Solunger aug-07 og april-09 Skrevet 17. september 2009 #1 Skrevet 17. september 2009 Hvis noen har gode oppdrager-tips så taes disse imot med stor takk!!! Vår eldste gutt har fra første dag vært en krevende og bestemt unge. Det har gått ganske greit å bli storebror, lillebror er morsom og god å kose med, men det er klart at han blir litt frustert av å ikke få full oppmerksomhet. Heldigvis har dette gått utover oss voksne, og han har blitt mer og mer vant til det. Nå som selvstendighetstrangen har vokst til uante høyder er det konflikter hele tida. Alle daglige gjøremål skal det protesteres på. Bleier må skiftes med tvang, han skal ikke spise. Han hører ikke etter hva vi sier, alt besvares med risting på hodet selv om det er noe positivt... Han har begynt å skjønne at han kan drøye tida om kvelden. Jeg forsøker å bevare fatningen, men ikke alltid så lett å gjøre de riktige tingene nå som dette er en konstant kamp. Pappa'n er ganske opptatt ute om dagen, men de gangene han trår til er det samme resultat. Jeg prøver å være konsekvent, har jeg sagt nei gir jeg ikke etter. Alternativet er å late som jeg ikke ser det som skjer, for noen ganger trenger lillebror sitt også. Gutten er i utgangspunktet veldig sosial og blid, vet godt forskjell på riktig og galt. Det er synd at denne striheta hans overskygger hverdagen.
Trouble Skrevet 18. september 2009 #2 Skrevet 18. september 2009 Ikke alltid like enkle disse små Når han begynner å trasse så kan du jo prøve å sette deg ned på huk, telle rolig og lavt til ti til han...så skal du se han glemmer å trasse Viktig å forklare rolig å hvorfor /hvorfor ikke, og gjøre det i samme høyde som han befinner seg i Funker fint her i gården (snappet tipset opp på ett program på tv for en liten stund siden).
Solunger aug-07 og april-09 Skrevet 20. september 2009 Forfatter #3 Skrevet 20. september 2009 Jeg er nok ikke så flink med det å komme ned på hans nivå... Prøver å forklare for han, men han "stenger" øra og nekter å høre etter, så må nok gjøre det annerledes ja! Gir han nok litt for mange valg...har vent meg til å si; skal du komme å spise? Istedet for å si at nå er det mat, nå skal vi kle på oss osv.
white lady Skrevet 20. september 2009 #4 Skrevet 20. september 2009 Sånn er den lille sjefen i huset her også, trassig og viljesterk. Skjønner ikke hvor han har det fra...men vi har begynt med time-out etter å ha sett utallige nanny programmer, og det ser ut til å virke. Han er stor nok til å forstå det ihvertfall.
Lillegutt blir storebror :-) Skrevet 20. september 2009 #5 Skrevet 20. september 2009 Hei, har mye av det samme her. Det som fungerer best her er å gi han alternativ når vi skal gjøre noe. Når han ikke vil bytte bleie, viser jeg han to typer bleier, så kan han velge hvilken han vil ha på. Etter jeg begynte med dette krangler vi sjelden om akkurat det... Når han ikke vil ha på sokker, får han selv velge sokker i skuffen. Når han ikke vil jeg skal å ut av rommet for at han skal sove spør jeg; skal jeg la døra være åpen eller igjen? Når han ikke vil pusse tennene spør jeg; skal du pusse først eller mamma først? Og sånn går dagene ;-) Jeg gir han mange valg som for meg er likegyldig, ja bortsett at jeg risikerer at han kommer i barnehagen med sokker som ikke matcher buksen :-) Når han stadig vekk får slike valgalternativer slipper jeg veldig mange diskusjoner/konflikter. Når det er sagt dukker det jo stadig opp nye diskusjoner/konflikter, men jeg får avverget mange!
Solunger aug-07 og april-09 Skrevet 1. oktober 2009 Forfatter #6 Skrevet 1. oktober 2009 Takk for flere tips! Ser ut som det hjelper å være mer tydelig. F.eks får han valget om han skal legge seg eller om han vil spise først: Vil jo ikke legge seg, så da blir han villig med på kjøkkenet for å spise. Så har jeg også fått forberedt han på at han snart skal legge seg. Prøver å være i forkant å sier at nå skal vi snart dra i barnehagen, ut i bilen, skal skifte bæsjebleia når du er ferdig Virker som det hjelper. Meeen noen dager er fortsatt alt helt vrangt Har ikke prøvd oss på timeout, føler han er litt liten enda for minuttstyret. Men hender vi plasserer han i en stol eller på rommet sitt, også må han bli der til han har sluttet å grine. Er vi bestemt nok så roer han seg ned. Sier at Mamma får vondt i øra av å høre på "grinestemmen" og at vi kan prate sammen da han har sluttet å grine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå