I dag sa mannen min til meg:

[Anonym bruker]

"i morgen blir det ikke noe tur til senteret for noe som helst innkjøp" (greit nok for meg, vi har ikke flust med penger men klarer oss greit. Det jeg reagerte på kommer her):

"Det er jeg som tar meg av finansen hos oss så det er jeg som bestemmer".

 

Han jobber og tjener penger, jeg er hjemmeværende. Har som sagt ikke masse penger, og jeg kjøper aldri noe overilt, kjøper fordi vi trenger det og en gang i blant fordi vi ønsker oss noe. Men her fikk han virkelig meg til å føle meg som en unge, og umyndiggjort.

 

Det verste var at senere på kvelden lurte han på om vi skulle ta en tur til en tatovør han har vært hos før, for han ønsker seg en ny tatovering. Jeg skulte bare på han, men jeg tror ikke han skjønte hva jeg mente en gang. Men han rettferdiggjorde det hele, trodde han, da han kastet ballen til meg og nevnte at han husket at jeg også hadde nevnt at jeg hadde lyst på ny tatovering...Ikke nå, svarte jeg.

 

Overreagerer jeg (det er ikke første gang han kommer med slike kommentarer, akkurat som om det er han som skal styre alt. Han er litt kontrollfreak)

[Tommage♀♂]

Jeg hadde tiltet.

Neste gang du lager middag lager du flott middag til deg og barna, mens han får den kjiipeste du kan finne. Så forklarer du at du må jo spare inn tatoveringen en plass.

[Anonym bruker]

Møkkamann..

[MissBenz]

Signerer "Tommage", jeg hadde blitt meget irritert!

[Anonym bruker]

Nå er det jo strengt tatt han som jobber og sliter for pengene da. Du får begynne å jobbe og tjene egne penger

[Anonym bruker]

En slik kommentar kan han gi når han ikke var enig i at du skulle være hjemme. Ellers hadde det klikka for meg!

[Anonym bruker]

HI

 

Vet dere hva. Jeg svarte ingenting. Ble helt paff. Jeg tror også at grunnen til at jeg ikke sa noe, er at jeg får sånne kommentarer (ikke akkurat om samme tema) regelmessig, og da vi sliter i samlivet i tillegg og jeg har mye jeg ikke klarer å tilgi han for, så vet jeg ikke lenger hva som er overdrevet, når han har gått for langt, når jeg bør sette foten ned osv.

 

Er helt LOST!

Var sikker på at når jeg skrev inn her, at jeg kom til å få høre at det fikk jeg tåle, her fikk jeg ta meg sammen osv.

[Anonym bruker]

HI

Hm....jeg ofrer faktisk karrieren min da vi syntes det var viktig at barna våre fikk mamma hjemme endel år. Det var vårt valg tilsammen, og jeg skal love det er dager jeg gjerne skulle byttet med han. Men de er i fåtall.

 

Men jeg venter litt respekt igjen for det ULØNNEDE arbeidet jeg gjør.

[Anonym bruker]

En slik kommentar ville fått meg til å sett rødt vet jeg.

For jeg regner vel egentlig med at han ikke gjør noe særlig verken i forhold til barn eller hjem.

 

Det er så synd å se hvor mange kvinner som faktisk blir tråkket ned i møkka fordi de har valgt et hjemmeværende liv.

Jeg synes faktsik du skal sette deg ned og tenke over om det er dette du vil. Å måtte be din egen mann om penger.

Søk jobber, begynn å jobb og fortell mannen din at nå er det hans tur til å ta halvparten av hjem og barn.

 

 

[Winterlady]

Hva med å nevne at du synes han kan være hjemmeværende en stund, for nå er det din tur til å gå tilbake i arbeidslivet og ha kontroll på familiens penger ?

[Anonym bruker]

HI

 

Ja, det skal jeg gjøre. Takk for tips. Han tjener mer enn jeg ville gjort, så jeg vet det ville vært umulig økonomisk. Men jeg vet og at han ikke hadde holdt ut en uke en gang, mellom barn, husvask, klesvask og matlagning.

 

Men jeg vet at hvis jeg tar det opp med han, hvordan jeg reagerte på kommentaren, vil han bare si at det var ikke sånn han mente det. Lett å si i ettertid, når skaden er gjort!

[Anonym bruker]

Du bare så på han ?!!! Menn forstår ikke sånt. Forklar han i rene ord at han er en idiot og hvorfor du mener det. Hadde øyeblikkelig forlangt min halvdel av pengene og betalt min halvdel ut av det til felleskapet.

[Anonym bruker]

Hi

Ja, jeg vet det var dumt. Men jeg ønsket ikke å starte noen krangel foran barna. Og jeg ble litt paff. Skjønner ikke at han ikke skjønner at slikt sier man ikke.

Han er veldig opptatt av å spare litt hver mnd. Vi har fått litt mer penger pr. mnd etter at han byttet jobb, ca 5000 og han setter opp sitt eget budsjett for hva vi kan bruke av penger.

Tanken hans bak det er jo god, men det funker ikke å si slikt fordet. Jeg følte virkelig at jeg ikke har noen penger for meg,det har jeg jo ikke. Jeg får et matbudsjett og thats it. Men fordi det er han som får lønning, betaler regninger og tar seg av dette, føler han at det er han som bør styre utgiftene våre også. Greit nok, men det var kanskje litt tankeløst å si det sånn!

[Anonym bruker]

jeg skjønner at du ikke kan gå ut i jobb, og la han være hjemme,mange ganger er det helt uansvarlig økonomisk,så den tar jeg.

men hva om du skaffer deg er deltidsjobb,noen kvelder og helger? da må jo han være hjemme og passe barn(a) og du får "dine" penger du kan styre over...

da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd ja....prøv!!!!

[Anonym bruker]

23:22

Du kan ikke ha vært født da de for et par år siden regnet på hvor mye jobb en hjemmeværende husmor gjorde og hva hun skulle hatt i lønn om hun fikk penger.

 

Det har ikke noe å si hvem som jobber i et forhold, så lenge den som ikke jobber drar sin del.

 

Jeg hadde blitt sur. Du overragerer ikke.

[Anonym bruker]

Den som sitter på pengene har makta. Har sett det så mange ganger, meg selv fikk barn rett etter jeg var ferdig å studere, dvs uten opptjente permisjonsrettigheter. Han var en dritt til tider med penger. Har ei venninne som har lagt opp familielivet slik at de får barn mens hun studerer, og er også uten inntekt, han er en super dritt når det gjelder penger og økonomi.

Jeg kjenner et par som har stor inntektsforskjell, der han tjener mye mer enn henne, han er også en dritt når det gjelder penger.

Det var en periode jeg hadde pengene, og jeg var vel egentlig en dritt jeg også.

Du må ut å tjene egne penger! I tillegg til litt kontantstøtte og noen barnetrygder får du nok litt til å styre over selv.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg blitt sur. Greit at man må ta økonomiske hensyn, det gjør vi også, men å si det på den måten.... fy flate!

[Dunder]

Dette beviser bare at man svært sjelden klarer å være likestilt i et forhold preget av tradisjonelle kjønnsroller.

 

Så alle som fremstiller dette levesettet som Idyll AS, kan bare rulle inn.

[Anonym bruker]

Hehe...det høres ut som han tror du ikke gjør noe når du jobber hjemme... La være å gjøre noe en ukes tid så kan det hende han får respekt for det du gjør.... ;-) Eller, send han på dør!

[*1+1=2 små*]

du kan jo kreve å få betalt per time du er hjemme og jobber for han?!

 

Frekt å si slike ting...hos oss er det mannen som tjener det meste av pengene (jeg får penger fra lånekassen og bittelitt som jeg tjener på siden).

 

Men vi har 100% felles økonomi og aldri noe krangel om penger faktisk, da hadde det klikka for meg! Det var i starten av vårt forhold jeg som hadde mest penger, jeg som var med på å nedbetale en del av hans gjeld osv. så hvis han hadde kommet og sagt at det er HANS penger hadde han fått juling:P

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig dere har satt opp en skikkelig avtale om hvordan ting skal fordeles om forholdet tar slutt?

 

Du må kalle inn til familiemøte og fortelle hvordan du føler det, man tjener ikke sine egne penger lenger når man har stiftet familie, da tjener man penger til familien! I deres familie er dere to voksne som begge skal ha tilgang til disse pengene.

 

Du får fortelle mannen din at du ikke kan ha det sånn, at du må begynne tjene egne penger om han skal være på denne måten. La han også få høre at om du f.eks tar til deg et dagmammabarn e.l. kan du ikke gjøre husarbeid, handle, lage middag osv på dagtid siden du da må gjøre en jobb med å passe barnet du får betalt for. Derfor må dere sette opp arbeidslister for ettermiddagene hvor han tar sin del av ansvaret for hjemmet deres.

[Anonym bruker]

en steike god ide!! skaff deg en jobb og tjen dine egne penger! så deler dere på fellesutgifter...er ikke vanskeligere enn det faktisk..

[Anonym bruker]

JA, det er utrolig slitsomt å jobbe hjemme - når jeg har vært i svangerskapspermisjon, har jeg vært helt utslitt - det er mye mer slitsomt enn å være på jobben!!!

 

MEN: Når dere har valgt en slik løsning for familien, er dette dessverre en del av den risikoen man løper, i tillegg til at du selvsagt taper MANGE pensjonspoeng, mens han opparbeider seg fulle rettigheter i folketrygden. Og etter det nye pensjonsforliket, har det jo blitt enda verre...

 

Og så handler det jo litt om hva som var bakgrunnen for at dere valgte en slik løsning. Var det han som TRYGLET deg om å være hjemme litt ekstra, eller var det ditt initiativ (jeg tipper på det siste, men det blir selvsagt bare spekulasjon). Vel - opptakten vil helt klart også være med å påvirke ham til å bli litt i overkant cocky - dersom han ikke 100% gikk inn for denne løsningen in the first place.

 

Jeg for mitt vedkommende forstår ikke helt hvordan noen tør å ta sjansen på å gå hjemme utover lønnet svangerskapspermisjon. De aller fleste foreldre klarer å gi barna en super oppvekst selv om de jobber ved siden av.

 

Dessuten blir jo disse barna eldre med tiden. Vet ikke helt om jeg hadde likt at mine barn måtte ha hjulpet til med å forsørge meg der jeg satt som minstepensjonist... Og som sagt; det nye pensjonsforliket gjør ting enda mer risikabelt.

 

Uansett synes jeg mannen din kan snakke til deg på en respektfull måte - og så håper jeg du setter deg ned og tenker nøye gjennom din egen situasjon for å se om du kanskje ikke burde revurdere holdningen din noe med tanke på fremtiden.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Uintelligent mann!

Det å gå hjemme med barn er som å ha to fulltids jobber, lite eller ingen ting i lønn og en utakknemlig jobb. Men alle barn har det mye bedre med å være hjemme med mor eller far fremfor å bli oppdratt av samfunnet.

Da vi giftet oss så fikk vi ett skriv på det å ha fellesøkonomi, å vis en av oss var hjemmeværende med barn så hadde den andre forsørgelses plikt og den hjemmeværende skullle ha en del av lønnen.

 

Vis dere sliter så kan dere ta kontakt med familievernkontoret, de er der for å gi gratis hjelp og rådgivning til familier. Kanskje dere der kan komme til en enighet som passer for dere alle. I stedet for å la det rusle og gå frem til en av dere får nok, å eneste utvei er å gå fra hverandre.

Lykke til:o)

[Anonym bruker]

Du må absolutt ta en samtale med mannen din om respekt, du skal respekteres for jobben du gjør! Pengene er deres felleseie, ikke noe han rår over alene, dere har valgt å ikke bruke penger på barnepass utenfor familien, DU gjør den jobben..

 

Om han fremdeles mener det er han som styrer pengesekken og du ikke har råderett må han rett og slett gå ned i stilling. Hvis han jobber f.eks 80% kan du jobbe en dag i uken og noen kvelder/helger utenom hans arbeidstid. Dere vil få mindre tid sammen som familie, men dere vil tjene omtrent det samme som i dag og du vil bidra økonomisk på en måte som gjør at han ikke kan tråkke på deg som han gjør nå.

 

Mann deg opp kvinne, du er verdt så mye mer!