Mista følelser..vil ikke det :-(

[Anonym bruker]

For en liten tid tilbake fortalte samboeren min at han hadde mista følelsene for meg. Jeg syns vi hadde hatt det veldig bra, så jeg ba han kjenne etter litt til, over en periode.

 

Vi dro på en tur alene bare vi to. Da vi dro hjem fra den turen følte han ikke no annerledes. Det holdt jo på en stund, men nå brått har han plutselig fått tilbake følelsene.

 

Men den usikkerheten han ga meg over lengre tid med usikre følelser fra hans side, gjorde at jeg trakk meg veldig mye tilbake, og turte ikke lenger og håpe og være forelska.

 

Problemet nå er at jeg trakk meg såpass mye tilbake at jeg nå har mista følelsene for han. Jeg vil absolutt ikke det, for han er den beste samboer man kan tenke seg! I mine øyne har han alt. Men følelsene er vekk, men jeg vil ha dem tilbake! :s

 

Noen som har noen kloke råd å komme med? :/

[Anonym bruker]

Det er slett ikke rart at hans usikkerhet har smittet over på deg, og at hans utsagn om at følelsene er borte gjør deg tilbaketrukken - det er jo en refleks man kanskje iverksetter for å beskytte seg sjøl. Men det er klart at romatnikken dør litt for hver gang dette skjer.

 

Dere trenger å zoome inn på hverandre i en langvarig periode nå. Dere trenger kanskje å finne felles aktiviteter, felles mål, bekrefte hverandre positivt, bruke tid på viktige samtaler og verdivurderinger. Bruk også masse tid på å tøyse og le, på å elske, kysse og kose! Ta deg på tak, om det er så at du ikke egentlig har noen impuls til å klemme han - gjør det til en vane. Stå i entreen når han kommer hjem, og annonser at nå kommer velkomstkysset!

 

Kanskje dere trenger en tredjeperson med der i prosessen, en gestaltterapeut, familievernkontor el lign?

 

Se på det som et felles prosjekt: "Hvordan bygge tillit, romantikk og trygghet i et varig forhold" eller noe sånt. Hovedsaken er jo at du fortsatt vil, at du faktisk setter pris på mannen og har tro på forholdet. Viljen er en sterk maskin, og alle følelser er sikkert ikke borte - du beskriver han jo som "den beste man kan tenke seg!" Det er sterke ord, og bygger sannsynligvis ikke bare på fornuften, vel? det høres ut som at det ligger følelser på bunnen der....

 

Dessuten: man ser det man vil se. Man kan ikke endre sine medmennesker, men man kan endre sin egen innstilling til dem. Hvis du bestemmer deg for å bare "se" vakre og fine ting med mannen din, bestemmer deg for å skryte av noe han gjør i dag, bestemmer deg for ikke å si noe negativt eller furtent i 24 hele timer, bestemmer deg for å leite etter noe annet enn du vanligvis ser... det kan funke.

 

Jeg har gjort det. Du kan bli kjempeforelska igjen. Og du kan komme til å se helt nye, vakre ting du aldri har lagt merke til før...! (For min egen del, jeg så plutselig: at mannen min hadde et aldeles ømt og spesielt uttrykk i ansikten når han sang godnattsang for den yngste. SMELT.... Og at han svettet og strevde når han gjorde noe arbeid i heimen. At han virkelig anstrengte seg for familien. Er det romantisk at en mann klipper plenen? ikke i seg sjøl. Men husk at han gjør alt han gjør for deg og dere...)

 

 

Lykke til. Bruk tankens kraft. Du er uansett heldig, dere har hverandre og han elsker deg, og du har en sterk motivasjon... Mannen min greide ikke å gjøre dette da krisa traff oss...så reiste han. Men hadde han greid det, hadde vi fortsatt vært sammen nå. SNUFS!