Anonym bruker Skrevet 17. september 2009 #1 Skrevet 17. september 2009 Jeg befinner meg i en boble av beslutningsvegring og har levd slik i flere år. Mitt ekteskap er ikke som det burde være, og vi har et dårlig forhold mesteparten av tiden. I perioder klarer vi ikke engang å være venner og vi lever hver vårt liv. Samtidig skremmer det meg veldig å leve uten han, og ikke minst at ungene skal oppleve et samlivsbrudd. Det er en stor beslutning, og hvordan vet man at grensen er nådd?
moota m storebror&lillebror Skrevet 17. september 2009 #2 Skrevet 17. september 2009 Jeg var også sammen med en der verken barna eller jeg hadde det godt. Vi levde hvert vårt liv, jeg trivdes ikke. Men jeg var redd for å gå, redd for å ikke klare meg. En mandag var det bare nok! Han jobber borte og mens han var borte den uka så ordnet jeg alt jeg kunne. Så gikk jeg på torsdagen når han kom hjem. Nå er det 4 mnd siden, og ting går ganske greit, selv om det er trangt økonomisk. Både barna og jeg har det bedre og vi klarer oss selv. Lykke til! =)
Anonym bruker Skrevet 17. september 2009 #3 Skrevet 17. september 2009 Vanskelig og omfattende spørsmål, men mitt råd er at du begynner "i den andre enden". Du bør finne ut hva slags liv du ønsker å leve. Hva skal til for at du har det bra? Hva slags elementer trenger du for å trives og yte ditt beste? For husk; når du har det bra, har barna dine det bra. Når du mistrives, går det til de grader utover barna dine. Når du har klart å nøste litt i dette, må du finne ut hvor gapene er. Hvordan ser "ønskelivet" ditt ut i forhold til det livet du lever i dag. Og så kan du gjerne ta en runde med mannen din, hvor du sier at "for at jeg skal ha det bra, må jeg ha det sånn og sånn og slik. Hvordan ser du på det - er dette noe du også har lyst til osv.". Dette kan ta lang tid, men det kan også være en forholdsvis kjapp prosess. Jeg mener; om du f.eks. blir trakassert og ikke orker mer av det, er det jo bare å bestemme seg for at det orker du ikke lenger. Dersom du ønsker deg flere hytteturer og familieselskaper, er dette ønsket like viktig, men kanskje ikke så akutt. Uansett er det viktig å være bevisst på HVORFOR man tar de valgene man tar - enten om man velger å bli, eller gå. Lykke til videre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå