Han er så aktiv! (2,5 år)

[Anonym bruker]

Gutten vår er 2,5 år, og jeg sliter litt med aktivitetsnivået hans. En typisk dag ute: Vi går ut på lekeplassen rett ved her vi bor. Der er det masse apparater, sandkasse osv. og burde være paradis for en gutt med aktivitetsnivået på topp. Han leker en liten stund, sklir et par ganger, husker litt, og så setter han av gårde bortover veien. Han vet veeeldig godt at han ikke får lov, men han bare løper. Jeg kan hente han inn og bære han tilbake mange ganger, men han er like rask til å løpe avgårde neste gang allikevel.

Hvis vi er ute og går tur, er han på samme måten. Stikker av så fort han ser sitt snitt. Skal ikke gå der vi går, og bryr seg ingenting om han skulle komme bort ifra oss. (jeg har fulgt etter han en gang, gjemt meg bak trær bortetter veien, men han ser seg ikke tilbake engang)

I butikker er det nesten håpløst å ha han med. Han skal ta på alt. Klarer ikke vente hvis vi står i kø. Jeg blir så sliten av dette!!

Søstra hans er helt motsatt, rolig jente som hører etter hva mamma og pappa sier. De har blitt oppdratt likt. Hva skal vi gjøre? Andre her med aktive 2-3 åringer?

[Anonym bruker]

Gi klar beskjed om at dersom han stikker avgårde fra lekeplassen så går dere rett inn. Når han så prøver seg og stikker avgårde går dere rett inn. Tipper det ikke tar lange tiden før han synes det er såpass kipt at han heller vil holde seg på lekeplassen. Samme strategi når dere er på tur.

 

I butikken kan du kanskje inkludere han litt i handleturen. Si hva dere trenger, så kan han hente de tingene å legge dem i kurven. Masse ros når han er flink. Kanskje gjøre en avtale om at dersom han er snill får han en yoghurt el. når dere er ferdig i butikken. Dersom oppførselen ikke er ok, advar "om du gjør det en gang til blir det ingen yoghurt.

 

Vi har i allefall hatt veldig god erfaring med denne metoden. Har en meget aktiv gutt på to år, men han er stortsett veldig flink til å høre etter når han får beskjed.

[Anonym bruker]

Vår gutt er nå over 3 år, men vi har hatt samme problemet som deg. Jeg orket til slutt nesten ikke å ta ham med ut. Men så fant vi ut at veldig klare beskjeder før vi gikk hjalp. Han hadde jo alltid lyst til å være med. Da satte vi ham på benken i gangen der vi tar på skoene. Jeg eller mannen satte oss på huk, så vi kom ned på hans nivå. Så sa vi for eksempel: "Nå skal vi i butikken. Du kan få ha en liten vogn (som han ELSKER å gå med) hvis du går på siden av oss. Begynner du å løpe, må vi sette deg i den store vognen." Vi fikk også han til å bekrefte at han hadde forstått.

 

Når vi skulle ut å leke, gjorde vi det på samme måte:"Du må være nær mamma og pappa, og høre på hva vi sier. Ellers må vi bare gå inn igjen" Dersom han ikke hørte måtte vi gjøre alvor av å gå inn. Ikke i sinne, men stille og rolig si at det var avtalen vi hadde. Når vi gikk på tur, likte han å løpe i forveien. Da fikk han beskjed om at han kunne løpe, men måtte stoppe f.eks ved det blå skiltet å vente på oss. Her ble han VELDIG flink, og dette fungerte så fint på turene våres. Og en ting til: Kjempeviktig med skryt når de har klart det!!!

 

Dette er bare noe vi har sett fungerer for oss. Vår gutt trenger klare, enkle beskjeder, noe vi føler gjør ham veldig trygg. Nå som han er blitt større, har han roet seg endel, og er veldig fornuftig og hører på oss.

 

Lykke til!