Dere som har mistet +/- uke 12

[Anonym bruker]

Hva gjør dere med fosteret?

Leste akkurat om ei som mistet, uke 13. Blødde først og mistet fosteret på do. Jeg er i uke 14 og leste akkurat her inne at fosteret er ca 11 cm da. Lar dere ungen ligge i do og trekker ned eller tar dere det opp? Hva gjør dere i såfall med det da?

Sikkert merkelig spm, men lurer litt på hvordan jeg selv hadde reagert i en slik situasjon. Hva gjør andre?

[Anonym bruker]

Jeg holdt det i hånda mi, men lot det gå ned i do. Angrer at jeg ikke gravla det i blomsterbedet og plantet en busk eller et tre der. Angret i samme sekund jeg trakk opp. Jeg blødde fælt og mistet i do.

Det var en veldig liten fostersekk, med et bittelite foster inni, og jeg gråt og gråt, og visste vel egentlig ikke hva som er normal reaksjon. Men det gikk i doen, ja.

 

Tenker derfor at havet ble "gravplassen". Og der er det jo mange som har havnet..

[Anonym bruker]

Det forsvant videre nedover i doen av seg selv, så kunne ikke gjøre noe annet enn å bare la det være... Var i uke 12, men det var en missed abortion(MA) som dagen før bestilt utskrapning kom ut av seg sjøl, ca 5-6 uker gammelt.

 

Har mistet 2 (uke 5 og 12), og føler ikke noe savn etter å ha et sted å gå til når jeg ikke var så langt på vei. Har født ett barn i ettertid og er 24 uker på vei med neste. De første to er ikke i tankene mine nå som jeg har blitt mamma.

[Spinella]

Jeg var i uke 10 da jeg mistet, og det var en helt grusom opplevelse. Det var farsdag, så jeg var på besøk hos pappa og ikke engang i mitt eget hus. Jeg satt på do, og så nøs jeg og da kom alt ut. Jeg tror man blir litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket, ihvertfall føltes det slik for meg. Jeg gikk inn i en slags sjokktilstand. Bøyde meg ned og plukket det opp, jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje for å få bekreftet at det faktisk hadde vært noe inni meg, at jeg ikke bare hadde innbilt meg det hele, så på det og så skyllte jeg det ned mens jeg gråt og gråt og gråt.