huske bursdager med både hilsen og gaver og samme til jul. Selv om jeg ikke får noe tilbake så får ihvertfall mannen min og barna det.

 

Det var hardt i en periode men nå er det nesten som en god hevn at ho ikke kan finne noe å klage på :-)

 

Og hvis du har slitt så mye med depresjoner over så lang tid kom deg til legen å få hjelp

[Anonym bruker]

Her synes jeg faktisk begge parter har litt å ta tak i..

Og siden svigermor ikke tar det første steget så betyr det at du må gjøre det viss du vil ha et bedre forhold til henne..

 

Det er jo sikkert ikke helt enkelt for svigermor det her heller.. Mulig hun bare ser en svigerdatter som er sur/tverr, stille og innesluttet.. Tror nok jeg hadde syntes det hadde vært trist om ett av mine barn fant seg en partner som aldri smilte eller sa et vennlig ord til meg.. Mulig hun synes det er trist på vegne av sin sønn og sitt barnebarn at du er deprimert og at at det dermed kommer ut som irritasjon fra henne?

 

For det ER slitsomt å leve sammen med en som er deprimert.. Det vet jeg, for jeg lever sammen med en mann som sliter/har slitt med depresjon..

 

Det med buksen, det forstår jeg ikke helt altså.. Du ble sur for at hun likte sånne bukser hun og? Kanskje hun var redd for at du ikke ville like den og dermed prøvde å si til deg at du MÅTTE ikke ta den om du ikke likte den?

 

Den kommentaren til slutt var litt teit da.. Men den hørtes nok ut som en irritasjons-kommentar fordi du kanskje ikke var tydelig nok i svaret ditt? Jeg var ikke der, så jeg vet ikke i hvilke toneleie eller med hvilken mimikk du uttalte svaret, men det finnes mange måter å si "ja. takk" på.. Og jeg innbiller meg litt at du ikke var overentusiastisk...

 

Svigermor burde invitert med deg også på SPA.. Men det er jo mulig hun ikke orket tanken på å forholde seg til deg? Kanskje hun selv føler seg nedtrykt i samvær med deg fordi du er deprimert? Jeg må innrømme at jeg ofte føler det slik om mannen min er skikkelig nede.. Da vil jeg ofte lengst mulig bort fra ham fordi han dreper all hyggelig stemning.. sprer skygge alle veier, om du forstår hva jeg mener..

 

 

Tror dessverre du må begynne med deg selv her.. Få proff hjelp til å takle depresjonen din.. Snakk med noen utenfor om ditt forhold til svigermor med en 3.person.. Så kan du deretter prate med svigermor om hvordan du har det, og om dere kan bg\egynne på nytt..

[Anonym bruker]

Du, 09:28, må si jeg ble imponert over svaret ditt. Du er storsinna og godhjertet. Og jeg synes du takler det på en super måte!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt til å gratulere henne med dagen i dag, men så skjedde dette også har jeg min egen bursdag i bakhodet, men jeg tenkte å overse det og gratulere henne alikevel.

 

Jeg tror ikke jeg lider av no depresjon nå, jeg er jo meg selv blandt venner og min familie, jeg smiler og tøyser og ler.

 

H.I

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det skal ikke mye til å for å klistre på et smil. Etterhvert så kommer det automatiskt.

 

Dersom din egen mann synes at du ikke er hyggelig mot din svigermor, så må det jo være noe i det. Du sier at du smiler, tøyser og ler når du er med vennene dine. Prøv å vær litt slik når du er i nærheten av svigermor. Jeg kan tenke meg at hun har fått følelsen av at du ikke liker henne siden du så sjeldent smiler og er glad i nærheten av henne.

 

Prøv å se ting i perspektiv, det hjelper ofte.

[Anonym bruker]

Hvis svigermor sitter med inntrykket at du er mutt, innesluttet og ikke liker henne skjønner jeg godt at hun ikke ville ha deg med på en hyggetur på spa... Du ville jo ødelagt stemningen og hyggen totalt.

 

Tror du må gå i deg selv og jobbe litt med hvordan du oppfører deg i samme rom som svigermor.

 

Jeg har ikke verdens enkleste svigermor jeg heller, liker henne faktisk ganske dårlig, hun er en intrigemaker, skravlekjærring og baksnakker av dimensjoner. Men jeg svelger store og små kameler, småsnakker, jatter med, smiler og er hyggelig mot henne. Det koster meg lite siden jeg bare snakker med henne en gang i uka, og hun får ingenting negativt å slarve om til andre når hun skal snakke om meg (noe jeg tar som en selvfølge at hun gjør, sånn som hun skravler til meg og alle og enhver).

 

Hev deg over det, og vær blid og imøtekommende, det er mammaen til mannen din det er snakk om, farmoren til dine barn. Du har ingenting å tape, men masse å vinne på å holde deg inne med henne og bygge opp et ok forhold!

[Anonym bruker]

Og hvem er så jeg da? Jeg er mor til hennes barnebarn og sønnen hennes sin samboer. Hvorfor kan ikke hun også svelge store kameler? Jeg synes jeg har gjort det nok jeg.

 

Skal sende henne sms og gratulere henne med dagen, men i morgen blir jeg ikke med til henne.

 

H.I

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Nå syns jeg du er fryktelig barnslig. Er det viktigere for at du får rett i denne saken enn at du er på godfot med farmoren til barna dine??

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal jeg kjempe så mye mer nå egentlig når hun viser tydelig forskjellsbehandling?

 

H.I

[Anonym bruker]

Hvis begge tenker sånn, så vil det jo aldri bli noe bedre! Ønsker du et bedre forhold til svigermoren din eller ønsker du at det skal være som det er i dag? For vil du ha det som det er nå er det bare å fortsette i samme tralten.

 

Det er nå en gang sånn at den eneste man kan forandre er seg selv. Du må starte med å innrømme overfor deg selv at du ikke fremmer et bedre forhold til svigermoren din. En må begynne å bryte den onde sirkelen og siden du ikke har kontroll over henne, må det være deg. Det kan godt være at hun bør endre seg også og det kan godt være at du har gjort mye godt overfor henne. Hva så om du har rett? Det endrer ingenting! Det er det jeg mener med at du må være "the bigger person" og være den som bryter sirkelen og starter med å endre forholdet til noe positivt.

Du skal se svigermor forholder seg annerledes til deg dersom du er blid, småprater og er hyggelig mot henne.

 

Og selv om hun ikke skulle endre seg, så kan du gå til sengs hver kveld og være stolt av at du er et bedre menneske og at du gjør alt for en god hverdag for barna dine. Det må da bety mer enn å måtte svelge noen kameler.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor? Det blir jo opp til deg å finne ut hva det betyr for deg og din familie da.

 

Jeg tenker at for familien din sin skyld så er det bedre at du har et godt eller greit forhold til svigermoren din. Jeg regner med at alle nå merker det dårlige forholdet og det påvirker alle.

 

Siden du tydelig blir lei deg av kommentarene og forskjellsbehandlingen, så viser jo det at dette går inn på deg. Da må du se på hva du kan gjøre for å hindre at dette skjer. Og siden du ikke kan presse henne til å endre seg, så må du endre deg noe som igjen øker sjansen for at hun forholder seg til deg på en annen måte. Ren aksjon-reaksjon.

[Anonym bruker]

Men saken er jo det at jeg småprater jo med henne og smiler og ler. Når hun var her for par uker siden så gjorde jeg det, men tydeligvis ikke nok da.

 

H.I

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Nei tydeligvis ikke nok.

 

Du må prøve en stund før du "har lov" å gi opp, synes jeg da. Spør deg selv hva som er viktigst for deg? Å dra på spa, eller være en voksen person som tåler at andre avogtil får mer enn deg?

[Anonym bruker]

Det er jo vanskelig for oss her inne og vite akkurat hvordan du er med svigermor. Du skrev tidligere at du ikke smiler så mye og nå sist at du småprater og smiler og ler. Du må nesten kjenne på det selv om du kan gjøre noe annerledes overfor henne. Jeg ville nok forsøkt å tone det opp litt mer og forsøke enda mer iherdig.

 

Dersom det ikke medfører noen endring i svigermors adferd overfor deg, må du kanskje forsone deg med at dere aldri kommer til å ha et hjertelig forhold og gå videre i livet. Bestem deg for at det ikke skal gå inn på deg og jobb med deg selv for å klare det. Sier ikke at det er lett. Men du kan som sagt ikke endre henne. Uansett bør du strebe etter å ha en god oppførsel overfor henne, smile og være blid så kan i hvert fall du ha god samvittighet.

 

Men jeg hadde ikke gitt opp riktig enda. Når det er sagt, så skjønner jeg at du blir lei deg og at du synes det er dumt at det bare er du som prøver. Men sånn er verden noen ganger. Da får man stå inne for det man selv gjør også for andre være som de er. Du kan i hvert fall ha god samvittighet.

 

Jeg hadde dratt i selskapet i morgen selv om heller ikke jeg hadde hatt lyst. Jeg hadde pratet og vært blid og ikke gitt uttrykk for å være såret eller snurt. Det er noen timer av ditt liv. Så kan ingen si at du ikke har forsøkt å være hyggelig overfor henne. Også kan du heller ta ut frustrasjonen din etterpå her inne på DIB :-) For det er lov å være frustrert, lei, sint og alt det der selv om du viser et blidt ansikt utad!

 

Lykke til med svigermora.

[Anonym bruker]

Det kan jo hende at svigerinnen din har gjort hyggelige ting for din svigermor, kansje hun har hjulpet henne med forskjellige ting, vasket vinduer,klippet plenen, kjørt henne steder eller noe eller kansje din svigermor har sett at hun har vært sliten og ønsket å gjøre noe for henne. Det betyr ikke at hun har noe imot deg eller forsøker å holde deg utenfor. Dere er ikke små barn som må behandles med millimeterretferdighet lengre.

Hvis du ønsker å ha et godt forhold til din svigermor så må du finne på hyggelige ting å gjøre sammen med henne, ikke sitte hjemme å vente på at hun tar kontakt.

 

Be henne med på hyttetur bare dere to for å bli bedre kjent, spør om hun vil være med på ting eller om det er noe hun trenger hjelp til. Be henne om hjelp il småting og husk å takke skikkelig.

 

Jeg tror ikke din svigermor gjør dette for å være ekkel mot deg, men mannen din burde muligens lære å tenke seg litt bedre om før han snakker. Det høres nesten ut som om han ønsker å skape splid mellom dere.

[Anonym bruker]

Han slang vel bare med leppa på morran her før han skulle ut døra. Jeg er ikke intressert i å finne på ting sammen med henne, men hun kan godt besøke oss og ta del i barnebarna litt mer synes jeg. Hun er mer hos de andre enn hos oss.

 

Det er rett og slett bare urettferdig. Det er ikke det at jeg vil på spa, men det kom frem så dumt. Trodde jeg var hyggelig når hun var her jeg. Jeg er da ingen slem person. Er bare litt usikker på meg selv og snakker lite når det er personer i nærheten som jeg ikke føler meg trygg med. Jeg er flink til å lytte da.

 

Jeg er helt motsatt når jeg er med venner og min familie.

 

For å ikke snakke om min mann, når min mor kom til oss her om dagen, så satt han på dataen vel lenge synes jeg. Hadde jeg gjort det samme, så hadde han kommet med no krass komentar til meg.

 

Jeg sa i fra til at mamma har kommet, du kan da vel ikke sitte her da. Nei nei, kommer snart, sa han.

 

Huff er så lei...

 

H.I

[Anonym bruker]

Vel, om du ikke er interessert i å finne på ting med henne så er det vel ikke så nøye om du ikke "fikk" være med på SPA?

 

Du kan ikke forvente at svigermor skal gjøre alt i forholdet mellom dere. Du må også bidra litt, vet du.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du er jo ikke intressert i å ha et forhold med henne, foruten det overfladiske du må ha med tanke på barna. Hvordan tror du hun føler det da? Hun merker nok at du har en slik mening selvom du ikke sier det.

 

Og selvfølgelig er hun mer hos de andre om hun ikke føler seg velkommen hos dere.

 

Syns egentlig at du behandler svigermoren din urettferdig jeg. Men det er nå bare min mening.

[Anonym bruker]

HI: Du får det til å høres ut som om at fordi du har født hennes barnebarn skal hun behandle deg som en dronning. Slik fungerer ikke virkeligheten. Hvis du er en stille person som sjelden smiler, ja da er det kanskje ikke så trivelig å ha med deg på spa? Svigerinnen din som er blid blir bedt med, men ville du virkelig ha blitt bedt med "kun" av medlidenhet, altså fordi du også er svigerdatter?

Det koster ikke mye å prøve å være litt blid!!!!