Hvor mye frihet trenger en mann?

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig lei av å sitte hjemme alene og ta mesteparten av ansvaret for barn og hjem alene. Han jeg er gift med har en hobby som gjør at han er gjerne er borte 1-3 kvelder i uken (noen også i helgene). I tillegg trener han av og til, men da er han bare borte ca 2 timer av gangen. Når han endelig er hjemme har han div prosjekter og klarer aldri å sitte i sofaen og prate. Jeg føler meg veldig alene og gissel i eget hus, kommer meg jo ingen steder etter ungene er lagt. Har hatt det sånn lenge (ca 5 år) og skulle ønske jeg hadde en mann som var litt mer tilstede. Hver gang jeg tar opp diskusjonen ender det med en krangel og jeg vet ikke hvor lenge dette kan fortsette. Hvis jeg ber han velge vet jeg at han ville blitt ulykkelig hvis han måtte gi opp sin hobby da det betyr mye for han. Frykter tanken på å bli gammel med en jeg ikke kan snakke med.

[soleia]

Hei!

Høyres ikkje kjekt ut det der, er forundra over alle menn som ikkje ser at dei og må ta sin del i heimen slik at mor får kome seg litt ut. No trur eg ikkje du skal ha så store forventningar til at mannen din skal sitte i sofaen og prate, det er ikkje heilt ei mannegreie har eg funne ut. Dei gjer ikkje slikt med kompisar heller, dei må liksom gjere noko saman i staden. Er det ting/arbeid i heimen de kan gjere i lag? Litt slik felles dugnadsarbeid er mykje hyggelegare enn å stulle på kvar sin kant. Kanskje du kan vise interesse el hjelpe til med noko han styrer med heime, og så kan du be om hjelp til noko anna de kan gjere saman. Men synes det viktigaste er å få til å samlast til nokon felles måltid, minst eitt om dagen. Det var rådet me fekk frå presten då me gifta oss, og trur det ligg noko der.

 

Når det er sagt, så skal du kunne forvente å få sleppe ut av heimen til dine ting og av og til. Om de set dykk ned og ser på veka dykkar, så skal det godt gjerast for han å forsvare at han skal vere vekke på hobby og trening kveld etter kveld, medan du ikkje skal få vere med på på dei tinga du har lyst til. Om du feks seier du har avtalt eit veninnetreff, vil ha faste treningstider, eller feks vil melde deg på eit kurs dei og dei kveldane, så må han gje avkall på noko av sitt. Om han prioriterer å halde på med hobbyen sin tre kveldar i veka, vel, så får han heller velje vekk trening. Poenget er, presenter konkrete planar og evt tidspkt (kan jo avtale kva som passar best) for det du vil ut på, i staden for å seie generellt at du vil meir ut, då vert det vanskelegare for han å seie nei.

Du kan ikkje ha det slik at du er fange i din eigen heim medan han flaksar rundt på alt han vil.

 

[Gjest]

Ikke diskuter i den forstand at du klager på "egentiden" hans. Si ifra til ham at du skal gjøre ditten og datten og at han derfor må være hjemme med barna da og da. Ikke be om lov, for det trenger du jo ikke med en mann som regner egentid som en selvfølge.

[Anonym bruker]

menn har det med å ta for gitt at d eskal få sysle med sine interesser, for ellers kan det jo hend eat han kjeder seg eller føler seg innestengt.

 

og vi (drar ikke alle under en kam) damer har en tendens til å ta på seg hovedansvaret for hus og barn, for hvem ellers skal gjøre det.

 

blir forbannet over hvor egoistiske menn kan være. mange skulle pinade ikke ha fått barn før de hadde blitt voksen selv!

[Anonym bruker]

Har ikke noe bedre råd enn det som allerede er gitt. Krev egentid selv. Uten å klage på hans egentid, bare si at du trenger det..

 

Jeg inngikk en avtale med mannen min før vi fikk barn.. Jeg sa at hvis han ønsket barn med meg, måtte han dra halve lasset hjemme. Og det gjør han. I huset er jeg naturlig mest aktiv, mens han måker snø, klipper plen og stablert ved.

Når det kommer til ungene samarbeider vi og fordeler ganske likt når det gjelder stell og frakting til og fra. Han er like gjerne hjemme på kvelden sånn som meg. Resultatet er at ungene er også veldig knyttet til far, og det er godt. de har to foreldre de kan forholde seg til hele tiden.

 

Uten at det hjelper deg, så tror jeg folk må bli flinkere å komme med forventinger og ønsker for barnas oppvekst / og "drift" av hjem før man velger å bli gravid (for de som er det planlagt). Ikke bare tro at det ordner seg automatisk.

[Anonym bruker]

Min mann har også en hobby, men det innebærer som regel bare 1 kveld i uka og 5-6 helger i sesongen. I tillegg er det jo guttas hyttetur, guttas julebord og divers annet. Han har sagt at han i tillegg ønsker å starte med bridge, men da satte jeg ned foten. Synes det er viktig at vi har noe mer til felles enn å sitte å glo på tv.

 

Han tar det jo åpenbart som en selvfølge at du sitter hjemme og holder fortet. Men jeg sier ikke at han ikke setter pris på det. Det ville være mer enkelt om du også fant deg en fritidssyssel, som feks trening. Dette bør skje på faste dager slik at det blir forutsigbart. I tillegg så hadde det sikkert vært en idè å diskutere forholdet. Jeg og mannen har pc-frie aftener hvor vi ser en bra film, drikker vin og koser oss. Dette kan vi gjerne gjøre midt i uka også. Fredager er feks hellige.

 

Skjønner godt du sliter, jeg hadde også blitt veldig trist. Min er heldigvis en sofasliter, så vi får pratet masse. Men hadde han hatt så vanskeligheter med å sitte rolig som din, hadde jeg nok satt inn krav om å sette opp en timeplan/ukeplan/månedsplan. Fyll inn hans hobby, dager for trening, dager for vedlikehold/prosjekter i huset, dager for kos og samvær.

 

Har du ikke noen venninner som du feks kan opprette en syklubb sammen med? Vinkludd, slarveklubb? Du bør jo også kunne få noen til å ta turen til deg når ungene har lagt seg, hvis mulig da.

[Anonym bruker]

Menn og kvinner trenger like mye frihet. Ingen mann trenger mer frihet i forholdet enn kvinnen. Da har de feil fokus.

[Anonym bruker]

gode råd av anonym over...

 

du må jo nesten bare forklare for han at du trenger tid for deg selv og, ikke minst at du ønsker at dere kan være sammen som voksne og. man har jo behov for å være sammen og få pratet med partneren sin. ellers er det jo ikke et kjærlighetsforhold, hvis man kan være så klissete i formuleringen.

 

jeg vet at jeg har funnet meg i at hus og hovedansvaret for barna er min jobb, mens han er den som som forsørger oss. men når han er ferdig på jobb, så deler vi på lik linje ansvaret for matlaging og stell av barna.

I helgene er vi totalt likestilt når det kommer til egentid og stell av barna. funker greit, men så er uteliv grådig nedprioritert...

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine og utfyllende tilbakemeldinger - dere er så snille. Det med å begynne å trene eller finne andre aktiviteter har jeg tenkt litt på, men synes det vil gå veldig utover ungene. Blir ikke så mye familieliv igjen hvis jeg også skal ha egentid. Dillemmaet er at hans hobby krever at han er med 100%.