Flytte hjem til mamma?

[Anonym bruker]

Jeg skal bli mamma for første gang snart, og er alene. Jeg må uansett flytte ut fra min egen leilighet. Jeg synes det er veldig vanskelig å finne seg leilighet som gravid, tenker det er lettere når jeg allerede har fått barnet. I tillegg blir det veldig dyrt de mnd før jeg får barnet (blir bedre når jeg får barnet pga trygd og støtte) Så foreslo mamma at kanskje jeg skal flytte hjem til henne og bo der et par-tre mnd. Ikke bare vil jeg kunne få avlastning og hjelp fra en "ekspert" men jeg vil også kunne legge meg opp litt penger så jeg vil ha litt ekstra å rutte med, og ikke minst spare opp så jeg har råd til depositum, mange steder er det jo på nesten 20000!

 

Vi har et greit forhold, vi er fryktelig like, så innimellom kan vi krangle, og da er det veldig vondt, men som oftest går det greit. Hun vil jo være på jobb på dagtid, så jeg vil jo uansett få alenetid. Det eneste dumme er at hun bor et godt stykke utefor byen, så jeg er redd for å bli ensom-siden vennene mine ikke kommer til å komme på besøk like ofte som de ville gjort om jeg hadde bodd nærmere byen.

 

Eller skal jeg ta det første og beste jeg klarer å få nå? Leve litt trangt økonomisk en stund da..... Hadde jo vært deilig å komme i orden, og ha ting klart... Også er det jo kanskje litt "nederlag" å flytte hjem til mamma? Er jo ti år siden sist! Flyttet ut når jeg var 15 (pga skole)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ikke flyttet hjem, men det er for at jeg føler det er et nederlag for meg.. Noen ganger må man jo, men jeg skjønner at du ikke har lyst!

Hadde nok heller prøvd å finne meg noe nå mens jeg fortsatt var i stand til å flytte og ordne, fremfor å vente til ungen kommer og SÅ flytte (blir jo tungt og vanskelig med en på "slep").

 

Vanskelig valg, men lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vilel flytte hjem til mamma om jeg var deg.

Når jeg fikk mitt første barn var jeg livredd når jeg var alene, jeg var redd for krybbedød, redd for at barnet skulle bli syk, jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, men jeg maktet ikke være alene med barnet

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig hvor godt det er å ha mamma når man er fersk mor. Jeg har leilighet og samboer, men du vil ikke tro hvor mye jeg var hos foreldrene mine den første tiden. Jeg tror det vil være positivt får deg å bo der den første tiden, venner hjelper deg ikke med bleieskift midt på natten uansett...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg bodde hjemme hos foreldrene mine. Gikk greit, bortsett fra at hun blandet seg litt. Så det ble litt småkrangling.

 

Men, jeg fikk aldri hjelp - fordi jeg ville ikke ha det. Det var min unge og jeg skulle klare det.

Skifte bleier på natten gjorde jeg, skifte bleier på dagen, gi mme (innimellom ville mamma og/eller pappa gi også fordi de syns det var koselig og det var greit ) ), jeg hadde han alltid inne hos meg om natten - uansett om jeg var syk eller ikke hadde fått sovet på flere døgn.

 

Javisst var det slitsomt å være alenemor, men det var mitt valg da jeg valgte å beholde. Selv om jeg bodde hjemme kunne jeg ikke og skulle ikke forvente at mamma og pappa skulle trå til med hjelp.

 

Men, det å spare opp penger er faktisk lurt! )

Håper det ordner seg for dere! =)

 

Lykke ti!

[Anonym bruker]

Jeg syns du gjør lurt i å flytte hjem for en periode.

Veldig lurt å tenke på at du sparer penger nå som du får enda en å ta vare på og depositum kan bli mye mer enn 20 000 kr.

 

Jeg måtte betale 42 000 kr i depositum på det siste stedet jeg leide. Det var 6 mnd husleie i depositum.

 

Også greit med hjelp og pass tilgjengelig. Om man vet å sette pris på det og ikke blir en nybakt monster mamma som tror alle prøver å ta ungen i fra deg.

Vanskelig å få gjort mye når man er alene med annsvaret. Bare det å få kommet i dusjen kan være vannskelig med en skrikende unge.

For ikke å snakke om greit å kunne få noen andre til å skifte en bleie av og til. Det blir veldig mange bleier de neste 3 årene.

 

Når du får en baby vil du se at veldig mange av de vennene du hadde før du fikk barn kommer mindere og mindere på besøk og du vil få ett helt annet fokus en dine veninner uten barn. å det at du bor litt utenfor sentrum vil nok ikke gjøre noe fra eller til.

Utnytt heller denne tiden til å bli kjent med andre med små barn på samme alder som deg og ungen.

Tenk fremover og legg en plan for fremtiden

 

Lykke til:o)

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort det.. 2-3mnd er jo ikke lenge.. Du får spart opp penger, litt hjelp i starten er jo bra...

 

Foreldrene mine bodde hjemme de 2første mnd i mitt liv, og tror de trivdes.. De bodde der for de ventet på at huset skulle bli bygget. Jeg husker jo selvsagt ikke noe av det, men hadde det ikke vondt hvertfall. Og det er ikke noe nederlag å bo hjemme en periode.. Hadde vært verre om du bodde der uten planer om å flytte videre.

[Anonym bruker]

Jeg blir og alenemor snart, har egen leilighet, men har lyst å flytte hjem til mamma og pappa etter fødselen. Er deres første barnebarn og vet de har veldig lyst til å hjelpe til med babyen, samt bli kjent den. Kommer til å bo hjemme mye første året. Koselig med litt hjelp:)