Forsiktig 3-åring

[Eddav]

Gutten min er så sjenert og forsiktig av seg at jeg får vondt av ham. Hjemme i trygge omgivelser og med folk han kjenner godt, er han overhodet ikke sjenert. I større forsamlinger og når vi treffer nye folk kan han virke nesten "fiendtlig" og litt sur, men jeg tror det er en maske han tar på seg, en slags reaksjon på at han synes det er skummelt.

 

Flere med forsiktige barn? Synes det er litt vanskelig å takle noen ganger. Prøver jo å ta ham med i nye situasjoner og treffer andre med barn slik at han skal bli vant med det, men slitsomt når det bare blir til at han blir "sur" og vil sitte på fanget.

[fikk3flottesønner]

Ikke vaer redd for denne adferden. Heldigvis viser han god tilknytning ved aa sette seg paa mammas trygge fang. Han vil komme ut av skallet sitt naar han selv foler seg trygg. Dersom dere presser han, vil han bare bli mer "klengete".

Jeg har 3 sonner, med alle ulik adferd i nye situasjoner. Noen barn trenger litt ekstra tid for aa sensitivisere seg til det nye. I den tiden er det viktig at mamma eller pappa er rolige, trygge og tilstede.

Lykke til !

[Eddav]

Takk for svar. Helt enig i at vi ikke må presse ham.

[Mille**]

Jeg har hatt et veldig forsikt barn, så forsiktig at vi mistenkte selektiv mutisme i fjor høst. Etter å ha lest mye om emnet tok jeg tak i problemet og fulgte mange av de tipsene jeg leste om. Det enkleste og beste tipset var å få ungen til å glemme seg, glemme at hun var redd og usikker og ikke torde prate med fremmede/folk hun ikke kjente godt. Det gjorde jeg ved å tulle masse, tøyse og spøke om alt mulig, ble ekspert på å tøyse kan du si. Andre (barnehagepersonell f.eks) fulgte mine råd om å tøyse og tulle, og nå er hun "lederen" i gjengen i barnehagen, hun er en sangfugl, hun er en sjarmerende tullejente og hun kan snakke hull i hodet på de fleste. ;o)

 

Det er riktig at man ikke skal presse ungen, men samtidig er det viktig å ikke bygge opp under "frykten". En balansegang det der.

 

Masse lykke til! )