Hvorfor tror så mange at enebarn er bortskjemte snørrunger??

[Anonym bruker]

Nå har jeg sett meg lei på at det er så mange som tror at vi enebarn er en gjeng med bortskjemte snørrunger!!

 

Jeg kommer til fra et godt hjem hvor mine foreldre hadde gode inntekter. Jeg fikk alikevel ikke alt jeg pekte på som mange tror alle enebarn får. Dyrere ting måtte jeg ønske meg i lengre tid, og heller ikke da var det sikkert at jeg fikk det. Da satt jeg mye mer pris på de tingene jeg fikk

jeg får heller ikke masse hjelp nå, de betaler ikke en del av tingene babyen trenger, jeg får ikke hjelp til hus eller bil osv.

 

Kort fortalt, jeg har stått på egne ben siden jeg var 18år da jeg ville flytte ut, fikk kun hjelp dersom jeg måtte, og dette var kun lån, fikk ikke pengene jeg trang!

 

Ikke savner jeg å få i bøtter og spann heller. Det er faktisk ikke lurt å få sydd puter under både armer og ben. Da vet man faktisk ikke hvordan det er å leve!! Hva skjer når foreldrene dine da ikke lever lenger, når du er vandt til at de ordner opp i alle dine problemer?

 

Måtte bare få det ut.. Har lest såpass mange dømmende innlegg om enebarn her som jeg ikke kjenner meg igjen i! men har blitt litt sjokka noen ganger her inne over folk som får masse økonomisk hjelp med ditten og datten av foreldre og svigerforeldre, og attpå til er det noen av innleggerne her som våger seg å klage over at det f.eks ikke var den vognen de ønsket seg, eller de pengene de fikk satt som grense ikke var nok til det de ville ha...Skam dere!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner kun to enebarn og begge to var, og er fortsatt, noen bortskjemte troll. Jeg sier ikke at det er generelt og standarden, for enebarn, men når jeg kun kjenner disse to så blir, dessverre, oppfatningen at enebarn er bortskjemt. Urettferdig? Ja, det er det....

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Synd at mange har denne oppfatningen av enebarn. Jeg har ikke dette inntrykket. Jeg har en god venninne som er enebarn og en mer omsorgsfull, gavmild, blid og hyggelig person skal man lete lenge etter.

Nå er det ikke så veldig mange som er enebarn, men av de jeg vet om så oppfatter jeg ikke de som verre eller bedre enn andre barn.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og må innrømme at jeg av og til føler meg litt bortskjemt selv om jeg vokste opp noenlunde likt deg. Fikk ikke det jeg hadde lyst på bare jeg pekte på det, måtte jobbe for å få noe, om ikke for penger så i allefall gjøremål hjemme.

 

Og det jeg husker best er hvor lykkelig jeg ble de gangene jeg fikk noe jeg virkelig ønsket meg, til bursdag eller jul, eller en sjelden gang i det blå! DET er noe jeg gjerne vil gi mine barn, akkurat den følelsen!

 

Men som voksen så valgte foreldrene mine å støtte meg økonomisk ved siden av studiene, slik at vi skulle ha råd til å kjøpe oss leilighet (vi lånte til egenandel på lånet for eksempel). Etter studiene fikk jeg meg jobb, og da avsluttet vi den økonomiske hjelpen. De hadde muligheten til å hjelpe meg og da gjorde de det, og jeg er uendelig takknemlig!

 

Men jeg føler meg altså bortskjemt noen ganger, og det er fordi jeg alltid tenker at "det ordner seg" når det kommer til penger. Om noe uforutsett skulle skje, så vet jeg at jeg kan gå til mamma og be om å få låne penger. Jeg er ikke "happy go lucky", men føler meg betrygget av å ha den ventilen i tilfelle rottefelle. Så jeg føler meg altså bortskjemt når jeg tenker på vennene mine rundt meg, som ikke har den ventilen og om noe skjer så står de alene. Jeg er heldig og jeg vet det! Men det er ikke noe jeg bærer utenpå klærne akkurat. I hverdagen har jeg det akkurat som de aller fleste, med små og store bekymringer.

 

 

Vurderte litt for og imot, men jeg tror jeg signerer med anonym...

[Anonym bruker]

Fordi jeg kjenner som er enebarn fra min egen oppvekst både er og var det, og fordi de barna som er enebarn som mine barn er sammen med også har den samme innstillingen.

[Winterlady]

Nylig psykologisk forskning viser at det er de som møter enebarna som ilegger dem egenskaper de IKKE har når de får vite at disse er enebarn, og alt enebarna senere gjør tolkes i lys av denne statusen som enebarn.

I studiet ble det vist mange filmer som viste situasjoner der en person samhandlet med andre og løste oppgaver og m.m. Halvparten av de som så filmene fikk beskjed om at x, x, og x ( og flere) var enebarn- mens de andre hadde søsken. Den andre gruppen som så filmene fikk beskjed om at helt andre personer på filmen var enebarn. Og nesten alle som så på rapporterte etterpå at de kunne observere trekk som egosentrisme, dårlig evne til å dele og kommunisere, skyhet m.m. hos de de var blitt fortalt var enebarn!!! SÅ DET ER FOLKS FORUTINNTATTHET OM AT ENEBARN ER SLIK OG SLIK SOM GJØR AT MAN ILEGGER FOLK EGENSKAPER DE IKKE HAR..

 

Forskerne sjekket selv for å se om de fant forskjeller, men fant ingen forskjeller på enebarn og barn med søsken verken når det gjaldt egoisme, kommunikasjonsevner, evne til samspill, skyhet m.m. Men enebarn og førstefødte har i snitt litt høyere intelligens enn senere barn.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for det, Winterlady! Jeg er også enebarn og har også sett meg grundig lei på alle fordommer folk har om at vi er så ille og så bortskjemte. Jeg synes ikke det stemmer hverken på meg selv eller de andre jeg kjenner som er enebarn. Stemmer godt med det Winterlady skriver at forskere har funnet ut også da.

 

Det å være enebarn er både og synes jeg. Vi får mye oppmerksomhet hjemme, og kanskje oftere økonomisk hjelp o.l. som unge voksne, men husk at vi står veldig alene den dagen foreldrene ikke lever lenger.Jeg hadde to kjempefine foreldre som jeg var veldig glad i, men de lever dessverre ikke lengre og det var tøft å ordne opp i alt etter dem alene. Da et er også tøft å ikke ha søsken som nær familie. Så det er absolutt både gode og dårlige sider ved å være enebarn.

 

Men at vi skal være mer bortskjemte, ego og vanskeligere enn andre, det stemmer ikke. Og en ting til: Vi valgte ikke å bli enebarn. Valgte dere å få søsken kanskje?

[Anonym bruker]

Dere ser det ikke selv fordi dere er noen bortskjemte snørrunger.

Alle jeg har gått i klasse med og har av venninner i dag, så skiller alenebarna seg veldig ut..

 

[Winterlady]

Til 20:33

 

Du kan TRO det, men det du tror du ser er altså et resultat av dine egne fordommer. Med andre ord vil du tolke lik oppførsel fra 2 mennesker ulikt, pga dine egne feiltolkninger. Eks: Når venninne 1 (som har søsken) forsyner seg av godeskålen på bordet ditt tenker du at hun er vant til at alle deler på slikt hjemmefra. Men når venninne 2 (som er enebarn) som gjør det samme tolker du det å forsyne seg som å være bortskjemt og vant til å kunne ta hva hun vil uten å få et nei.

 

Forstår du bedre nå?