Barn med anfall? Eller kanskje bare dårlig balanse?

[Miss Misantrop]

Jeg kommer til å ta opp dette med en lege om det fortsetter, men i mellomtiden håper jeg å få noen innspill fra erfarene mødre.

 

Har en liten gutt på ca 1 år. Han kan ikke gå ennå, men krabber i fullfart. Det hender han, både fra rolig sittestilling og fra krabbeposisjon detter over på ryggen og blir liggende. Helt stille, uten lyd. Øynene flakker i noen minutter også er det over.

Noen som har opplevd det samme og vet hva sånt kan komme av?

[Anonym bruker]

Kan være dårlig balanse, men stillhet og flakking høres ut som absencer/barneepilepsi.

 

Om mulig så prøv å få tatt video av det og så ta det opp med legen.

[Miss Misantrop]

Takk, for svar og tips

Det ha skjedd ca.10 ganger så skjedde det igjen akkurat nå...

[Anonym bruker]

Får du kontakt med han når han har disse anfallene? Hadde ikke drøyd det jeg nei, om det hadde vært mitt barn. Men absolutt lurt å filme det. Men skjedd ca 10 ganger sier du, over hvor lang tid?

[Miss Misantrop]

Ca 20 sekunder før han kommer seg. Nei, ingen kontakt i den tiden.

[Anonym bruker]

Kan være hjernesvulst.

[Anonym bruker]

Tenker epilepsi. Kontakt lege raskest mulig.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte petit mal epilepsi da jeg leste denne beskrivelsen.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke får kontakt med ham, tror jeg ikke det er dårlig balanse nei... Høres ut som noe legen må ta seg av...

[Anonym bruker]

I den aldern kan de helt fin tumle om og bli forskrekket i noen sekunder. 20 sekunder er ikke mye. Virker litt hysterisk på meg.

[Anonym bruker]

Dette rundt kanskje, men ikke flakke med blikket.

[Anonym bruker]

WIKIPEDIA

 

Atoniska (astatiska) anfall

Sällsynt epilepsiform där all muskeltonus (spänning) plötsligt upphör och personen faller omkull utan att kunna ta emot sig, faller ihop som en hög. Personen kan bli medvetslös. Anfallet kan vara exempelvis 20 sekunder.

 

[Anonym bruker]

Da kan du i allefall utelukke petit mal, siden man ikke faller under et sånt et.

[Ranveig R]

Eg ville tatt kontakt med lege og bedt om å få guten utreda, viss eg var deg.

 

Vi har ein lang (og slitsom, men heldigvis ikkje veldig alvorleg) sjukehistorie på jenta vår (22 mnd). No skal ho pga eit par mulige black outs, trulege smerter, samt litt sein motorikk og muligens litt dårleg balanse utredast nevrologisk. I vårt tilfelle begynner dei med EEG-undersøkelse (måling av elektriske impulser i hjernen - vil truleg leite etter epilepsi), og så skal ho undersøkast av nevrolog nokre veker etterpå.

 

Få det undersøkt. Dersom det ER noko i vegen er det bedre jo før det blir oppdaga og ev. behandla )

[Cat.68]

Har ingen gode råd å komme med, men håper dere fort finner ut av det. Er ikke noe godt å være bekymret for de små.

Lykke til og god klem fra meg. ;o)

[Miss Misantrop]

Tusen takk for råd, tips og klapp på skuldern!

 

Til deg litt opp i tråden jeg håper du har rett i at jeg bare er en små hysterisk mamma... men tror nok ikke det. Grunnen til at jeg ikke løper til legen i dette tilfelle er at jeg ikke ønsker at gutten unødig skal ha anfall av noen type på rullebladet. Men må vi så må vi. Tenker at dette til en vis grad begrenser visse yrkesvalg i fremtiden (innen f.eks. militære, flyvåpenet o.l. som faktisk også regner anfall i barndommen som diskvalifiserende.) Men jeg er også klar over at svulster utløser små anfall og at det er viktig å ta tak i slikt tidlig, så gutten ikke utvikler hjerneskade.

 

Igjen, tusen takk til alle som har kommet med svar.

[Anonym bruker]

......og akkurat derfor er det så utrolig viktig å få filmet flest mulig av disse anfallene før du går til legen, nettopp fordi legen skal få best mulig grunnlag til å vurdere om eller hvorhen han skal vurdere videre.

 

Kanskje det også kan være lavt blodsukker/diabetes?

[Anonym bruker]

Farlig å leke sin egen lege. Kan komme på mange ting det kan være.

[Anonym bruker]

Minner om epilepsi...

 

jeg ville ikke nølt med å kontakte lege dersom dette har skjedd flere ganger som du sier!

 

Man skal være forsiktig med å stille egne diagnoser. Under min utdannelse innen helsesektoren måtte jeg lære om mange sykdommer og symptomer, og det var stadig at man kunne finne ut at man hadde disse symptomene dersom man kjente etter.. Hadde jeg tatt det på alvor, skulle jeg vel igrunn vært død innen 6 mnd eller noe sånt...

 

Alle symptomer kan bety forskjellige ting, med forskjellig alvorlighetsgrad. Eksempelvis hodepine kan være stress, men det kan også være hjernesvust.... Stille sin egen eller andres diagnose uten legeutdanning er livsfarlig!