Gått ned i vekt?

[Småtorsk]

Så langt i svangerskapet har jeg vel gått opp helt OK, tror jeg. I uke ca. 28 veide jeg ca. 5-7 kilo mer en før jeg blei gravid. (Veide meg ikke i starten, så jeg veit ikke nøyaktig hvor mye.)

 

Var litt bekymra for at jeg gikk opp for lite da jeg spiste lite pga. kvalme i 2.tri, men har slått meg til ro med at det sikkert gikk bra. Var hverken mager eller tjukk før graviditeten, så jeg tåler både å gå ned og å legge på meg litt tror jeg.

 

Men nå slutten av uke 30 veide jeg meg igjen og det ser ut til at jeg har gått ned 1/2-1 kilo?! Jeg tar forebehold om at vekta kan ha vært litt unøyaktig, (veier meg selv, ikke hos legen) og veit jo at vekt kan variere litt gjennom døgnet. Men ungen har jo vokst siden sist, så selv om jeg har "stått stille" i vekt har jeg jo praktisk talt gått ned?

 

Noen som har erfart lignende? Er ikke veldig bekymra, ungen er aktiv og formen min er grei. Men man skal da ikke gå ned i vekt?

 

 

Har spist normalt, men appetiten er liten og jeg blir fort mett, så det kan hende jeg inntar litt få kalorier. Går stort sett i mager middag (mannen, som lager mat, slanker seg), og knekkebrød med smøreost og avokado. Tilskudd av yoghurt, juice og sjokolademelk.;-)

 

Så vektopptatte mange er her, virker dette sikkert som et teit skryteinnlegg. Men jeg mener det seriøst, jeg har ikke noe mål om å bli tynnere og det sunneste er da å legge på seg litt? Så jeg blir takknemmelig for svar.

[snuffe]

Jeg gikk ned et par kilo mellom to legekontroller rundt den tid. Ikke noe problem det, legen bare lurte på om jeg var kvalm e.l. igjen. Det er ikke noe farlig å komme ut av et svangerskap slankere enn man var til å begynne med (altså når vekta av unge og tilbehør forsvinner etter fødsel).

 

(Kiloene ramlet på igjen etter hvert da ødemene kom =)

[Expat]

Jeg er ved termin i dag og har gått opp "hele" 5 kg. Vuptidu.

 

Hos meg viser det seg at det skyldes sukkerintoleranse, dvs et forstadie til svangerskapsdiabetes! Det er ikke nok insulin til både meg og baby, dermed gjøres ikke glukosen i blodet mitt om til fett som kan lagres på meg. Barnet, imidlertid, lager også sitt eget insulin, så med de høye blodsukkerverdiene mine så lagrer hun ekstra fett og blir stor. Vuptidu igjen. Heldigvis ble det oppdaget så jeg har kunnet kontrollere dette mot slutten med mat!

 

For min egen del, så spiser jeg en hel avokado hver dag, med litt balsamico og olivenolje. Majones på alt pålegg der det kan passe. Tynne grovbrødskiver. Kjøtt og grønnsaker til middag. Poteter er kun mulig med fett og protein til. Har kuttet alt av hvit stivelse og sukker, da blir jeg ikke kvalm, svimmel og dårlig etter mat lenger. Jeg tåler frukt etter et måltid med protein og fett i, da spiser jeg tre per dag (banan teller som to!).

 

Om du har liknende symptomer, der du blir helt ødelagt en times tid etter et kakestykke etc, så snakk med legen om blodsukkeret ditt!

[h.hippo]

Mener å ha hørt at det er ganske vanlig å gå ned litt i vekt mot slutten.. Jeg gikk også ned et par kg her, sliter med halsbrann, og en følelse av at det er så innmari fullt der inne.. Og da spiser jeg jo ikke stort heller... Jordmor var ikke bekymret overhode, og det er ikke jeg heller... Husk at damene i Afrika stadig vekk føder, selv om de kanskje er kraftig underernærte.. Som de sier, babyene tar det de skal ha!

[Kongeørna]

Jeg gikk ned mye de første fire mnd i svangerskapet pga kvalme. Nå er jeg snart på startvekta igjen. Ingen fare her, babyen er estimert til 4,2 ved termin. Er 34 uker nå.

 

Spiser det jeg har lyst på, men er i aktivitet, og har en veldig slitsom jobb. Spiser ofte, ellers blir jeg kvalm. Det har antagelig gjort noe med min forbrenning, for i utgangspunktet legger jeg veldig lett på meg. Har hatt godt med overflødige kilo å ta av fra før.

 

Alt dette med vekt er så individuelt! Det blir jo feil hvis vi som ikke har lagt på oss så mye må unnskylde oss for det...

[Småtorsk]

Takk for beroligende ord, alle sammen! I utgangspunktet er jeg ikke egentlig bekymra for å veie for lite, jeg var normalvektig med litt reserver før graviditet så det går nok bra. Men det var det at jeg gikk ned som fikk meg til å stusse. Lurer litt på hvorfor, men det er vel bare det med dårlig apetitt og lite plass i magen!

 

Veldig interessant det med "nesten-diabetes". Spiser lite kake, men reagerer ikke spesielt på juice eller søtt, så det er vel ikke det.