Sykemeldt..og på randen til å bli psyk...

[Anonym bruker]

Jeg er 100% sykemeldt, enda jeg bare er 3 mnd på vei i svangerskapet. Formen min er iblant ganske ok, men de fleste dager er preget av kortere eller lengre perioder med kvalme, m/evt oppkast, og hodepine - alt fra moderate smerter til skikkelig migréne.

Hadde jeg hatt en jobb med fleksible arbeidstider, der jeg var unnværlig nok til å kunne jobbe deltid når det passet MEG, kunne jeg holdt ut dette. Men siden jeg er ansatt i en familiebarnehage der vi bare er 2 ansatte, og dermed er avhengige av at begge kan komme på jobb daglig, hele arbeidsdage .... så MÅ formen min bli forutsigbar før jeg kan friskemeldes. Og slik ting ser ut nå, så ser det langt ifra lovende ut. Tvert imot, så ser ikke formen min ut til å bli spesielt mye bedre, annet enn når jeg en og annen gang får et par dagers "opphold" der jeg føler meg tilnærmet helt frisk - før spyinga begynner på'n igjen!

 

Men nå begynner dette virkelig å gå på psyken løs. Jeg blir så trist, utmattet og deprimert, og føler meg så overflødig og ubrukelig når jeg går slik som dette, at jeg snart ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!

Jeg er ikke en person som er borte fra jobb med mindre det er HELT krise- hater å være borte fra jobb, og blir fort rastløs og får dårlig samvittighet når jeg MÅ være borte! Så dette er en situasjon som får meg til å føle meg nærmest verdiløs.. som om jeg bare går og suller halve døgnet, og ikke kan brukes til noe, bare fordi jeg ikke er frisk nok til å fungere optimalt!

 

Huff... vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget! Et hjertesukk fra meg, bare for å få det ut kanskje. Syns bare dette er trist og vondt...

[Anonym bruker]

Trykket litt feil i hovedinnlegget.. jeg er ca 4 mnd på vei, ikke 3 mnd..

 

HI

[Anonym bruker]

Kan du ikke gå på aktiv sykemelding? Flere gravide hos oss gjør dette. De kommer på jobb når de er i form, men vi har alltid inne vikar for dem slik at når de kommer går de på topp av resten av personalet.

[Anonym bruker]

Beklager, fikk visst ikke med i hovedinnlegget, men jeg ER aktivt sykemeldt. Men det begrenser seg både hvor mye jeg kan gjøre og hvor mye jeg orker... Og når det uansett er inne en vikar som gjør min jobb, føler jeg meg som sagt bare overflødig og "i veien" mye av tiden. Det er så lite (arbeids)miljø at man fort blir gående i bena på hverandre hvis det blir mange voksne, om du skjønner..

 

HI

["nøtteliten"]

Føler med deg. Jeg føler meg også helt ubrukelig og på nippet til å bli deprimert.

Er sykemeldt pga hyperemesis og er nå i uke 32. Var sykemeldt hele svangerskapet forrige gang også, så var jo forberedt på at det kunne skje igjen.

Men tross, begynner å bli skikkelig LEI av å ikke fungere. Og å henge over do å spy! (sutreklagesyte)

Jeg hadde håpet å kanskje kunne være aktiv sykemeldt slik at jeg kunne jobbe om jeg hadde en forholdsvis grei dag. Ville nok ha hjulpet på humøret iallefall. Men nå har vikaren flyttet inn på kontoret mitt og jeg har ingen plass å sitte. Kanskje like greit.....

 

 

 

Jaja, god bedring til deg iallefall, og håper du får et litt hyggeligere svangerskap framover.