Jeg klarer ikke å gråte...

[Anonym bruker]

Har akkurat blitt slutt med kjæresten (5 år sammen). Vi elsker hverandre fortsatt, men det er praktiske grunner til bruddet.

 

Problemet er at jeg klarer ikke å gråte (jeg er generelt dårlig til det). Jeg har det helt jævlig, og er livredd helt innerst inne, men er akkurat som før utad. Snakker ikke med noen om det. Føler meg bare urolig innvendig, litt "hyperaktiv" og "høy" på et eller annet, og gjør ellers helt vanlige ting. Har ikke problemer med å sove. Dette kan da umulig være bra. Det er jo ikke normalt!?

 

Det hjelper heller ikke å se triste filmer/lese bøker etc, eller dvs, jeg kan da gråte litt, sånn ca i fem-ti sekunder, og etter det er jeg helt som vanlig igjen.

 

Noen synspunkter, evt noen som også er dårlige på slikt?

[Gjest]

Si det. Jeg gråter ikke lett jeg heller, men når jeg virkelig trenger å gråte kommer det som rene syndefloden. Kanskje du trenger å gi deg selv et par dager med ro og ikke så mye annet å gjøre enn å kjenne etter på dine egne følelser? Type en helg på fjellet med noen gode bøker og varm kakao? Det pleier å være balsam for sjela her i gården i hvert fall.

[Anonym bruker]

Praktiske grunner til bruddet?

 

Kanskje du ikke elsker han så høyt likevel og at det er derfor du ikke gråter. Man kan være livredd for å bli alene, men likevel vite at det er bedre slik.

 

Tror bare ikke at to mennesker som elsker hverandre bryter på grunn av praktiske grunner. Jeg kunne hvertfall aldri gått fra faren til mine barn av den grunn.

[Anonym bruker]

Kan hende jeg ikke elsker ham så høyt som jeg tror, men tror egentlig ikke det.... Tror bare jeg skyver det fra meg og ikke klarer å ta det innover meg.

 

Nå skal det sies at det ikke er faren til mitt barn, og vi har heller aldri bodd sammen. Hadde nok vært annerledes da. Det er bla geografisk avstand der er snakk om her.