Jeg - en kikkerkjerring

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Ja da har man lite å gjøre altså. Men nå har det seg jo sånn at jeg glor rett på det aktuelle huset når jeg sitter her med pc'en (eller ser tv for den saks skyld) i tilegg til at vi også har kjøkkenvindu med kjøkkenbord under mot dette huset.

 

Det er et hus som ikke akkurat gjør pryd på nabolaget for å si det på den måten, og beboerne er av litt ymse typer. Helt til nylig har han som eier huset (eller husene - det er to store hus som henger sammen med noe som tidligere var butikk, nå "verksted"). Jeg aner ikke hvor mange leiligheter han leier ut, men nå er det uansett kaos i hvem som bor hvor, i mitt hode. For eiern har alltid bodd i hovedeetasjen på det ene huset. Jeg innbiller meg at i tillegg til leiligheten over er det en loftsleilighet (med bare to bittesmå vinduer *grøss*) og en leilighet i kjellern (hvor er disse vinduene - jeg ser bare ett).

 

Nå går plutselig eiern og ungene hans + thaidama ned i kjelleren. Han som bodde i kjelleren går inn i butikken (??) og de som bodde oppe går nå inn i hovedetasjen. Nye folk i 2. etg? Og alle sammen går ut og inn til hverandre til stadighet, men jeg tror ikke de er i familie (utenom kanskje de som nå bor i hovedetasje og 2. etg) for de i hovedetasjen snakker noe som minner om polsk/østeuropeisk og spilte "there is no god but allah" for full guffe i sommer. Han som eier det er rotnorsk, men altså med thaidame. Gutta i 2. etg ser ut som de kommer fra midtøsten eller noe.

 

Dette er i det nærmeste huset. I det borterste huset har jeg ikke "kontrollen" (haha!!) men der bor altså de som bodde i 2. etg på det nærmeste huset, før. Og de er så kompis med eiern at jeg nesten tror de er foreldrene hans.

 

Og nyskjerrigheten til kikkerkjerringa når jo nye høyder - det er rett før jeg må bort og banke på og spørre hvordan alt dette henger sammen. Hjelpe meg - hva blir det neste? Fortsetter det i denne tralten blir jeg borettslagsnazi når jeg blir gammel *eeeeek*

 

:oDDD

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Det hørtes innmari slitsomt ut å følge med sånn på naboene spør du meg men..

[wirre;o)]

du skulle vært naboen vår. Jeg bor sammen med en av to brødre som bor sammen. Hans samboer er også lang og lyshåret. Vi har tilsammen seks barn. To av dem er mine. Jeg har en jente på 2,5 og en babygutt på 3mnd. To av de fire barne som tilhører den "andre" familien, er jenter på 1 og 3. De to andre ¨barna er her annenhver helg og er større.

Jeg går ofte tur med hunden og da er det avogtil jeg har med seks barn, noen ganger fire. Andre ganger bare med hunden. Kan tro det blir glanet nokså bra når jeg kommer med en i vogn, ei på 1, ei på 2,5 og ei på litt over 3. Tett-i-tett.

Naboene har gitt opp forsøket på å holde rede på hvem som er hvems kone og hvem som er hvems barn ;o)

 

[Gjest]

Hehehe ... vi hadde noen slike der vi bodde før, og det er ikke snakk om å henge ut vinduet for å følge med, men at det er umulig å ikke legge merke til dem hele tiden.

Noen mennersker er av typen som stillferdig går inn og ut av huset sitt og som man aldri legger merke til om de hopper opp og ned i innkjørselen. Andre er av sorten som drar deg mot vinduet for å se hva i alle dager det er som skjer bare de åpner verandadøra.

 

Vi hadde også to hus der folk gikk ut og inn, noen ene dagen og noen andre dagen etter, i helgene kunne godt alle reke ut og inn om hverandre og sammen med hverandre.

Jeg klarte rett og slett aldri å forstå hvem som bodde i hvilket hus, hvem som var i familie og hvem som var venner som bare kom på besøk til alle døgnets tider. Og igjen, det er ikke snakk om å stå i vinduet og glo, men når politiet dukker opp med jevne mellomrom, det stadig står et nytt vrak i hagen som etter en uke blir avskiltet (politiet var der med tang ca annenhver uke!) for deretter å "forsvinne", og vennekretsen består av mørkkledde menn med motosykler som bråker maaaassssse (og man må såklart stå og ruse et kvarters tid før en kjører) så skal det ikke mye til for å få med seg ett og annet ;-)

 

 

Så vi er flere naboglanere, Yaddaline :-)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Haha, ja det er det jeg mener tingeling - jeg kikker jo ikke for å kikke liksom, men når jeg likevel sitter enten i sofaen eller ved kjøkkebordet så er det jo umulig å ikke legge merke til. Det er ikke lite aktivitet i huset heller, det renner jo folk ut og inn hele dagene også. Og både politi og barnevern har vært der flere ganger (antar det er barnevern når det kommer to damer sammen med en politimann på døra der samtidig som vi (som var ute og gikk tur og rundet hjørnet) så en gutt i 10årsalderen som "rømte" ut terrasseveien... Og vrak på parkeringsplassen - oh yes.

 

wirre - jeg hadde blitt sprø - haha! Neida, jeg følger ikke så med, og resten av nabogjengen vet jeg fint lite om, men dette huset er altså midt i synet både i stua og kjøkkenet mitt, for ikke snakke om på terrassen og i hagen...

 

[Himmel og hav]

Det er da enda noe å sitte og kikke på naboene, jeg sitter og kikker på hønene til naboen, jeg!

 

Der er det til gjengjeld plenty med drama: Hanen tror at han er sjefen, og har et svært godt øye til den lille brune med mamelukker, men hver gang han nærmer seg henne så kommer den største hvite løpende og jager han avgårde. Da tar han gjerne ut sin frustrasjon på noen av de andre damene, og jager dem rundt i hele hagen. Den lille svarte gjemmer seg alltid under en busk, og går helst ikke i nærheten av den store hvite, for da får hun bank. To av de hvite har det med å gå ut på veien, men da kommer hanefar og jager dem inn igjen, og nabolagets katter går i rinng utenom hele hønseflokken. Hørte jeg patetisk...?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Haha, himmel og hav - det er jo utelivets gleder i bondevariant er det ikke? Jeg hadde nok også glodd, men her er det lite med høner. I alle fall av den bokstavelige typen, *fnis*

[Gjest]

Jeg må si at jeg kjenner meg igjen!

 

Vi bor over veien ved noen bråkebøtter med 15 biler som de ruser natt og dag mens bikkja som de aldri går tur med bjeffer. Det er vanskelig å ikke se ut av vinduet med alt levenet for å si det sånn. Det alltid noe som skjer der borte. Og ganske ofte går han rundt i underbuksa utenfor huset så det er lett å legge merke til ham...

 

Kall meg gjerne en kikker!